Norske våpen trenger ikke FN-mandat
Norsk våpenindustri kan få problemer hvis USA går til krig mot Irak uten et FN-mandat. Årsaken er at Sveriges nøytralitetsprinsipp da vil sette en stopper for Sveriges våpeneksport til USA. Store deler av den norske våpeneksporten går til Sverige, og utgjør deler av våpen som settes sammen der før de videreselges.
Norges våpeneksport til Sverige utgjør verdier for mer enn en kvart milliard kroner.
Den svenske diskusjonen om eventuelt å stanse våpeneksporten til USA hvis krigen mot Irak ikke er hjemlet i en Sikkerhetsrådsresolusjon, har pågått noen uker. Bakgrunnen er svensk eksportlovgivning, som i utgangspunktet forbyr eksport av våpen til krigføring som er i strid med svensk utenrikspolitikk. Sverige er heller ikke Nato-medlem.
Ingen norske restriksjoner
Norge vil imidlertid ikke ha noen restriksjoner på direkte våpeneksport til USA, selv om hovedlinjen også i norsk politikk for våpeneksport er at det ikke skal eksporteres til land i krig, eller der krig truer. Dette skyldes norsk medlemskap i Nato.? Vi eksporterer fritt til alle våre Nato-allierte, og dessuten til Australia, Japan og New Zealand. Forutsetningen er at produktene ikke re-eksporteres, forklarer Karsten Klepsvik, pressetalsmann i Utenriksdepartementet.
? Hva med hvordan våpnene brukes?
? Vi har i utgangspunktet tillit til våre allierte, svarer Klepsvik.
? Et politisk spørsmål
Rolf Lindahl i Svenska Freds- och skiljedomsforeningen har arbeidet mye i forhold til svensk våpeneksport, han sier til Klassekampen at han vil være overrasket dersom politikerne virkelig forbyr eksport til USA, som utgjør nesten 450 millioner svenske kroner årlig.? Denne gangen har det imidlertid blitt en seriøs politisk diskusjon ut av dette som vi følger nøye, sier han til Klassekampen.
Norsk våpenindustri frykter ikke komplikasjoner knyttet til en eventuell krig uten FN-mandat. Dette til tross for at deler av industrien leverer våpenkomponenter til Sverige, som utgjør deler av systemer som videreselges til blant annet USA. Blant de svenske kjøperne av forsvarsmateriell er selskaper som Ericsson, Saab, Bofors og Alvis Hägglunds. Nordiske våpenprodusenter er også i økende grad intregrert i hverandre på eiersiden, med ammunisjonsprodusenten Nammo som det fremste eksempelet.
? Dette har vi ikke tenkt spesielt mye over, sier marketing manager Erlend Skjold i Dyno Nobel Defense Productions når Klassekampen ringer og spør om konsekvenser av et mulig svensk eksportforbud til USA.
? Det er klart at mye av virksomheten vår er eksport til USA og Sverige. Nesten alt går til Nato-land, pluss Sverige, forklarer Skjold, som arbeider på Dynos våpenfabrikk på Sætre.
? Fabrikken vår på Sætre står for Dynos militær-relaterte produksjon. Fabrikken leverer til en rekke ammunisjonstyper og raketter. Men jeg kan ikke se for meg at vi blir påvirket av utfallet enten det er FN-mandat eller ikke for et eventuelt angrep på Irak. Dette er et politisk spørsmål, og i utgangspunktet ikke en sak for oss, sier Skjold.
Kongsberg ubekymret
? Hvorvidt norsk eksport blir rammet, er ikke et spørsmål vi har reflektert over. Om det bør skje, er et spørsmål du må rette til politikerne. Og ettersom det ikke har vært en problemstilling enda, har ikke vi vurdert den eventuelle kommersielle effekten av det heller, sier Even Aas, informasjonssjef i Kongsberg Defense Aerospace.Kongsberg selger blant annet deler til en rekke rakettyper til USA.
? Vi har også en viss eksport til Sverige, men dette er ikke det aller største markedet vårt, sier Aas.
