Leif Vetlesen døde søndag, 81 år gammel. Vetlesen var den som framfor noen bidro til anerkjennelsen av norske sjøfolks enorme innsats under krigen.Vetlesen seilte selv som sjømann under krigen fram til juni 1944. Da ble han ansatt som sekretær ved Norsk Sjømannsforbunds midlertidige hovedkontor i London. Da forbundet reetablerte seg i et frigjort Norge, overtok han den samme stillingen i Oslo i august 1945. Samtidig gikk han inn i ledelsen for NKPs politiske arbeid blant sjøfolkene i den såkalte Landssentralen for sjøfolk.NortrashipDen viktigste saken for sjøfolkene var lønnsforholdene under krigen og Nortraships hemmelige fond. Det dreide seg om et lønnstillegg som var gitt av britene, mens som aldri ble utbetalt av Nortraship under krigen. Etterhvert ble det dannet en aksjonskomité som tok opp dette spørsmålet.Historiker Lars Borgersrud, som selv hadde kontakt med Leif Vetlesen i over 20 år, forteller at ledelsen i Norsk Sjømannsforbund hadde vært representert i Nortraships ledelse sammen med representanter for rederne. Det var en av grunnene til at Sjømannsforbundets ledelse ikke ville at saken skulle komme opp etter krigen.? Det var en svært viktig allianse mellom rederkapitalen og Arbeiderpartiet som lå til grunn for Notraship, sier Borgersrud.Leif Vetlesen kom til å spille en svært viktig rolle i krigsseilernes aksjonsbevegelse for Notraships hemmelige fond. Etter en rekke konflikter med ledelsen i Sjømannsforbundet, der dette engasjementet var det viktigste, ble han suspendert fra sin stilling i forbundet i november 1947. Etter dette ble Vetlesen svartelistet og støtt ut i det ytterste mørke. Det gikk mange år før han fikk tilbake sitt medlemskap i LO.Nortrahip-saken fikk først sin endelige løsning lenge etterpå da saken ble reist i Stortinget og det ble gitt en utbetaling til de gjenlevende sjøfolkene.Lav status? Leif Vetlesen er den som framfor noen har æren for at sjøfolkenes krigsinnsats kom til heder og verdighet igjen. Rett etter krigen var en tid der de store krigsheltene utga bøker på løpende bånd, men der de menige krigsdeltakernes innsats ble begravd i stillhet. Det gjaldt også motstandskampen her hjemme, sier Borgersrud, som selv brukte Vetlesen som informasjonskilde og samtalepartner da han begynte arbeidet med å avdekke Wollweber-organisasjonen, der den norske motstandskjemperen Asbjørn Sunde spilte en viktig rolle. ? Vetlesen bidro veldig sterkt til at historikerne måtte forholde seg til det som hadde skjedd under krigen på en ny måte, sier Borgersrud.Fra Sjømannsforbundet flyttet Leif Vetlesen direkte over til NKPs hovedkontor, der han fortsatte sitt politiske arbeid blant sjøfolkene. I mellomtiden, i februar 1947, var han blitt valgt inn i forbundsstyret i Norges Kommunistiske Ungdom, NKU, som faglig leder. På NKPs landsmøte i 1948 ble han valgt inn i partiets landsstyre og derfra inn i sentralstyret.Partioppgjøret i 1949Leif Vetlesen spilte en sentral rolle i det opprivende partioppgjøret i NKP i 1949 mellom den såkalte Strand Johansen/Løvlien-fløyen og Peder Furubotn. Til å begynne med var Vetlesen akseptert av begge fløyer på grunn av hans sterke stilling i sjømannsarbeidet. Men etter hvert kom han til å slutte seg til Furutbotn-fløyen, der han hadde sine nærmeste venner. Også hans kone, Vesla Vetlesen, som den gang var formann i Rogaland distrikt av NKU, tilhørte denne fløyen.Sammen med Roald Halvorsen, Egil Berg og Peder Furubotn selv, var Leif Vetlesen blant de første som ble ekskludert fra NKP. I en periode var han kanskje den som sto Peder Furubotn nærmest. I en periode (1951-54) bodde han med