* En av mine mannlige venner sin største frykt er jentelus. Han er fem år gammel og forteller med skrekk i stemmen om jenter som forsøker å nærme seg gutta i barnehagen. Bak uttalelser som blæh, æsj og vræl, aner jeg en dypere engstelse; angsten for å ikke være maskulin nok, for ikke klare å stå i mot den feminine sjarmen, for å la seg forføre og dermed bli forlatt av de andre gutta. Jeg tror økonomifagets nyliberalistiske fanebærere har det på samme måten. På økonomiske institutt rundt om i verden er lufta tjukk av frykt for at jenteluset skal spre seg, og at faget skal bli fratatt sin status som «ekte» vitenskap.

  Tar du heisen på Samfunnsvitenskapelig Fakultet i Oslo finner du færre og færre jentenavn på dørskiltene jo høyere opp du kommer. Turen går fra sosiologi, via samfunnsgeografi og statsvitenskap til samfunnsøkonomi på toppen. I Norge finnes det fortsatt kun en kvinnelig økonomiprofessor. Fraværet av kvinnelig kandidater på høyere nivå i økonomi er slående, men jeg velger å tro at dette ikke først og fremst skyldes et eksplisitt ønske fra fagmiljøet om å unngå kvinnelige professorer. Frykten for jentelus-smitte via jenters fysiske tilstedeværelse i lunsjrommet er bagatellmessig i forhold til frykten for hva såkalt «feminint innslag» kan gjøre for fagets status som vitenskap og mange økonomers patetiske ønske om å bli med i «de-virkelige-vitenskapers-klubben».

Det nyliberalistiske hegemoniet i økonomifaget baserer hele sitt eksistensgrunnlag på snevre, mekaniske og inhumane egenskaper. Derfor er feministisk teori nødvendig i kritikken av den nyliberalistiske retningen i økonomifaget. Ikke nødvendigvis fordi det er behov for flere kvinnelige professorer, selv om det trengs. Heller ikke fordi det trengs mer forskning på såkalte kvinne-områder som barnehager og eldreomsorg, selv om det også er viktige, men nedprioriterte fagområder. Feministisk teori er nødvendig dersom målet er å formulere alternative, humane økonomiske resonnement og teorier, fordi denne tilnærmingen avslører maktforhold og strukturer i økonomifaget som «kjønnsnøytral» radikal kritikk ikke er i stand til å se.

  Stikkord i den nyliberale skolen er rasjonalitet, fornuft, likevekt og objektivitet. I de nyklassiske modellene finnes det lite rom for det levende, tenkende og sosiale mennesket, for usikkerhet, irrasjonalitet og følelser. Økonomi som akademisk fag blir stadig mer modellteknisk og flørter med de matematiske fagenes logiske lover. På samme måte som to pluss to er fire, forsøker nyliberalistiske økonomer å vise at fritt marked minus alle typer reguleringer er lik økt vekst og velstand.

Egenskaper som fornuft, rasjonalitet og objektivitet kalles ofte «maskuline» verdier. Med maskuline verdier menes ikke direkte mannlige egenskaper som skjegg og penis, men de egenskapene som forbindes med kategorien «maskulin». Tilbake til min fem år gamle venn vil han kjapt kunne gi svar på hvilket kjønn han mente for eksempel hammer, bil eller planke tilhører, i motsetning til dyne eller blomst. Kjønn har en betydning for vår måte å tenke på, ikke bare som fysiske jenter og gutter, men som kategorier vi bruker for å sortere og organisere tankene våre.

  Ta for eksempel økonomisk konsumentteori. Nyklassisk økonomisk teori formulerer homo economicus som et autonomt, individualistisk, presis, rasjonelt og nyttemaksimerende menneske. Dette individet plasseres i matematiske, objektive, formelle modeller. Et økonomisk verk om hvordan mennesker oppfører seg må hvile på disse forutsetningene for å tiltrekke seg oppmerksomhet og oppnå status. Økonomisk forskning sin gyldighet avhenger av det modelltekniske. Problemet er at det er oppstått (eller kanskje alltid har vært?) en forveksling mellom verdi/gyldighet og maskulinitet.

