Fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR er et gode for det norske banksystemet, mener den tidligere sjefmegleren i Finansbanken, nå forvalter av Hedgefondet WarrenWicklund. Til tross for at fusjonen betyr mindre konkurranse og økt markedsmakt til bankgiganten. Og et dårligere tilbud for noen kunder.

? Investorene jubler over fusjonen, men for kundene er bildet delt. Lokale små kunder vil lide, fordi de ikke har forhandlingsmakt overfor banken. Men jeg tror ikke det betyr så mye for de store kundene. De kan lett søke seg ut på det internasjonale finansmarkedet, og det vil tvinge DnB NOR til å være konkurransedyktig, sier Peter Warren til Klassekampen.

? Konkurransen vil bli mindre, men vi trenger en sterk enhet for å opprettholde et norsk bankvesen, legger han til.

Størrelse

På spørsmål om det ikke er riv ruskende feil ut fra et markedssyn å minske konkurransen i det norske finansmarkedet, svarer Warren at det er viktig med en sterk norsk bankenhet.

? Hvordan vil det bli oppfattet av utenlandske investorer at vi skaper en nasjonal kjempe? Hvor staten eier 34 prosent?

? Utenlandske investorer er skeptiske til statlige eierskap, fordi man aldri vet om økonomi eller politikk står i høysete. Norske selskaper som Statoil er billigere på aksjemarkedet på grunn av den ekstra politiske risken. Kall det en risikorabatt. Men kapitalen vil alltid trekkes mot det stedet hvor den vil få mest utbytte så det trenger ikke bety noe at staten er inne på eiersiden, svarer Warren.

Det finske parlamentet trakk paralleller mellom Norge og Albania da DnB og finske Sampo kjempet som verst om Storebrand i 2001. Og den svenske industriministeren Bjørn Rosengren ga Norge merkelappen «den siste Sovjet-stat» da fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia sto på.

? Utviklingen de siste årene viser at store nasjonale enheter vil prøve å bli større regionale enheter. Er fusjonen bare et skritt på veien til en større nordisk gigantbank?

? Det er en mulighet, men vi har sørget for å sette en stopper for den opsjonen i denne runden, sier Warren.

Kolonien Norge

Og Warren får støtte fra Arne Rolijordet, hovedtillitsvalgt på Ringnes' hovedanlegg på Gjelleråsen, som mener vi er nødt til å bygge opp store selvstendige norske enheter for å stå i mot presset fra utlendingene, og det globale finansielle markedet.

? Utviklingen kan gå to veier. Enten kan vi bygge store enheter eller la Norge bli oppkjøpt, og bli en koloni. Et land uten selvstendig finanskapital er jo en koloni, sier Rolijordet til Klassekampen.

? Folk som er mot at Norge går inn i EU, må være for at norske kapitalister har sterk nok base til å stå i mot presset. Det er jo irrelevant å stå utenfor EU om all norsk kapital er integrert i de store internasjonale gigantene, fordi kapitalen gjør som den vil, legger han til.

? Hva betyr et hovedkontor i Norge?

? Kort vei til makten, svarer han kontant.

? SVs finanspolitiske talsperson, Øystein Djupedal, har sagt til NTB at fusjonen er en katastrofe, både for det norske bankmarkedet og for de ansatte. Hva synes du om disse synspunktene?

? Det er naturlig at venstresiden er motstander av å bygge store enheter, men finnes det noe alternativ, er spørsmålet. Hvis man ser på næringslivet forøvrig er utviklingen at mange små har blitt til få store. Det er en prosess som kapitalismen gjennomgår, og derfor må vi bygge sterke enheter, sier Rolijordet.

Han mener venstresidens alternativ til gigantselskaper er umulig å gjennomføre politisk.

Venstresidens magerefleks

? Venstresiden vil gjerne gå tilbake til kjøpmannen på hjørnet istedenfor Rimi, men slik som de politiske konjunkturene er nå så er det umulig, sier Rolijordet.

