I 2000 tok daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland et oppgjør med utlendingsmyndighetenes strenge praktisering av reglene for såkalte Kola-nordmenn som ønsket å komme til Norge. Umulige krav som framvisning av fødselsattester ble lempet på for denne gruppen mennesker som ønsket å flytte fra Russland.

Etter 1995 ble det åpnet for at etterkommere av nordmenn som utvandret fra Finnmark til Fiskerhalvøya på Kola skulle få opphold i Norge, og nå ønsket Jagland at dette skulle bli enklere. Han uttalte at norske diplomater aktivt skulle gå ut og oppsøke norskættede for å orientere dem om deres rettigheter og eventuelt hjelpe dem til å flytte til Norge. Etter hvert har rundt 100 personer til sammen funnet veien over grensen fra øst.

Tre år senere frykter mottakerkommunen Vardø at de eldre Kola-nordmennene blir tvunget til å bli sosialhjelpsmottakere resten av livet, melder NRK Finnmark. Norske trygderegler nekter folk som ikke har minst tre års såkalt trygdetid (botid) i Norge retten til alderspensjon. I et brev fra Vardø til Sosialdepartementet går det fram at innen 2005 kan så mye som 23 prosent av kommunens sosialbudsjett gå til Kola-nordmenn som ikke får pensjon.

Lua i hånda

Vardø-ordfører Hermod Larsen (Høyre) sier til Klassekampen at det er uverdig i utgangspunktet for eldre å måtte oppsøke sosialkontoret for å få til livets opphold.

? Når myndighetene først har åpnet grensen for dem, bør staten også sørge for at disse menneskene ikke trenger å gå den tunge veien til sosialkontoret med lua i handa, sier Larsen.

Ordføreren sier at for dem dette gjelder er dette en uholdbar situasjon.

? De hadde nok forventet å bli gitt en mulighet til å klare seg økonomisk, de føler jo som riktig er at de hører hjemme her.

Vardø kommune har i dag 21 Kola-nordmenn blant sine innbyggere, to av dem er over aldersgrensen for alderspensjon. Innen 2005 er fem nye ? forutsatt at det ikke kommer enda flere til ? passert aldersgrensen, og den samlede utgiften for kommunen vil bli rundt 800.000 kroner. Det er nesten kvarte sosialhjelpsbudsjettet for kommunen, som mister tilskuddet fra staten for innflytterne etter fem års botid.

? Dette kommer fort til å gå ut over andre poster i kommunens budsjetter, og er ikke til å leve med for oss. Derfor er vi avhengige av at det finnes en økonomisk løsning.

På fjellet

Sosialdepartementet kan ikke si hva de har tenkt å svare på henvendelsen fra Vardø kommune, og viser til at de fleste ansvarlige har reist på fjellet nå i påsken.

? Men departementet arbeider for å finne ordninger som gjøre det litt lettere å være pensjonist med kort bortid i landet. Dette gjelder ikke bare Kola-nordmenn, men også innvandrere og nordmenn som har bodd lenge i utlandet, sier Gro Ørsal i informasjonsavdelingen til Klassekampen.

Thorbjørn Jagland ønsker ikke å uttale seg om pensjonsrettighetene til dem han inviterte til landet for tre år siden.

Vil vegre seg

Vardø kommune er redd for at konsekvensen av sosialhjelpsutgiftene er at norske kommuner vil vegre seg mot å ta imot eldre Kola-nordmenn.

? Mangelfulle økonomiske ordninger vil kunne legge hindringer i veien for å gjennomføre bosetning av disse personene, skriver ordføreren i brevet til sosialminister Ingjerd Schou.

? Dette er bekymringsfullt med tanke på at det er en gruppe mennesker som av historiske årsaker er invitert av offentlige myndigheter til å flytte til Norge, mener Hermod Larsen i Vardø.

Fra Fiskerhalvøya til GULag

Fra midten av 1800-tallet utvandret rundt ti norske familier og en del enkeltpersoner fra Finnmark til Kolahalvøya i Nordvest-Russland, for det meste til Fiskerhalvøya. Tsaren ønsket og oppmuntret til denne innvandringen.

Rundt 1910 fantes det ifølge Morten Jentoft, NRK-journalist som har skrevet bok om Kola-nordmennene, mellom 150 og 200 etterkommere etter nordmenn som utvandret fra Finnmark til Fiskerhalvøya på Kola. De livnærte seg av fiske, reindrift og handel, og hadde god kontakt med sine landsmenn over grensen. Men etter revolusjonen i 1917 ble denne kontakten brutt, og de norske innvandrerne gikk fra å være en privilegert gruppe til å bli definert som et upålitelig element i et følsomt grenseområde, ifølge Jentoft.

Det var Tsypnavolok på Fiskerhalvøya som var den største norske kolonien, og her ble fiskerkollektivet «Polarstjernen» dannet i 1930. Alle de norske måtte gi fra seg båter og redskap til kollektivbruket, noe de ga uttrykk for at de ikke ville. Utover 30-tallet ble en stor del av den mannlige norske befolkningen arrestert, mistenkt for «statsfiendtlig virksomhet», skriver Jentoft på NRKs nettsider. Mellom 15 og 25 personer ble henrettet eller døde i GULag-leirene.

? Bare i løpet av en natt, den 21. september 1937 ble seks norske henrettet i Leningrad og gravlagt på det hemmelige politiet NKVDs kirkegård i Levasjevo nord for byen, skriver han.

Nordmennene ble evakuert fra Kola i 1940, og mange omkom i leire i løpet av noen år. I dag bor kolanordmennene spredt rundt i det tidligere Sovjetunionen. Morten Jentoft sier til Klassekampen at han regner med at det dreier seg om et par hundre mennesker i dag.

