Lederlønningene fortsetter å øke. Topplederne i norsk bedrifter hadde i fjor en lønnsvekst på 8,2 prosent. Til sammenligning hadde vanlige lønnsmottakere en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,5 prosent i 2002. Men en vekst på 8,2 prosent er betraktelig mindre enn veksten de siste årene. Fra 1997 til 2000 økte topplederlønningene i de største bedriftene i gjennomsnitt med over 15 prosent.

Det er 500 ledere i bedrifter med over 250 ansatte som drar opp lønnsveksten. Det viser rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som ble offentliggjort i går. Ledere i bedrifter med under 250 ansatte hadde en lønnsvekst i fjor på linje med vanlige lønnstakere.

TBU har målt lederlønningene siden midten av 1990-tallet. Siden TBU begynte å utarbeide statistikken, har lederlønningene i de minste bedriftene økt med 53 prosent. I de største bedriftene har lederlønningene økt med 128 prosent. For en gjennomsnittlig lønnstaker har lønnsveksten i samme periode vært på 40 prosent.

Utvalget, som er ledet av direktør for Statistisk sentralbyrå, Svein Longva, har også studert spesielt de 120 best betalte bedriftslederne i Norge. I 2001 var denne gruppen de suverene lønnsvinnerne. De hadde en lønnsvekst på 21,9 prosent. I 2002 hadde denne gruppa en lønnsvekst på 7,3 prosent, 1,8 prosentpoeng over gjennomsnittet.

Men målt i kroner har gapet mellom ledernes lønninger og vanlige folk bare økt. Med en årsinntekt på 1,5 millioner kroner vil en lønnsvekst på 7,3 prosent gi 110.000 kroner i økt lønn, mens en gjennomsnittlig lønnsmottaker hadde en lønnsvekst på 15.600 kroner i 2002 og endte opp med en årslønn på 299.000 kroner.

TBU bygger sine tall på Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver, og opplysninger i aksjeselskapenes årsregnskaper levert til Brønnøysundsregisteret. Ledere i denne sammenheng er personer med tittel administrerende direktør eller daglig leder i selskap med mer enn 25 ansatte. Til sammen omfatter statistikken 8822 personer.

Gjennomslag for NHO

? NHO har gjentatte ganger sagt at moderasjon må gjelde alle. Nå ser vi at denne tanken for alvor er i ferd med å få gjennomslag, sier Finn Bergesen jr. i en kommentar til de nye lederlønnstallene.

? Dette er et skritt i riktig retning, sier LO-leder Gerd Liv Valla. Hun understreker imidlertid at lønnsutviklingen for toppledere fortsatt er for høy, og at det er behov for å følge lederlønningene nøye også framover.

? Vi forventer at når tallene for lederlønnsutviklingen i 2003 foreligger, så viser de at lederne er kommet på nivå med arbeidslivet for øvrig, sier LO-lederen.

? Vi er på god vei, men lederne i super-divisjonen får ikke lov å melde seg ut. Deres lønnsutvikling er ikke bare umusikalsk, den fører også til at alle topplederne kan få et dårlig omdømme lønnsmessig. Dette er urettferdig for topplederne i de mindre bedriftene, som i snitt ikke har bevilget seg selv større økninger i prosent enn den de har gitt til sine egne ansatte, sier YS-leder Randi Bjørgen i en kommentar til lederlønnstallene.

Mareritt

De siste årene har lederlønnstallene vært et mareritt for NHO-ledelsen. Tallene har kommet i midten av mars, akkurat samtidig med oppstarten av lønnsoppgjøret. Tallene har gjort det vanskelig å argumentere for at arbeidstakerne skal vise moderasjon, ettersom lederne ikke har gjort det.

NHO har kunnet vedta at moderasjon også skal omfatte ledere, men organisasjonen har ikke hatt noen innflytelse inn i styrerommene. Ved lønnsoppgjøret i 2000 gikk toppledertilleggene for andre år på rad opp i over 15 prosent. Dette ble sett på som den direkte foranledningen til at et anbefalt forslag i tarifforhandlingene ble stemt ned, og store deler av LO gikk til en streik som varte i over en uke.

Fra LOs side har klager på lederlønningene vært en gjennomgangsmelodi, og kontroll over lederlønningene har fra fagorganisasjonens side blitt sett på som en forutsetning for et inntektspolitisk samarbeid ved årets oppgjør.

I forrige uke vakte det oppsikt da det ble kjent at konsernsjef Eivind Reiten i Norsk Hydro hadde økt lønna med 550.000 kroner i fjor, fra 3,65 millioner kroner til 4,3 millioner. Konsernsjef Olaf Fjell i Statoil har en inntekt på 3,5 millioner kroner og ligger an til å få en bonus på rundt én million kroner for fjorårets innsats.