Han har ikke hørt om diskusjonen i Sverige, men antar at effekten eventuelt ville bli minimal ettersom Norge kan eksportere direkte til USA.
? Det er uansett et politisk spørsmål. Vi arbeider innenfor de rammevilkårene vi har fått.
Kuler fra Raufoss
Konserndirektøren Johs. Norheim i Nammo, Raufoss, sier han er kjent med diskusjonen i Sverige.? Våre virksomheter i Sverige vil selvsagt rette seg etter det svenske politikere blir enige om. I hvilket omfang dette eventuelt påvirker oss som konsern, har vi ikke vurdert enda, sier han til Klassekampen.
Kuler produsert på hans fabrikk på Raufoss, er imidlertid svært aktuelle for bruk i den foreståedne krigen mor Irak. Amerikanske styrker har den omstridte norske ammunisjonen Mk 211 Raufoss som standardutrustning. Det var denne Røde Kors i 2001 stemplet som folkerettsstridig, da den har samme effekt som dum-dum kuler, det vil si at den eksploderer inni menneskekroppen og forårsaker ekstra store lidelser.
Nammo Raufoss har tidligere meldt at de ikke tror kulene blir brukt mot mennesker, og anbefaler den selv til bruk mot panserede kjøretøy. Imidlertid har det framkommet at amerikanske militær-håndbøker omtaler ammunisjonen fra Raufoss som egnet for menneskelige mål.
? Vi har jo ingen bestillinger!
Kværner Eureka har tidligere eksportert kanontårn til den svenske beltevognprodusenten Hägglunds? Bv9030-vogner. Hägglunds eies i dag av britiske Alvis. Alvis Hägglunds har fortsatt en del av sin produksjon i Norge på fabrikken, Alvis Moelv (tidligere Hägglunds Moelv), som har vært underleverandør til flere vogntyper, inkludert Bv206.Begge vognene ble eksportert til USA.
Nils Hörnström, pressetalsmann i Alvis Hägglunds i Sverige, tar diskusjonen rundt Irak med knusende ro.
? Dersom svenske myndigheter gjennom godkjenningsinstansen ISP velger å si nei til eksport til USA, må vi selvsagt rette oss etter det. Men i øyeblikket er det ikke noe problem. Vi ha jo ingen bestillinger!
Hägglunds lanserte for ikke altfor lenge siden den nyutviklede beltevognen AMOS, med påmontert granatkastertårn.
? Er ikke amerikanerne interessert overhodet?
? Jo, de har vist interesse, men det er sikkert langt fram i tid før vi kan tenke på å sluttføre noen kontrakt. Det har ikke gått så bra med dette salget i alle fall, sier Hörnström oppgitt til Klassekampen.
Raskt økende eksport
Eksport av våpen er nær fordoblet fra 604 millioner kroner til drøyt en milliard fra 2001 til 2002, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).Lenge har Norge vært en netto importør av våpensystemer, men de siste årene har ulike bedrifter med leveranser på det militære området økt omsetningen. Hver vår redegjør Utenriksministeren for omfanget av norsk våpeneksport og legger fram en egen Stortingsmelding. Denne oversikten er mer omfattende enn statistikken fra SSB, fordi den omfatter både våpen og ammunisjon (såkalt «A-materiell») og annet militært materiell, som eksempelvis kommunikasjonssystemer («B-materiell»).
Store deler av norsk våpeneksport til Sverige og USA var innenfor B-kategorien. I 2001 var den samlede verdien av eksporten av forsvarsmateriell, tilknyttede tjenester og utførte reparasjoner 1.680.614.000 kroner. Av dette utgjorde tjenester 68.762.000 kroner. Reparasjoner utført i Norge for utenlandske oppdragsgivere utgjorde vel 9.172.000 kroner.
De største mottakere av norske våpen og ammunisjon var Hellas, Tyrkia, USA, Sveits og Tyskland. De største mottakerne av annet militært materiell fra Norge i 2001 var Danmark, Sverige, Sveits og USA.
Samlet utgjorde eksporten til Sverige og USA nesten er tredel av totalsummen (se faktaboks). Eksporten til Sverige utgjorde mer enn en kvart milliard.