? Venstresidens magerefleks er at det er for fælt at arbeidsplasser går tapt, men vår oppgave er å finne alternativ sysselsetting. Venstresiden mangler en nasjonal visjon om hvordan man skal utnytte arbeidskraft og ressurser til fordel for Norge, legger han til.

? Og da kan vi lett bli tilskuere til den kapitalistiske utviklingen, mener han.

? Er det større bilde viktigere enn tapet av arbeidsplasser?

? Ja, vi må se på hvilke krefter som er på gang og tenke på hvordan Norge skal overleve som nasjon på sikt. Den økonomiske basisen er viktig, sier Rolijordet.

? Er du redd for at en norsk bankgigant skal svelges av en større nordisk bank?

? Det er bedre med nordisk enn europeisk, men i dag er det viktig å unngå det, siden resten av Norden er med i EU, sier Rolijordet.

Men SVs medlemmer i finanskomiteen, Øystein Djupedal og Audun Lysbakken, deler ikke Rolijordets mening.

Illusjon

? Vi vil aldri bli størst i et nordisk bankmesterskap, derfor er det ikke noe poeng å bygge en stor norsk enhet. Vi kan risikere å bygge noe så stort at utlendingene vil ha det. Dessuten får kundene høyere pris, de ansatte vil lide og bankstrukturen i Norge blir ødelagt, sier Djupedal til Klassekampen.

Lysbakken sier at tanken om nasjonalt eierskap for å stå imot presset utenfra er besnærende, men at vi ikke greier å lage en aktør som er stor nok til ikke å bli slukt utenfra.

? Sjansen for utenlandsk oppkjøp blir ikke mindre sannsynlig etter fusjonen, sier Lysbakken til Klassekampen.

? Logikken er at store blir større, og det er en illusjon å tro at vi kan stoppe det ved å bygge en stor enhet. Veien å gå for venstresiden for å unngå at Norge blir et filialland, er å styrke lovverket slik som for eksempel å unngå å åpne for eierskap over ti prosent i norske finansinstitusjoner, legger han til.

Regjeringen la i mars fram et lovforslag som åpner for eierskap over ti prosent i norske finansinstitusjoner.

Fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR er et gode for det norske banksystemet, mener den tidligere sjefmegleren i Finansbanken, nå forvalter av Hedgefondet WarrenWicklund. Til tross for at fusjonen betyr mindre konkurranse og økt markedsmakt til bankgiganten. Og et dårligere tilbud for noen kunder.

? Investorene jubler over fusjonen, men for kundene er bildet delt. Lokale små kunder vil lide, fordi de ikke har forhandlingsmakt overfor banken. Men jeg tror ikke det betyr så mye for de store kundene. De kan lett søke seg ut på det internasjonale finansmarkedet, og det vil tvinge DnB NOR til å være konkurransedyktig, sier Peter Warren til Klassekampen.

? Konkurransen vil bli mindre, men vi trenger en sterk enhet for å opprettholde et norsk bankvesen, legger han til.

Størrelse
På spørsmål om det ikke er riv ruskende feil ut fra et markedssyn å minske konkurransen i det norske finansmarkedet, svarer Warren at det er viktig med en sterk norsk bankenhet.

? Hvordan vil det bli oppfattet av utenlandske investorer at vi skaper en nasjonal kjempe? Hvor staten eier 34 prosent?

? Utenlandske investorer er skeptiske til statlige eierskap, fordi man aldri vet om økonomi eller politikk står i høysete. Norske selskaper som Statoil er billigere på aksjemarkedet på grunn av den ekstra politiske risken. Kall det en risikorabatt. Men kapitalen vil alltid trekkes mot det stedet hvor den vil få mest utbytte så det trenger ikke bety noe at staten er inne på eiersiden, svarer Warren.

Det finske parlamentet trakk paralleller mellom Norge og Albania da DnB og finske Sampo kjempet som verst om Storebrand i 2001. Og den svenske industriministeren Bjørn Rosengren ga Norge merkelappen «den siste Sovjet-stat» da fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia sto på.

? Utviklingen de siste årene viser at store nasjonale enheter vil prøve å bli større regionale enheter. Er fusjonen bare et skritt på veien til en større nordisk gigantbank?