sin familie sammen med Furubotn på Ljansbruket i Oslo. I boka «Oktober-eksplosjonen i NKP» fra 1980 gir Vetlesen et innblikk i den innbitte striden og hans vurdering falt i ettertid sammen med Martin Tranmæls, som i 1950 sa at det «kuriøse er at det er Furubotn som beskyldes for å være titoist, han som er og alltid har vært den mest fanatiske stalinist i Norge».Norad og AmnestySenere ble Leif Vetlesen en pioner i Fredskorpset og jobbet med en rekke prosjekter i UD-sammenheng. I den første fasen i u-hjelpsarbeidet spilte han spesielt viktig rolle. I 1996 ble han informasjonssjef i Norad og senere generalsekretær for Amnesty Internationals norske avdeling. Han mottok Kongens fortjenestemedalje i gull i 1997.Lars Borgersrud framhever spesielt Leif Vetlesens rause holdning.? Han var stor nok til å se over de politiske skillelinjene. Han som hadde vært en av Furubotns nærmeste, hadde ikke problemer med å framheve krigsinnsatsen til de som hadde stått på motsatt side. Borgersrud forteller at Vetlesen spilte en spesielt viktig rolle for den nye historikergenerasjonen som kom på 1970-tallet og senere. Vetlesen hadde et veldig stort kontaktnett, og var for eksempel en av initiativtakerne til å få reist minnesmerket over de frivillige som deltok i den spanske borgerkrigen. Dette minnesmerket står i dag i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo.Radikaler? Leif Vetlesen var et raust menneske, både personlig og politisk. Han evnet å se over gamle skillelinjer og tenke nytt når situasjonen forandret seg. Han bidro til allianser mellom forskjellige krefter i arbeiderbevegelsen og var hele sitt liv en radikaler med et hjerte som banket langt til venstre, sier Lars Borgersrud.Klassekampen takker Leif Vetlesen spesielt for hans rause holdning i forhold til avisa.

Leif Vetlesen døde søndag, 81 år gammel. Vetlesen var den som framfor noen bidro til anerkjennelsen av norske sjøfolks enorme innsats under krigen.Vetlesen seilte selv som sjømann under krigen fram til juni 1944. Da ble han ansatt som sekretær ved Norsk Sjømannsforbunds midlertidige hovedkontor i London. Da forbundet reetablerte seg i et frigjort Norge, overtok han den samme stillingen i Oslo i august 1945. Samtidig gikk han inn i ledelsen for NKPs politiske arbeid blant sjøfolkene i den såkalte Landssentralen for sjøfolk. NortrashipDen viktigste saken for sjøfolkene var lønnsforholdene under krigen og Nortraships hemmelige fond. Det dreide seg om et lønnstillegg som var gitt av britene, mens som aldri ble utbetalt av Nortraship under krigen. Etterhvert ble det dannet en aksjonskomité som tok opp dette spørsmålet.Historiker Lars Borgersrud, som selv hadde kontakt med Leif Vetlesen i over 20 år, forteller at ledelsen i Norsk Sjømannsforbund hadde vært representert i Nortraships ledelse sammen med representanter for rederne. Det var en av grunnene til at Sjømannsforbundets ledelse ikke ville at saken skulle komme opp etter krigen.? Det var en svært viktig allianse mellom rederkapitalen og Arbeiderpartiet som lå til grunn for Notraship, sier Borgersrud.Leif Vetlesen kom til å spille en svært viktig rolle i krigsseilernes aksjonsbevegelse for Notraships hemmelige fond. Etter en rekke konflikter med ledelsen i Sjømannsforbundet, der dette engasjementet var det viktigste, ble han suspendert fra sin stilling i forbundet i november 1947. Etter dette ble Vetlesen svartelistet og støtt ut i det ytterste mørke. Det gikk mange år før han fikk tilbake sitt medlemskap i LO.Nortrahip-saken fikk først sin endelige løsning lenge etterpå da saken ble reist i Stortinget og det ble gitt