Norsk våpenindustri kan få problemer hvis USA går til krig mot Irak uten et FN-mandat. Årsaken er at Sveriges nøytralitetsprinsipp da vil sette en stopper for Sveriges våpeneksport til USA. Store deler av den norske våpeneksporten går til Sverige, og utgjør deler av våpen som settes sammen der før de videreselges.
Norges våpeneksport til Sverige utgjør verdier for mer enn en kvart milliard kroner.
Den svenske diskusjonen om eventuelt å stanse våpeneksporten til USA hvis krigen mot Irak ikke er hjemlet i en Sikkerhetsrådsresolusjon, har pågått noen uker. Bakgrunnen er svensk eksportlovgivning, som i utgangspunktet forbyr eksport av våpen til krigføring som er i strid med svensk utenrikspolitikk. Sverige er heller ikke Nato-medlem.
Ingen norske restriksjoner
Norge vil imidlertid ikke ha noen restriksjoner på direkte våpeneksport til USA, selv om hovedlinjen også i norsk politikk for våpeneksport er at det ikke skal eksporteres til land i krig, eller der krig truer. Dette skyldes norsk medlemskap i Nato.
? Vi eksporterer fritt til alle våre Nato-allierte, og dessuten til Australia, Japan og New Zealand. Forutsetningen er at produktene ikke re-eksporteres, forklarer Karsten Klepsvik, pressetalsmann i Utenriksdepartementet.
? Hva med hvordan våpnene brukes?
? Vi har i utgangspunktet tillit til våre allierte, svarer Klepsvik.
? Et politisk spørsmål
Rolf Lindahl i Svenska Freds- och skiljedomsforeningen har arbeidet mye i forhold til svensk våpeneksport, han sier til Klassekampen at han vil være overrasket dersom politikerne virkelig forbyr eksport til USA, som utgjør nesten 450 millioner svenske kroner årlig.
? Denne gangen har det imidlertid blitt en seriøs politisk diskusjon ut av dette som vi følger nøye, sier han til Klassekampen.
Norsk våpenindustri frykter ikke komplikasjoner knyttet til en eventuell krig uten FN-mandat. Dette til tross for at deler av industrien leverer våpenkomponenter til Sverige, som utgjør deler av systemer som videreselges til blant annet USA. Blant de svenske kjøperne av forsvarsmateriell er selskaper som Ericsson, Saab, Bofors og Alvis Hägglunds. Nordiske våpenprodusenter er også i økende grad intregrert i hverandre på eiersiden, med ammunisjonsprodusenten Nammo som det fremste eksempelet.
? Dette har vi ikke tenkt spesielt mye over, sier marketing manager Erlend Skjold i Dyno Nobel Defense Productions når Klassekampen ringer og spør om konsekvenser av et mulig svensk eksportforbud til USA.
? Det er klart at mye av virksomheten vår er eksport til USA og Sverige. Nesten alt går til Nato-land, pluss Sverige, forklarer Skjold, som arbeider på Dynos våpenfabrikk på Sætre.
? Fabrikken vår på Sætre står for Dynos militær-relaterte produksjon. Fabrikken leverer til en rekke ammunisjonstyper og raketter. Men jeg kan ikke se for meg at vi blir påvirket av utfallet enten det er FN-mandat eller ikke for et eventuelt angrep på Irak. Dette er et politisk spørsmål, og i utgangspunktet ikke en sak for oss, sier Skjold.
Kongsberg ubekymret
? Hvorvidt norsk eksport blir rammet, er ikke et spørsmål vi har reflektert over. Om det bør skje, er et spørsmål du må rette til politikerne. Og ettersom det ikke har vært en problemstilling enda, har ikke vi vurdert den eventuelle kommersielle effekten av det heller, sier Even Aas, informasjonssjef i Kongsberg Defense Aerospace.
Kongsberg selger blant annet deler til en rekke rakettyper til USA.
? Vi har også en viss eksport til Sverige, men dette er ikke det aller største markedet vårt, sier Aas.
Han har ikke hørt om diskusjonen i Sverige, men antar at effekten eventuelt ville bli minimal ettersom Norge kan eksportere direkte til USA.