? Det er en mulighet, men vi har sørget for å sette en stopper for den opsjonen i denne runden, sier Warren.

Kolonien Norge
Og Warren får støtte fra Arne Rolijordet, hovedtillitsvalgt på Ringnes' hovedanlegg på Gjelleråsen, som mener vi er nødt til å bygge opp store selvstendige norske enheter for å stå i mot presset fra utlendingene, og det globale finansielle markedet.

? Utviklingen kan gå to veier. Enten kan vi bygge store enheter eller la Norge bli oppkjøpt, og bli en koloni. Et land uten selvstendig finanskapital er jo en koloni, sier Rolijordet til Klassekampen.

? Folk som er mot at Norge går inn i EU, må være for at norske kapitalister har sterk nok base til å stå i mot presset. Det er jo irrelevant å stå utenfor EU om all norsk kapital er integrert i de store internasjonale gigantene, fordi kapitalen gjør som den vil, legger han til.

? Hva betyr et hovedkontor i Norge?

? Kort vei til makten, svarer han kontant.

? SVs finanspolitiske talsperson, Øystein Djupedal, har sagt til NTB at fusjonen er en katastrofe, både for det norske bankmarkedet og for de ansatte. Hva synes du om disse synspunktene?

? Det er naturlig at venstresiden er motstander av å bygge store enheter, men finnes det noe alternativ, er spørsmålet. Hvis man ser på næringslivet forøvrig er utviklingen at mange små har blitt til få store. Det er en prosess som kapitalismen gjennomgår, og derfor må vi bygge sterke enheter, sier Rolijordet.

Han mener venstresidens alternativ til gigantselskaper er umulig å gjennomføre politisk.

Venstresidens magerefleks
? Venstresiden vil gjerne gå tilbake til kjøpmannen på hjørnet istedenfor Rimi, men slik som de politiske konjunkturene er nå så er det umulig, sier Rolijordet.

? Venstresidens magerefleks er at det er for fælt at arbeidsplasser går tapt, men vår oppgave er å finne alternativ sysselsetting. Venstresiden mangler en nasjonal visjon om hvordan man skal utnytte arbeidskraft og ressurser til fordel for Norge, legger han til.

? Og da kan vi lett bli tilskuere til den kapitalistiske utviklingen, mener han.

? Er det større bilde viktigere enn tapet av arbeidsplasser?

? Ja, vi må se på hvilke krefter som er på gang og tenke på hvordan Norge skal overleve som nasjon på sikt. Den økonomiske basisen er viktig, sier Rolijordet.

? Er du redd for at en norsk bankgigant skal svelges av en større nordisk bank?

? Det er bedre med nordisk enn europeisk, men i dag er det viktig å unngå det, siden resten av Norden er med i EU, sier Rolijordet.

Men SVs medlemmer i finanskomiteen, Øystein Djupedal og Audun Lysbakken, deler ikke Rolijordets mening.

Illusjon
? Vi vil aldri bli størst i et nordisk bankmesterskap, derfor er det ikke noe poeng å bygge en stor norsk enhet. Vi kan risikere å bygge noe så stort at utlendingene vil ha det. Dessuten får kundene høyere pris, de ansatte vil lide og bankstrukturen i Norge blir ødelagt, sier Djupedal til Klassekampen.

Lysbakken sier at tanken om nasjonalt eierskap for å stå imot presset utenfra er besnærende, men at vi ikke greier å lage en aktør som er stor nok til ikke å bli slukt utenfra.

? Sjansen for utenlandsk oppkjøp blir ikke mindre sannsynlig etter fusjonen, sier Lysbakken til Klassekampen.

? Logikken er at store blir større, og det er en illusjon å tro at vi kan stoppe det ved å bygge en stor enhet. Veien å gå for venstresiden for å unngå at Norge blir et filialland, er å styrke lovverket slik som for eksempel å unngå å åpne for eierskap over ti prosent i norske finansinstitusjoner, legger han til.

Regjeringen la i mars fram et lovforslag som åpner for eierskap over ti prosent i norske finansinstitusjoner.