en utbetaling til de gjenlevende sjøfolkene. Lav status? Leif Vetlesen er den som framfor noen har æren for at sjøfolkenes krigsinnsats kom til heder og verdighet igjen. Rett etter krigen var en tid der de store krigsheltene utga bøker på løpende bånd, men der de menige krigsdeltakernes innsats ble begravd i stillhet. Det gjaldt også motstandskampen her hjemme, sier Borgersrud, som selv brukte Vetlesen som informasjonskilde og samtalepartner da han begynte arbeidet med å avdekke Wollweber-organisasjonen, der den norske motstandskjemperen Asbjørn Sunde spilte en viktig rolle. ? Vetlesen bidro veldig sterkt til at historikerne måtte forholde seg til det som hadde skjedd under krigen på en ny måte, sier Borgersrud.Fra Sjømannsforbundet flyttet Leif Vetlesen direkte over til NKPs hovedkontor, der han fortsatte sitt politiske arbeid blant sjøfolkene. I mellomtiden, i februar 1947, var han blitt valgt inn i forbundsstyret i Norges Kommunistiske Ungdom, NKU, som faglig leder. På NKPs landsmøte i 1948 ble han valgt inn i partiets landsstyre og derfra inn i sentralstyret. Partioppgjøret i 1949Leif Vetlesen spilte en sentral rolle i det opprivende partioppgjøret i NKP i 1949 mellom den såkalte Strand Johansen/Løvlien-fløyen og Peder Furubotn. Til å begynne med var Vetlesen akseptert av begge fløyer på grunn av hans sterke stilling i sjømannsarbeidet. Men etter hvert kom han til å slutte seg til Furutbotn-fløyen, der han hadde sine nærmeste venner. Også hans kone, Vesla Vetlesen, som den gang var formann i Rogaland distrikt av NKU, tilhørte denne fløyen.Sammen med Roald Halvorsen, Egil Berg og Peder Furubotn selv, var Leif Vetlesen blant de første som ble ekskludert fra NKP. I en periode var han kanskje den som sto Peder Furubotn nærmest. I en periode (1951-54) bodde han med sin familie sammen med Furubotn på Ljansbruket i Oslo. I boka «Oktober-eksplosjonen i NKP» fra 1980 gir Vetlesen et innblikk i den innbitte striden og hans vurdering falt i ettertid sammen med Martin Tranmæls, som i 1950 sa at det «kuriøse er at det er Furubotn som beskyldes for å være titoist, han som er og alltid har vært den mest fanatiske stalinist i Norge». Norad og AmnestySenere ble Leif Vetlesen en pioner i Fredskorpset og jobbet med en rekke prosjekter i UD-sammenheng. I den første fasen i u-hjelpsarbeidet spilte han spesielt viktig rolle. I 1996 ble han informasjonssjef i Norad og senere generalsekretær for Amnesty Internationals norske avdeling. Han mottok Kongens fortjenestemedalje i gull i 1997.Lars Borgersrud framhever spesielt Leif Vetlesens rause holdning.? Han var stor nok til å se over de politiske skillelinjene. Han som hadde vært en av Furubotns nærmeste, hadde ikke problemer med å framheve krigsinnsatsen til de som hadde stått på motsatt side. Borgersrud forteller at Vetlesen spilte en spesielt viktig rolle for den nye historikergenerasjonen som kom på 1970-tallet og senere. Vetlesen hadde et veldig stort kontaktnett, og var for eksempel en av initiativtakerne til å få reist minnesmerket over de frivillige som deltok i den spanske borgerkrigen. Dette minnesmerket står i dag i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo. Radikaler? Leif Vetlesen var et raust menneske, både personlig og politisk. Han evnet å se over gamle skillelinjer og tenke nytt når situasjonen forandret seg. Han bidro til allianser mellom forskjellige krefter i arbeiderbevegelsen og var hele sitt liv en radikaler med et hjerte som banket langt til venstre, sier Lars Borgersrud.Klassekampen takker Leif Vetlesen spesielt for hans rause holdning i forhold til avisa.