I april i fjor ble tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre dømt av Oslo tingrett til 90-dagers fengsel for ikke å ha møtt til militær førstegangstjeneste. Dommen ble anket og saken skal opp på nytt i lagmannsretten onsdag denne uka.

Sira Myhre søkte om fritak for militærtjeneste fordi han mente at det norske militæret var gått fra å være et forsvar til å bli en angrepshær. Men dette er ikke gyldig nektingsgrunn jamfør det norske lovverket, og det skulle få konsekvenser for Sira Myhre da han nektet å krysse av for at han var pasifist eller religiøs, de to mulighetene på skjemaet for fritak fra militærtjeneste.

Sira Myhre ønsket å få sitt nektingsgrunnlag behandlet av Tingretten. Men retten sa nei og dømte Sira Myhre for ikke å ha møtt til tjeneste.

Støtte

Sira Myhre får nå støtte fra militært hold for sitt krav om at hans nektingsgrunnlag burde være nok til å gi han fritak fra militærtjeneste.

Under den kommende rettssaken vil den pensjonerte flaggkommandøren Jacob Børresen møte som vitne. Børresen mener Sira Myhre burde blitt fritatt militærtjeneste og er opprørt over at påtalemyndighetene bruker ressurser på å kjøre en sak mot den tidligere RV-lederen.

? I dag har vi en situasjon der ressurssterk ungdom bevisst velger bort førstegangstjenesten ved å sno seg i systemet. Her har vi en person som har integritet og ikke kan ljuge, men sier det som det er. For dette skal han settes i fengsel. Vi kan ikke ha det slikt. Dette bidrar til å undergrave respekten for verneplikten.

Dette sier Børresen til Klassekampen om rettssaken mot Sira Myhre.

? Meningsløst

Børresen understreker at han innser at Sira Myhre med sitt nektigsgrunnlag konfronterer forsvaret slik at de må reagere etter loven. Han kritiserer derfor ikke krigsadvokaten for å ta opp saken, men påtalemyndighetene for bruke ressurser på den.

? Dette er meningsløs ressursbruk, mener Børresen.

Børresen understreker at han ikke vil oppfattes slik at han oppfordrer ungdom til å nekte militærtjeneste på Sira Myhres grunnlag. Med dagens vernepliktsystem er ikke dette tillatt.

Samtidig viser den tidligere flaggkommandøren til at dagens system er et produkt av den kalde krigen, en tid da forsvaret ifølge Børresen trengte hele vernepliktsmassen, et hvert påskudd for fritak ble sett som en trussel mot landets evne til å mobilisere mot krig.

Når noen i dag likevel nekter på et slikt grunnlag som Sira Myhre mener Børresen at det er unødvendig ressursbruk å føre en rettssak. Børresen mener at det må bli innført et nytt vernepliktssystem som gjør dette unødvendig.

Omleggingsdebatt

Det pågår en omfattende debatt innad i militæret om en omlegging av verneplikten. Børresen er en av dem som personlig ønsker å holde på denne plikten, men han mener den må bygge på helt klare premisser. Derfor støtter han at slike som Sira Myhre i framtida skal kunne slippe militæret, selv om han er uenig i Sira Myhres beskrivelse av endringene av forsvaret.

Når Børresen likevel støtter Sira Myhres krav om frikjenning er det blant annet fordi han mener at det svekker tilslutningen om verneplikten å kjøre en sak mot Sira Myhre. Han karakteriserer det overfor Klassekampen som meningsløst å kjøre en slik rettssak for å forsvare verneplikten.

For det første ønsker Børresen at verneplikten skal omfatte både kvinner og menn. Samtlige må inn til sesjon og vurderes. Ut ifra vurderingene som foretas på sesjon skal det plukkes ut et antall som står i forhold til behovet, hvilket ifølge Børresen bare vil bli en brøkdel.

Børresen ønsker at utplukking skal bygge på klare kriterier. I tillegg til at ting som god helse skal stå sentralt mener han at et viktig kriterium må være motivasjon.

? Den enkelte må ha lyst til å gå inn i forsvaret, sier Børresen, men understreker samtidig at det formelt sett fremdeles må være en plikt etter loven.

Grunn ikke viktig

? Hvis jeg møter til sesjon og sier at jeg er motstander at omlegging av forsvaret og motstander av Nato, og derfor ikke vil gå inn i militæret, så burde jeg altså slippe?

? Grunnen til at du er demotivert er ikke viktig. Om du sier at er mot Nato og mot krigen i Irak og derfor ikke har samvittighet til å gå inn i militæret burde det være greit. Bak deg i køen står det ti personer som vil inn i militæret.

Børresen understreker samtidig at det ikke bør bli slik at alle kommer til sesjon med en strategi for å komme seg unna.

