En fersk rapport fra Den internasjonale Helsingforsføderasjonen, som den norske Helsingforskomiteen er en del av, dokumenterer hvordan OSSE-landene har krenket menneskerettighetene etter den 11. september 2001.

Kampen mot terrorisme har gått hardt utover menneskerettighetene i de rikeste landene i verden, konkluderer organisasjonen.

Også rettigheter som ikke skal krenkes, selv under unntakstilstand, brytes i stort omfang, mener Helsingsforsføderasjonen å kunne påvise.

I rapporten slipper derimot Norge unna med ganske mild kritikk.

Mullah Krekar

Gunnar Karlsen, som er assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen i Norge, sier hans organisasjon meldte inn noen forhold om utviklingen i Norge til arbeidet med rapporten. Men i hovedsak er inntrykket hans at utviklingen i Norge ikke har gått så galt som man kunne frykte på senhøsten 2001.

? Regjeringen var lydhør overfor den massive kritikken de fikk fra både organisasjonslivet og de juridiske fagmiljøene. Terrorbestemmelsen i straffeloven ble vedtatt, men den ble ikke på langt nær så ille som den først var formulert, sier Karlsen.

Han trekker likevel fram Mullah Krekar-saken som et eksempel på at den norske terrorloven anvendes i strid med det som han anser som fornuftig.

? Vi har fulgt denne saken tett. Det Krekar har gjort, er hva man vanligvis vil anse som krigsforbrytelser i en intern konflikt. Det er ille, men det er ikke terrorisme i en tradisjonell forstand, og terrorlovgivningen er antagelig feil verktøy å anvende, sier Karlsen.

? Bør fordømme

Han trekker også fram saken der Økokrim reagerte overfor det somaliske flyktningmiljøet som sendte penger hjem via sitt eget finansieringssystem, i mangel av et fungerende bankvesen i sitt hjemland.

? Her viste norske myndigheter at de er fullt i stand til å overreagere i terrorkrigens sak. Det hele kokte ned til en ikke-sak, slår Karlsen fast.

Den siste, og kanskje mest alvorlige saken som Helsingforskomiteen mener Norge kan kritiseres for i kjølvannet av 11. september, er imidlertid fortielsen av overgrepene mot sivilbefolkningen i Usbekistan og Tsjetsjenia.

? Hvis Norge tar dette opp i møter med Russland, er det i alle fall ikke godt kjent. Det savnes sårt en offisiell fordømmelse av de grove overgrepene som skjer i navnet til den internasjonale kampen mot terrorisme.

Omfattende brudd

Blant hovedfunnene i rapporten er:

  uklare, motstridende og vide definisjoner av terrorisme

  svekket rettssikkerhet

  diskriminering av muslimer

  mer restriktiv asyl- og immigrasjonspolitikk

  brudd på ytringsfriheten og pressefriheten

  det internasjonale samfunns aksept av undertrykkelsen i Sentral-Asia og Tsjetsjenia.

Rapporten trekker fram USAs arrestasjoner av over 1200 mistenkte terrorister som har vært holdt fengslet blant annet på Guantanamo i over 15 måneder, uten at noen av dem har blitt stilt for retten anklaget for noen form for kriminalitet.

Storbritannia får kritikk for å ha arrestert dusinvis av mistenkte «terrorister» under nye lover som åpner for fengsling på ubestemt tid uten rettssak.

Tyskland får gjennomgå for å ha bygget opp en omfattende overvåkning og registrering av muslimer og andre med arabisk utseende og bakgrunn.

En fersk rapport fra Den internasjonale Helsingforsføderasjonen, som den norske Helsingforskomiteen er en del av, dokumenterer hvordan OSSE-landene har krenket menneskerettighetene etter den 11. september 2001.

Kampen mot terrorisme har gått hardt utover menneskerettighetene i de rikeste landene i verden, konkluderer organisasjonen.

Også rettigheter som ikke skal krenkes, selv under unntakstilstand, brytes i stort omfang, mener Helsingsforsføderasjonen å kunne påvise.

I rapporten slipper derimot Norge unna med ganske mild kritikk.

Mullah Krekar
Gunnar Karlsen, som er assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen i Norge, sier hans organisasjon meldte inn noen forhold om utviklingen i Norge til arbeidet med rapporten. Men i hovedsak er inntrykket hans at utviklingen i Norge ikke har gått så galt som man kunne frykte på senhøsten 2001.

? Regjeringen var lydhør overfor den massive kritikken de fikk fra både organisasjonslivet og de juridiske fagmiljøene. Terrorbestemmelsen i straffeloven ble vedtatt, men den ble ikke på langt nær så ille som den først var formulert, sier Karlsen.

Han trekker likevel fram Mullah Krekar-saken som et eksempel på at den norske terrorloven anvendes i strid med det som han anser som fornuftig.

? Vi har fulgt denne saken tett. Det Krekar har gjort, er hva man vanligvis vil anse som krigsforbrytelser i en intern konflikt. Det er ille, men det er ikke terrorisme i en tradisjonell forstand, og terrorlovgivningen er antagelig feil verktøy å anvende, sier Karlsen.

? Bør fordømme
Han trekker også fram saken der Økokrim reagerte overfor det somaliske flyktningmiljøet som sendte penger hjem via sitt eget finansieringssystem, i mangel av et fungerende bankvesen i sitt hjemland.

? Her viste norske myndigheter at de er fullt i stand til å overreagere i terrorkrigens sak. Det hele kokte ned til en ikke-sak, slår Karlsen fast.

Den siste, og kanskje mest alvorlige saken som Helsingforskomiteen mener Norge kan kritiseres for i kjølvannet av 11. september, er imidlertid fortielsen av overgrepene mot sivilbefolkningen i Usbekistan og Tsjetsjenia.

? Hvis Norge tar dette opp i møter med Russland, er det i alle fall ikke godt kjent. Det savnes sårt en offisiell fordømmelse av de grove overgrepene som skjer i navnet til den internasjonale kampen mot terrorisme.

Omfattende brudd
Blant hovedfunnene i rapporten er:

  uklare, motstridende og vide definisjoner av terrorisme

  svekket rettssikkerhet

  diskriminering av muslimer

  mer restriktiv asyl- og immigrasjonspolitikk

  brudd på ytringsfriheten og pressefriheten

  det internasjonale samfunns aksept av undertrykkelsen i Sentral-Asia og Tsjetsjenia.

Rapporten trekker fram USAs arrestasjoner av over 1200 mistenkte terrorister som har vært holdt fengslet blant annet på Guantanamo i over 15 måneder, uten at noen av dem har blitt stilt for retten anklaget for noen form for kriminalitet.

Storbritannia får kritikk for å ha arrestert dusinvis av mistenkte «terrorister» under nye lover som åpner for fengsling på ubestemt tid uten rettssak.

Tyskland får gjennomgå for å ha bygget opp en omfattende overvåkning og registrering av muslimer og andre med arabisk utseende og bakgrunn.