Hva skjer dersom en snur egenskapene til homo economicus på hodet? Beskrivelsen av dette mennesket vil være en person som er avhengig av andre, som tar sosiale omgivelser i betraktning, som kan være vag og usikker, følelsesmessig og irrasjonell, et menneske du aldri vil møte i dagens økonomiske modeller. Myke verdier kontra sterke og maskuline verdier som kategorisering preger akademia fordi det er en del av vår måte å tenke på i dagens samfunn. Maskuline egenskaper verdsettes høyere enn feminine. Derfor er det enkelt å latterliggjøre feministisk teori; «Så søte! De vil fjerne all matematikk!» eller «Selv om jenter ikke er like gode i rasjonell analyse, behøver det vel ikke gå utover oss!»

  Økonomi har bruk for modeller og matte, og hver eneste lille egenskap ved mennesket må nødvendigvis ikke være tilstede i akademiske modeller før vi kan trekke samfunnsøkonomiske slutninger. Feministisk økonomisk teori handler om å inkludere egenskaper ved mennesker og samfunnet faget i dag overser. Modeller er til for å forenkle analysene av samfunnet vårt, ikke for å imøtegå konstruerte vitenskapelige krav til «riktig» økonomisk modellering. Skrekken for at alternativ økonomisk analyse skal frata faget status bør erstattes med ydmykhet og bekymring for at samfunnets og menneskenes mange egenskaper ikke inkluderes nok i økonomiske modeller.

Frykten for jentelus tilhører barnehagestadiet. Forhåpentligvis vil også økonomene til slutt vokse opp og innse at faget mister verdifulle analyser og teorier ved å ekskludere feministisk teori.

økonomistudent

Du kan lese økonomispalta hver torsdag i Klassekampen. Radikalt økonominettverk finner du på www.okonominettverket.no

 * En av mine mannlige venner sin største frykt er jentelus. Han er fem år gammel og forteller med skrekk i stemmen om jenter som forsøker å nærme seg gutta i barnehagen. Bak uttalelser som blæh, æsj og vræl, aner jeg en dypere engstelse; angsten for å ikke være maskulin nok, for ikke klare å stå i mot den feminine sjarmen, for å la seg forføre og dermed bli forlatt av de andre gutta. Jeg tror økonomifagets nyliberalistiske fanebærere har det på samme måten. På økonomiske institutt rundt om i verden er lufta tjukk av frykt for at jenteluset skal spre seg, og at faget skal bli fratatt sin status som «ekte» vitenskap.

  Tar du heisen på Samfunnsvitenskapelig Fakultet i Oslo finner du færre og færre jentenavn på dørskiltene jo høyere opp du kommer. Turen går fra sosiologi, via samfunnsgeografi og statsvitenskap til samfunnsøkonomi på toppen. I Norge finnes det fortsatt kun en kvinnelig økonomiprofessor. Fraværet av kvinnelig kandidater på høyere nivå i økonomi er slående, men jeg velger å tro at dette ikke først og fremst skyldes et eksplisitt ønske fra fagmiljøet om å unngå kvinnelige professorer. Frykten for jentelus-smitte via jenters fysiske tilstedeværelse i lunsjrommet er bagatellmessig i forhold til frykten for hva såkalt «feminint innslag» kan gjøre for fagets status som vitenskap og mange økonomers patetiske ønske om å bli med i «de-virkelige-vitenskapers-klubben».