? Det er en krevende modell, men den eneste fornuftige, sier Børresen. Han mener at motivasjonen blant annet må sikres gjennom at førstegangstjenesten får et innhold som gir motivasjon. Det må ifølge Børresen sikres at vernepliktige ikke føler at de kaster bort et år på å gjøre latterlige ting i forsvaret. Menige skal ikke settes til administrative oppgaver, mener Børresen.

? I tillegg må tjenesten være skikkelig økonomisk kompensert. Det blir ikke billig, men man må være villig til å betale det det koster å ta et år av livene til folk, sier Børresen.

Ankesak opp onsdag

For ett år siden ble Aslak Sira Myhre dømt for ikke å ha møtt opp til militær førstegangstjeneste. Saken ble anket og kommer opp i lagmannsretten onsdag denne uka.

? Når jeg ser tilbake til det som var viktig for meg da jeg bestemte meg for å nekte militærtjeneste vinteren 1999-2000 ser jeg i dag at jeg har hatt mer rett enn jeg hadde fryktet, sier Sira Myhre til Klassekampen få dager før behandlingen av ankesaken starter.

Da den tidligere RV-lederen bestemte seg for å nekte førstegangstjenesten var det med bakgrunn i en kritikk av at det norske militæret gikk fra å være et forsvar til å bli en angrepshær. Forsvaret hadde ifølge Sira Myhre tatt en ny vending med Natos nye «out-of-area»-doktrine. Han viser i dag til den norske deltakelse i Kosovo-krigen og den norske bombingen i Afghanistan.

Sira Myhres nektingsgrunnlag var og er i strid med norsk lov. Han ble derfor tiltalt for totalnekting etter straffelovens paragraf 35, første ledd, og ble idømt 90 dager fengsel.

Sira Myhre møtte 6. januar 2000 på militærleiren i hjembyen Stavanger, innkalt for å starte førstegangstjenesten. Han møtte imidlertid opp for å levere søknaden om fritak. Men søknaden ble ikke godkjent. En ny lov var trådt i kraft bare fem dager tidligere, fra nå av skulle alle som søkte om fritak fylle ut et standardskjema. Sira Myhre måtte krysse av for at han enten var religiøs eller pasifist. Ingen av delene passet og han krysset ikke av.

Sira Myhre ønsket å få prøvd nektingsgrunnlaget sitt for retten, men dette ble avvist, selv om retten ifølge Sira Myhre i dommen tar stilling til grunnlaget.

Heller ikke under ankesaken lar retten Sira Myhre få prøvd sitt nektingsgrunnlag.

I april i fjor ble tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre dømt av Oslo tingrett til 90-dagers fengsel for ikke å ha møtt til militær førstegangstjeneste. Dommen ble anket og saken skal opp på nytt i lagmannsretten onsdag denne uka.

Sira Myhre søkte om fritak for militærtjeneste fordi han mente at det norske militæret var gått fra å være et forsvar til å bli en angrepshær. Men dette er ikke gyldig nektingsgrunn jamfør det norske lovverket, og det skulle få konsekvenser for Sira Myhre da han nektet å krysse av for at han var pasifist eller religiøs, de to mulighetene på skjemaet for fritak fra militærtjeneste.

Sira Myhre ønsket å få sitt nektingsgrunnlag behandlet av Tingretten. Men retten sa nei og dømte Sira Myhre for ikke å ha møtt til tjeneste.

Støtte
Sira Myhre får nå støtte fra militært hold for sitt krav om at hans nektingsgrunnlag burde være nok til å gi han fritak fra militærtjeneste.

Under den kommende rettssaken vil den pensjonerte flaggkommandøren Jacob Børresen møte som vitne. Børresen mener Sira Myhre burde blitt fritatt militærtjeneste og er opprørt over at påtalemyndighetene bruker ressurser på å kjøre en sak mot den tidligere RV-lederen.

? I dag har vi en situasjon der ressurssterk ungdom bevisst velger bort førstegangstjenesten ved å sno seg i systemet. Her har vi en person som har integritet og ikke kan ljuge, men sier det som det er. For dette skal han settes i fengsel. Vi kan ikke ha det slikt. Dette bidrar til å undergrave respekten for verneplikten.

Dette sier Børresen til Klassekampen om rettssaken mot Sira Myhre.

? Meningsløst
Børresen understreker at han innser at Sira Myhre med sitt nektigsgrunnlag konfronterer forsvaret slik at de må reagere etter loven. Han kritiserer derfor ikke krigsadvokaten for å ta opp saken, men påtalemyndighetene for bruke ressurser på den.

? Dette er meningsløs ressursbruk, mener Børresen.

Børresen understreker at han ikke vil oppfattes slik at han oppfordrer ungdom til å nekte militærtjeneste på Sira Myhres grunnlag. Med dagens vernepliktsystem er ikke dette tillatt.