I 2000 tok daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland et oppgjør med utlendingsmyndighetenes strenge praktisering av reglene for såkalte Kola-nordmenn som ønsket å komme til Norge. Umulige krav som framvisning av fødselsattester ble lempet på for denne gruppen mennesker som ønsket å flytte fra Russland.

Etter 1995 ble det åpnet for at etterkommere av nordmenn som utvandret fra Finnmark til Fiskerhalvøya på Kola skulle få opphold i Norge, og nå ønsket Jagland at dette skulle bli enklere. Han uttalte at norske diplomater aktivt skulle gå ut og oppsøke norskættede for å orientere dem om deres rettigheter og eventuelt hjelpe dem til å flytte til Norge. Etter hvert har rundt 100 personer til sammen funnet veien over grensen fra øst.

Tre år senere frykter mottakerkommunen Vardø at de eldre Kola-nordmennene blir tvunget til å bli sosialhjelpsmottakere resten av livet, melder NRK Finnmark. Norske trygderegler nekter folk som ikke har minst tre års såkalt trygdetid (botid) i Norge retten til alderspensjon. I et brev fra Vardø til Sosialdepartementet går det fram at innen 2005 kan så mye som 23 prosent av kommunens sosialbudsjett gå til Kola-nordmenn som ikke får pensjon.

Lua i hånda
Vardø-ordfører Hermod Larsen (Høyre) sier til Klassekampen at det er uverdig i utgangspunktet for eldre å måtte oppsøke sosialkontoret for å få til livets opphold.

? Når myndighetene først har åpnet grensen for dem, bør staten også sørge for at disse menneskene ikke trenger å gå den tunge veien til sosialkontoret med lua i handa, sier Larsen.

Ordføreren sier at for dem dette gjelder er dette en uholdbar situasjon.

? De hadde nok forventet å bli gitt en mulighet til å klare seg økonomisk, de føler jo som riktig er at de hører hjemme her.

Vardø kommune har i dag 21 Kola-nordmenn blant sine innbyggere, to av dem er over aldersgrensen for alderspensjon. Innen 2005 er fem nye ? forutsatt at det ikke kommer enda flere til ? passert aldersgrensen, og den samlede utgiften for kommunen vil bli rundt 800.000 kroner. Det er nesten kvarte sosialhjelpsbudsjettet for kommunen, som mister tilskuddet fra staten for innflytterne etter fem års botid.

? Dette kommer fort til å gå ut over andre poster i kommunens budsjetter, og er ikke til å leve med for oss. Derfor er vi avhengige av at det finnes en økonomisk løsning.

På fjellet
Sosialdepartementet kan ikke si hva de har tenkt å svare på henvendelsen fra Vardø kommune, og viser til at de fleste ansvarlige har reist på fjellet nå i påsken.

? Men departementet arbeider for å finne ordninger som gjøre det litt lettere å være pensjonist med kort bortid i landet. Dette gjelder ikke bare Kola-nordmenn, men også innvandrere og nordmenn som har bodd lenge i utlandet, sier Gro Ørsal i informasjonsavdelingen til Klassekampen.

Thorbjørn Jagland ønsker ikke å uttale seg om pensjonsrettighetene til dem han inviterte til landet for tre år siden.

Vil vegre seg
Vardø kommune er redd for at konsekvensen av sosialhjelpsutgiftene er at norske kommuner vil vegre seg mot å ta imot eldre Kola-nordmenn.

? Mangelfulle økonomiske ordninger vil kunne legge hindringer i veien for å gjennomføre bosetning av disse personene, skriver ordføreren i brevet til sosialminister Ingjerd Schou.

? Dette er bekymringsfullt med tanke på at det er en gruppe mennesker som av historiske årsaker er invitert av offentlige myndigheter til å flytte til Norge, mener Hermod Larsen i Vardø.

Fra Fiskerhalvøya til GULag
Fra midten av 1800-tallet utvandret rundt ti norske familier og en del enkeltpersoner fra Finnmark til Kolahalvøya i Nordvest-Russland, for det meste til Fiskerhalvøya. Tsaren ønsket og oppmuntret til denne innvandringen.

Rundt 1910 fantes det ifølge Morten Jentoft, NRK-journalist som har skrevet bok om Kola-nordmennene, mellom 150 og 200 etterkommere etter nordmenn som utvandret fra Finnmark til Fiskerhalvøya på Kola. De livnærte seg av fiske, reindrift og handel, og hadde god kontakt med sine landsmenn over grensen. Men etter revolusjonen i 1917 ble denne kontakten brutt, og de norske innvandrerne gikk fra å være en privilegert gruppe til å bli definert som et upålitelig element i et følsomt grenseområde, ifølge Jentoft.

Det var Tsypnavolok på Fiskerhalvøya som var den største norske kolonien, og her ble fiskerkollektivet «Polarstjernen» dannet i 1930. Alle de norske måtte gi fra seg båter og redskap til kollektivbruket, noe de ga uttrykk for at de ikke ville. Utover 30-tallet ble en stor del av den mannlige norske befolkningen arrestert, mistenkt for «statsfiendtlig virksomhet», skriver Jentoft på NRKs nettsider. Mellom 15 og 25 personer ble henrettet eller døde i GULag-leirene.

? Bare i løpet av en natt, den 21. september 1937 ble seks norske henrettet i Leningrad og gravlagt på det hemmelige politiet NKVDs kirkegård i Levasjevo nord for byen, skriver han.

Nordmennene ble evakuert fra Kola i 1940, og mange omkom i leire i løpet av noen år. I dag bor kolanordmennene spredt rundt i det tidligere Sovjetunionen. Morten Jentoft sier til Klassekampen at han regner med at det dreier seg om et par hundre mennesker i dag.