Det nyliberalistiske hegemoniet i økonomifaget baserer hele sitt eksistensgrunnlag på snevre, mekaniske og inhumane egenskaper. Derfor er feministisk teori nødvendig i kritikken av den nyliberalistiske retningen i økonomifaget. Ikke nødvendigvis fordi det er behov for flere kvinnelige professorer, selv om det trengs. Heller ikke fordi det trengs mer forskning på såkalte kvinne-områder som barnehager og eldreomsorg, selv om det også er viktige, men nedprioriterte fagområder. Feministisk teori er nødvendig dersom målet er å formulere alternative, humane økonomiske resonnement og teorier, fordi denne tilnærmingen avslører maktforhold og strukturer i økonomifaget som «kjønnsnøytral» radikal kritikk ikke er i stand til å se.

  Stikkord i den nyliberale skolen er rasjonalitet, fornuft, likevekt og objektivitet. I de nyklassiske modellene finnes det lite rom for det levende, tenkende og sosiale mennesket, for usikkerhet, irrasjonalitet og følelser. Økonomi som akademisk fag blir stadig mer modellteknisk og flørter med de matematiske fagenes logiske lover. På samme måte som to pluss to er fire, forsøker nyliberalistiske økonomer å vise at fritt marked minus alle typer reguleringer er lik økt vekst og velstand.

Egenskaper som fornuft, rasjonalitet og objektivitet kalles ofte «maskuline» verdier. Med maskuline verdier menes ikke direkte mannlige egenskaper som skjegg og penis, men de egenskapene som forbindes med kategorien «maskulin». Tilbake til min fem år gamle venn vil han kjapt kunne gi svar på hvilket kjønn han mente for eksempel hammer, bil eller planke tilhører, i motsetning til dyne eller blomst. Kjønn har en betydning for vår måte å tenke på, ikke bare som fysiske jenter og gutter, men som kategorier vi bruker for å sortere og organisere tankene våre.

  Ta for eksempel økonomisk konsumentteori. Nyklassisk økonomisk teori formulerer homo economicus som et autonomt, individualistisk, presis, rasjonelt og nyttemaksimerende menneske. Dette individet plasseres i matematiske, objektive, formelle modeller. Et økonomisk verk om hvordan mennesker oppfører seg må hvile på disse forutsetningene for å tiltrekke seg oppmerksomhet og oppnå status. Økonomisk forskning sin gyldighet avhenger av det modelltekniske. Problemet er at det er oppstått (eller kanskje alltid har vært?) en forveksling mellom verdi/gyldighet og maskulinitet.

Hva skjer dersom en snur egenskapene til homo economicus på hodet? Beskrivelsen av dette mennesket vil være en person som er avhengig av andre, som tar sosiale omgivelser i betraktning, som kan være vag og usikker, følelsesmessig og irrasjonell, et menneske du aldri vil møte i dagens økonomiske modeller. Myke verdier kontra sterke og maskuline verdier som kategorisering preger akademia fordi det er en del av vår måte å tenke på i dagens samfunn. Maskuline egenskaper verdsettes høyere enn feminine. Derfor er det enkelt å latterliggjøre feministisk teori; «Så søte! De vil fjerne all matematikk!» eller «Selv om jenter ikke er like gode i rasjonell analyse, behøver det vel ikke gå utover oss!»

  Økonomi har bruk for modeller og matte, og hver eneste lille egenskap ved mennesket må nødvendigvis ikke være tilstede i akademiske modeller før vi kan trekke samfunnsøkonomiske slutninger. Feministisk økonomisk teori handler om å inkludere egenskaper ved mennesker og samfunnet faget i dag overser. Modeller er til for å forenkle analysene av samfunnet vårt, ikke for å imøtegå konstruerte vitenskapelige krav til «riktig» økonomisk modellering. Skrekken for at alternativ økonomisk analyse skal frata faget status bør erstattes med ydmykhet og bekymring for at samfunnets og menneskenes mange egenskaper ikke inkluderes nok i økonomiske modeller.

Frykten for jentelus tilhører barnehagestadiet. Forhåpentligvis vil også økonomene til slutt vokse opp og innse at faget mister verdifulle analyser og teorier ved å ekskludere feministisk teori.

økonomistudent

Du kan lese økonomispalta hver torsdag i Klassekampen. Radikalt økonominettverk finner du på www.okonominettverket.no