I dag legges den nye EØS-avtalen fram i Brussel, etter at partene i går fikk de siste detaljene på plass i spørsmålet om fiskeeksport og toll.

EØS-avtalen skal utvides til å gjelde også de nye østeuropeiske medlemmene i EU, og vil trolig tre i kraft fra 1. mai neste år. EØS-området vil da omfatte 28 land med til sammen 450 millioner innbyggere.

Det er enighet om at Norge skal betale 226 millioner euro (1,74 milliarder kroner) i årlige bidrag til EU.

Dårlig utgangspunkt

Dette er ti ganger så mye som Norge betaler i dag, men under halvparten av hva EU krevde i utgangspunktet. Detaljene i avtalen om toll på fisk til land som Norge så langt har hatt frihandelsavtaler med, men som nå havner bak EUs tollmurer, var ikke kjent da Klassekampen gikk i trykken.

Utreder i Nei til EU, Dag Seierstad, sier at hovedinntrykket av forhandlingene som har pågått i Brussel er at Norge har hatt et uhyggelig dårlig utgangspunkt.

? Så lenge regjeringen ikke tør å si fra til EU at vi har alternativer til EØS får vi svært dårlig fotfeste i forhandlingene. Da blir det lett slik at det EU krever er vi «nødt til» å godta, sier Seierstad.

Litt bedre

Seierstad karakteriserer selve resultatet som litt bedre enn han hadde trodd det skulle bli.

? Det ser ut til at vi tross alt får beholde tollfrie kvoter på sild og makrell. Norge har argumentert ut fra at reglene i Verdens handelsorganisasjon krever dette, og det ser ut til at de har fått gjennomslag.

Seierstad ser det også som et lyspunkt at regjeringen ikke har gitt seg på reguleringer av investeringer innen fiskerinæringen.

? Hva betyr dette resultatet for Nei til EUs kamp mot EØS?

? At det er umulig å kjempe mot så lenge regjeringene ikke utreder skikkelige alternativer til EØS, for eksempel handelsavtaler uten overnasjonalitet, og legger fram dette som alternativer vi kan leve med, sier Seierstad.

Styrkeforholdet

Nei til EU tror ikke at EU-motstanderne taper på den nye avtalen.

? Den viser hvordan EU opptrer i praksis. I forhold til argumentet om at EØS er en husmannskontrakt og at vi derfor må inn i EU vil jeg si at makta rår ikke noe mindre selv om man sitter innenfor EU-systemet. I fiskerisaker er det klare interessemotsetninger mellom Norge og Island på den ene siden og resten av landene på den andre.

? Så når det gjelder fisk er innflytelsesargumentet ikke troverdig, sier Seierstad.

Europabevegelsens informasjonssjef Grete Berget mener forhandlingene har vært reelle, og viktige.

? Men når vi er så få og EU så mange gir det seg selv at styrkeforholdet blir deretter. EØS-forhandlingene understreker at EU går fra 15 til 25 land, mens vi [i Efta] bare er tre, sier Berget.

I dag legges den nye EØS-avtalen fram i Brussel, etter at partene i går fikk de siste detaljene på plass i spørsmålet om fiskeeksport og toll.

EØS-avtalen skal utvides til å gjelde også de nye østeuropeiske medlemmene i EU, og vil trolig tre i kraft fra 1. mai neste år. EØS-området vil da omfatte 28 land med til sammen 450 millioner innbyggere.

Det er enighet om at Norge skal betale 226 millioner euro (1,74 milliarder kroner) i årlige bidrag til EU.

Dårlig utgangspunkt
Dette er ti ganger så mye som Norge betaler i dag, men under halvparten av hva EU krevde i utgangspunktet. Detaljene i avtalen om toll på fisk til land som Norge så langt har hatt frihandelsavtaler med, men som nå havner bak EUs tollmurer, var ikke kjent da Klassekampen gikk i trykken.

Utreder i Nei til EU, Dag Seierstad, sier at hovedinntrykket av forhandlingene som har pågått i Brussel er at Norge har hatt et uhyggelig dårlig utgangspunkt.

? Så lenge regjeringen ikke tør å si fra til EU at vi har alternativer til EØS får vi svært dårlig fotfeste i forhandlingene. Da blir det lett slik at det EU krever er vi «nødt til» å godta, sier Seierstad.

Litt bedre
Seierstad karakteriserer selve resultatet som litt bedre enn han hadde trodd det skulle bli.

? Det ser ut til at vi tross alt får beholde tollfrie kvoter på sild og makrell. Norge har argumentert ut fra at reglene i Verdens handelsorganisasjon krever dette, og det ser ut til at de har fått gjennomslag.

Seierstad ser det også som et lyspunkt at regjeringen ikke har gitt seg på reguleringer av investeringer innen fiskerinæringen.

? Hva betyr dette resultatet for Nei til EUs kamp mot EØS?

? At det er umulig å kjempe mot så lenge regjeringene ikke utreder skikkelige alternativer til EØS, for eksempel handelsavtaler uten overnasjonalitet, og legger fram dette som alternativer vi kan leve med, sier Seierstad.

Styrkeforholdet
Nei til EU tror ikke at EU-motstanderne taper på den nye avtalen.

? Den viser hvordan EU opptrer i praksis. I forhold til argumentet om at EØS er en husmannskontrakt og at vi derfor må inn i EU vil jeg si at makta rår ikke noe mindre selv om man sitter innenfor EU-systemet. I fiskerisaker er det klare interessemotsetninger mellom Norge og Island på den ene siden og resten av landene på den andre.

? Så når det gjelder fisk er innflytelsesargumentet ikke troverdig, sier Seierstad.

Europabevegelsens informasjonssjef Grete Berget mener forhandlingene har vært reelle, og viktige.

? Men når vi er så få og EU så mange gir det seg selv at styrkeforholdet blir deretter. EØS-forhandlingene understreker at EU går fra 15 til 25 land, mens vi [i Efta] bare er tre, sier Berget.