Samtidig viser den tidligere flaggkommandøren til at dagens system er et produkt av den kalde krigen, en tid da forsvaret ifølge Børresen trengte hele vernepliktsmassen, et hvert påskudd for fritak ble sett som en trussel mot landets evne til å mobilisere mot krig.

Når noen i dag likevel nekter på et slikt grunnlag som Sira Myhre mener Børresen at det er unødvendig ressursbruk å føre en rettssak. Børresen mener at det må bli innført et nytt vernepliktssystem som gjør dette unødvendig.

Omleggingsdebatt
Det pågår en omfattende debatt innad i militæret om en omlegging av verneplikten. Børresen er en av dem som personlig ønsker å holde på denne plikten, men han mener den må bygge på helt klare premisser. Derfor støtter han at slike som Sira Myhre i framtida skal kunne slippe militæret, selv om han er uenig i Sira Myhres beskrivelse av endringene av forsvaret.

Når Børresen likevel støtter Sira Myhres krav om frikjenning er det blant annet fordi han mener at det svekker tilslutningen om verneplikten å kjøre en sak mot Sira Myhre. Han karakteriserer det overfor Klassekampen som meningsløst å kjøre en slik rettssak for å forsvare verneplikten.

For det første ønsker Børresen at verneplikten skal omfatte både kvinner og menn. Samtlige må inn til sesjon og vurderes. Ut ifra vurderingene som foretas på sesjon skal det plukkes ut et antall som står i forhold til behovet, hvilket ifølge Børresen bare vil bli en brøkdel.

Børresen ønsker at utplukking skal bygge på klare kriterier. I tillegg til at ting som god helse skal stå sentralt mener han at et viktig kriterium må være motivasjon.

? Den enkelte må ha lyst til å gå inn i forsvaret, sier Børresen, men understreker samtidig at det formelt sett fremdeles må være en plikt etter loven.

Grunn ikke viktig
? Hvis jeg møter til sesjon og sier at jeg er motstander at omlegging av forsvaret og motstander av Nato, og derfor ikke vil gå inn i militæret, så burde jeg altså slippe?

? Grunnen til at du er demotivert er ikke viktig. Om du sier at er mot Nato og mot krigen i Irak og derfor ikke har samvittighet til å gå inn i militæret burde det være greit. Bak deg i køen står det ti personer som vil inn i militæret.

Børresen understreker samtidig at det ikke bør bli slik at alle kommer til sesjon med en strategi for å komme seg unna.

? Det er en krevende modell, men den eneste fornuftige, sier Børresen. Han mener at motivasjonen blant annet må sikres gjennom at førstegangstjenesten får et innhold som gir motivasjon. Det må ifølge Børresen sikres at vernepliktige ikke føler at de kaster bort et år på å gjøre latterlige ting i forsvaret. Menige skal ikke settes til administrative oppgaver, mener Børresen.

? I tillegg må tjenesten være skikkelig økonomisk kompensert. Det blir ikke billig, men man må være villig til å betale det det koster å ta et år av livene til folk, sier Børresen.

Ankesak opp onsdag
For ett år siden ble Aslak Sira Myhre dømt for ikke å ha møtt opp til militær førstegangstjeneste. Saken ble anket og kommer opp i lagmannsretten onsdag denne uka.

? Når jeg ser tilbake til det som var viktig for meg da jeg bestemte meg for å nekte militærtjeneste vinteren 1999-2000 ser jeg i dag at jeg har hatt mer rett enn jeg hadde fryktet, sier Sira Myhre til Klassekampen få dager før behandlingen av ankesaken starter.

Da den tidligere RV-lederen bestemte seg for å nekte førstegangstjenesten var det med bakgrunn i en kritikk av at det norske militæret gikk fra å være et forsvar til å bli en angrepshær. Forsvaret hadde ifølge Sira Myhre tatt en ny vending med Natos nye «out-of-area»-doktrine. Han viser i dag til den norske deltakelse i Kosovo-krigen og den norske bombingen i Afghanistan.

Sira Myhres nektingsgrunnlag var og er i strid med norsk lov. Han ble derfor tiltalt for totalnekting etter straffelovens paragraf 35, første ledd, og ble idømt 90 dager fengsel.

Sira Myhre møtte 6. januar 2000 på militærleiren i hjembyen Stavanger, innkalt for å starte førstegangstjenesten. Han møtte imidlertid opp for å levere søknaden om fritak. Men søknaden ble ikke godkjent. En ny lov var trådt i kraft bare fem dager tidligere, fra nå av skulle alle som søkte om fritak fylle ut et standardskjema. Sira Myhre måtte krysse av for at han enten var religiøs eller pasifist. Ingen av delene passet og han krysset ikke av.

Sira Myhre ønsket å få prøvd nektingsgrunnlaget sitt for retten, men dette ble avvist, selv om retten ifølge Sira Myhre i dommen tar stilling til grunnlaget.

Heller ikke under ankesaken lar retten Sira Myhre få prøvd sitt nektingsgrunnlag.