? Det er uansett et politisk spørsmål. Vi arbeider innenfor de rammevilkårene vi har fått.
Kuler fra Raufoss
Konserndirektøren Johs. Norheim i Nammo, Raufoss, sier han er kjent med diskusjonen i Sverige.
? Våre virksomheter i Sverige vil selvsagt rette seg etter det svenske politikere blir enige om. I hvilket omfang dette eventuelt påvirker oss som konsern, har vi ikke vurdert enda, sier han til Klassekampen.
Kuler produsert på hans fabrikk på Raufoss, er imidlertid svært aktuelle for bruk i den foreståedne krigen mor Irak. Amerikanske styrker har den omstridte norske ammunisjonen Mk 211 Raufoss som standardutrustning. Det var denne Røde Kors i 2001 stemplet som folkerettsstridig, da den har samme effekt som dum-dum kuler, det vil si at den eksploderer inni menneskekroppen og forårsaker ekstra store lidelser.
Nammo Raufoss har tidligere meldt at de ikke tror kulene blir brukt mot mennesker, og anbefaler den selv til bruk mot panserede kjøretøy. Imidlertid har det framkommet at amerikanske militær-håndbøker omtaler ammunisjonen fra Raufoss som egnet for menneskelige mål.
? Vi har jo ingen bestillinger!
Kværner Eureka har tidligere eksportert kanontårn til den svenske beltevognprodusenten Hägglunds? Bv9030-vogner. Hägglunds eies i dag av britiske Alvis. Alvis Hägglunds har fortsatt en del av sin produksjon i Norge på fabrikken, Alvis Moelv (tidligere Hägglunds Moelv), som har vært underleverandør til flere vogntyper, inkludert Bv206.
Begge vognene ble eksportert til USA.
Nils Hörnström, pressetalsmann i Alvis Hägglunds i Sverige, tar diskusjonen rundt Irak med knusende ro.
? Dersom svenske myndigheter gjennom godkjenningsinstansen ISP velger å si nei til eksport til USA, må vi selvsagt rette oss etter det. Men i øyeblikket er det ikke noe problem. Vi ha jo ingen bestillinger!
Hägglunds lanserte for ikke altfor lenge siden den nyutviklede beltevognen AMOS, med påmontert granatkastertårn.
? Er ikke amerikanerne interessert overhodet?
? Jo, de har vist interesse, men det er sikkert langt fram i tid før vi kan tenke på å sluttføre noen kontrakt. Det har ikke gått så bra med dette salget i alle fall, sier Hörnström oppgitt til Klassekampen.
Raskt økende eksport
Eksport av våpen er nær fordoblet fra 604 millioner kroner til drøyt en milliard fra 2001 til 2002, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Lenge har Norge vært en netto importør av våpensystemer, men de siste årene har ulike bedrifter med leveranser på det militære området økt omsetningen. Hver vår redegjør Utenriksministeren for omfanget av norsk våpeneksport og legger fram en egen Stortingsmelding. Denne oversikten er mer omfattende enn statistikken fra SSB, fordi den omfatter både våpen og ammunisjon (såkalt «A-materiell») og annet militært materiell, som eksempelvis kommunikasjonssystemer («B-materiell»).
Store deler av norsk våpeneksport til Sverige og USA var innenfor B-kategorien. I 2001 var den samlede verdien av eksporten av forsvarsmateriell, tilknyttede tjenester og utførte reparasjoner 1.680.614.000 kroner. Av dette utgjorde tjenester 68.762.000 kroner. Reparasjoner utført i Norge for utenlandske oppdragsgivere utgjorde vel 9.172.000 kroner.
De største mottakere av norske våpen og ammunisjon var Hellas, Tyrkia, USA, Sveits og Tyskland. De største mottakerne av annet militært materiell fra Norge i 2001 var Danmark, Sverige, Sveits og USA.
Samlet utgjorde eksporten til Sverige og USA nesten er tredel av totalsummen (se faktaboks). Eksporten til Sverige utgjorde mer enn en kvart milliard.