Lederlønningene fortsetter å øke. Topplederne i norsk bedrifter hadde i fjor en lønnsvekst på 8,2 prosent. Til sammenligning hadde vanlige lønnsmottakere en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,5 prosent i 2002. Men en vekst på 8,2 prosent er betraktelig mindre enn veksten de siste årene. Fra 1997 til 2000 økte topplederlønningene i de største bedriftene i gjennomsnitt med over 15 prosent.

Det er 500 ledere i bedrifter med over 250 ansatte som drar opp lønnsveksten. Det viser rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som ble offentliggjort i går. Ledere i bedrifter med under 250 ansatte hadde en lønnsvekst i fjor på linje med vanlige lønnstakere.

TBU har målt lederlønningene siden midten av 1990-tallet. Siden TBU begynte å utarbeide statistikken, har lederlønningene i de minste bedriftene økt med 53 prosent. I de største bedriftene har lederlønningene økt med 128 prosent. For en gjennomsnittlig lønnstaker har lønnsveksten i samme periode vært på 40 prosent.

Utvalget, som er ledet av direktør for Statistisk sentralbyrå, Svein Longva, har også studert spesielt de 120 best betalte bedriftslederne i Norge. I 2001 var denne gruppen de suverene lønnsvinnerne. De hadde en lønnsvekst på 21,9 prosent. I 2002 hadde denne gruppa en lønnsvekst på 7,3 prosent, 1,8 prosentpoeng over gjennomsnittet.

Men målt i kroner har gapet mellom ledernes lønninger og vanlige folk bare økt. Med en årsinntekt på 1,5 millioner kroner vil en lønnsvekst på 7,3 prosent gi 110.000 kroner i økt lønn, mens en gjennomsnittlig lønnsmottaker hadde en lønnsvekst på 15.600 kroner i 2002 og endte opp med en årslønn på 299.000 kroner.

TBU bygger sine tall på Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver, og opplysninger i aksjeselskapenes årsregnskaper levert til Brønnøysundsregisteret. Ledere i denne sammenheng er personer med tittel administrerende direktør eller daglig leder i selskap med mer enn 25 ansatte. Til sammen omfatter statistikken 8822 personer.

Gjennomslag for NHO
? NHO har gjentatte ganger sagt at moderasjon må gjelde alle. Nå ser vi at denne tanken for alvor er i ferd med å få gjennomslag, sier Finn Bergesen jr. i en kommentar til de nye lederlønnstallene.

? Dette er et skritt i riktig retning, sier LO-leder Gerd Liv Valla. Hun understreker imidlertid at lønnsutviklingen for toppledere fortsatt er for høy, og at det er behov for å følge lederlønningene nøye også framover.

? Vi forventer at når tallene for lederlønnsutviklingen i 2003 foreligger, så viser de at lederne er kommet på nivå med arbeidslivet for øvrig, sier LO-lederen.

? Vi er på god vei, men lederne i super-divisjonen får ikke lov å melde seg ut. Deres lønnsutvikling er ikke bare umusikalsk, den fører også til at alle topplederne kan få et dårlig omdømme lønnsmessig. Dette er urettferdig for topplederne i de mindre bedriftene, som i snitt ikke har bevilget seg selv større økninger i prosent enn den de har gitt til sine egne ansatte, sier YS-leder Randi Bjørgen i en kommentar til lederlønnstallene.

Mareritt
De siste årene har lederlønnstallene vært et mareritt for NHO-ledelsen. Tallene har kommet i midten av mars, akkurat samtidig med oppstarten av lønnsoppgjøret. Tallene har gjort det vanskelig å argumentere for at arbeidstakerne skal vise moderasjon, ettersom lederne ikke har gjort det.

NHO har kunnet vedta at moderasjon også skal omfatte ledere, men organisasjonen har ikke hatt noen innflytelse inn i styrerommene. Ved lønnsoppgjøret i 2000 gikk toppledertilleggene for andre år på rad opp i over 15 prosent. Dette ble sett på som den direkte foranledningen til at et anbefalt forslag i tarifforhandlingene ble stemt ned, og store deler av LO gikk til en streik som varte i over en uke.

Fra LOs side har klager på lederlønningene vært en gjennomgangsmelodi, og kontroll over lederlønningene har fra fagorganisasjonens side blitt sett på som en forutsetning for et inntektspolitisk samarbeid ved årets oppgjør.

I forrige uke vakte det oppsikt da det ble kjent at konsernsjef Eivind Reiten i Norsk Hydro hadde økt lønna med 550.000 kroner i fjor, fra 3,65 millioner kroner til 4,3 millioner. Konsernsjef Olaf Fjell i Statoil har en inntekt på 3,5 millioner kroner og ligger an til å få en bonus på rundt én million kroner for fjorårets innsats.