? Den store forskjellen mellom USA og Norge for ansatte i servicebransjen er det offentlige velferdssystemet vi har her i landet. Selv om man jobber på bunnen har man rett til offentlige goder som sykepenger, sier organisasjonssekretær Claus Jervell hos LO-forbundet Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF).

Klassekampen har i anledning av at Barbara Ehrenreichs bok Kjøpt og underbetalt. Om (ikke) å klare seg i Amerika kommer på norsk i disse dager tatt turen opp til HRAF for å finne ut mer om forholdene i en norsk serviceindustri kontra den amerikanske som beskrives i boken.

? Vi har amerikanske idealer i arbeidslivet, men andre rettigheter. Slik unngår vi den ekstreme fattigdommen man har i USA. Men beskyttelsen kan lett bli borte, advarer Jervell, som selv har bakgrunn som kokk fra Oslo Plaza Hotell i Oslo.

Jervell er opptatt av at folk gjør noe mer enn å lese boka til Ehrenreich.

? Folk på venstresiden er glad i lidelseshistorier, fordi da får venstresiden bekreftet virkelighetsbildet om at kapitalismen er ille. Men venstresidens forakt for sosialdemokratiet gjør at det er vanskelig å gjøre noe. Systemet vi har med tariffavtaler og arbeidsmiljøloven i Norge gjør at fattigfolk har verdighet. Jeg ser gjerne at flere på venstresiden engasjerer seg i det norske klassesamfunnet, sier Jervell.

Gjennomtrekk

På spørsmål om hvorfor bare 20 prosent av de ansatte i bransjen er organiserte svarer Jervell at få folk identifiserer seg med bransjen selv om de arbeider i den. De fleste ser på seg selv som på gjennomreise. Mange studenter som arbeider for å tjene til livets opphold gjør også sitt til at lojaliteten er lav.

? I Norge har vi tariffavtaler som dekker alle områder av arbeidslivet, og ennå utgjør fagforeningene et alternativ for folk. Organisering eller ei har innvirkning på lønnsnivået, forteller Jervell.

? Organisering disiplinerer arbeidsgiver. Arbeidsgiver legger gjerne lønnen slik at bråk unngås. For eksempel vet arbeidsgiver at du har rett på gratis advokat gjennom LO og det disiplinerer, legger han til.

Eksotisering

Jervell mener boken Kjøpt og underbetalt er bra, men at den til tider eksotiserer bransjen.

Ehrenreich beskriver blant annet hvordan folk i servicebransjen ikke kan spise i restauranten der de jobber når de har fri. Dette mener Jervell er normal prosedyre ikke bare i servicebransjen, men også i andre bransjer.

Gjennomtrekk blant ansatte. Fysisk krevende arbeid. Egen personalinngang. Uniform. Liten opplæring. Tilfeldig kontroll for tyveri. Flere ansatte med flere enn en jobb. Lave lønninger. Folk blir grunnet at de ikke får noe annet arbeid. Dette er stikkord for servicefolks arbeidsdag som Jervell kjenner igjen fra boken.

? Det er dårlig opplæring i bransjen, fordi arbeidsgiver bruker ufaglærte som en del av sin innsparingspolitikk. Det vil si at man får ledelse gjennom stress, og alle sitter utrygt, sier Jervell.

? Noen grupper skiller seg ut når det gjelder å ha mer enn en jobb. Det er studenter, de med dårlig råd og innvandrere som akkurat har kommet til landet. Men folk greier ikke å ha mer enn en jobb. Det blir for tøft, legger han til.

I USA hadde 6,2 prosent av alle arbeidstakere to eller flere jobber i 1996. Det vil si en heltidsjobb og en deltidsjobb. Bare fire prosent av amerikanerne maktet to heltidsjobber.

Doptester uten varsel, smertestillende medisiner og minimal respekt for at folk trenger å bruke toalettet i løpet av en arbeidsdag er noe av det Ehrenreich beskriver og som Jervell ikke kjenner igjen fra bransjen i Norge. I USA krever 81 prosent av større arbeidsgivere nå stofftesting før ansettelser mot 21 prosent i 1987. Og det var ikke noe føderalt påbud om rett til toalettpauser inntil april 1998.

Men selv i Norge har det skjedd at arbeidsgiver har påpekt i referat på avdelingsmøte at en arbeidstaker «er veldig ofte på do».

Bevare rettigheter

? Det er press på rettigheter som sykelønn, og retten til å fortsette i stillingen dersom man mener en oppsigelse er usaklig. Vi må få opp organisasjonsbevisstheten og unngå at fagforeninger blir svakere, legger han til.

Svaret for Jervell er organisering, organisering og organisering. Og alle må ta ansvar. Ellers blir det en nedadgående spiral. Særlig for lavtlønnede. Og det er arbeidsgiver som er den beste ververen.

? Dårlige arbeidsgivere gjør at folk organiserer seg. Folk stoler rett og slett ikke på dem, sier Jervell.

Jervell er redd for at nordmenn ikke forstår hva de kan risikere å miste.

? I Norge finnes det et forbund som kan ta opp saker der ansatte blir dårlig behandlet. Ingen må akseptere alt. Selv om en arbeidsgiver ikke følger arbeidsmiljøloven så gir loven rettigheter, legger han til.

Jervell trekker fram bestemmelsen i arbeidsmiljøloven som sier at ansatte har rett til å bli værende i stilling til rettskraftig dom har falt, som et eksempel på rettigheter nordmenn kan miste.

? Dette er en beskyttelse mot usaklig oppsigelse. Arbeidsgiver må ha saklig grunn for å bli kvitt en såkalt bråkmaker, sier Jervell.

? Serviceproletarietet er avhengig av fast ansettelse for å ha inntektstrygghet og beskyttelse mot usaklig oppsigelse, legger han til.

Han mener at Olav Thons hotellkjede Rainbows tanke om å bruke innleide stuepiker er et skritt i retning av at fast ansettelse i bransjen kan bli borte. Thon vil ha stuepiker ut på anbud som et forsøk på å oppnå stordriftsfordeler.

Se også side 16 og 17.

I kveld møtes Claus Jervell og Barbara Ehrenreich på Mono for å snakke om forholdene for de lavtlønte.

? Den store forskjellen mellom USA og Norge for ansatte i servicebransjen er det offentlige velferdssystemet vi har her i landet. Selv om man jobber på bunnen har man rett til offentlige goder som sykepenger, sier organisasjonssekretær Claus Jervell hos LO-forbundet Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF).

Klassekampen har i anledning av at Barbara Ehrenreichs bok Kjøpt og underbetalt. Om (ikke) å klare seg i Amerika kommer på norsk i disse dager tatt turen opp til HRAF for å finne ut mer om forholdene i en norsk serviceindustri kontra den amerikanske som beskrives i boken.

? Vi har amerikanske idealer i arbeidslivet, men andre rettigheter. Slik unngår vi den ekstreme fattigdommen man har i USA. Men beskyttelsen kan lett bli borte, advarer Jervell, som selv har bakgrunn som kokk fra Oslo Plaza Hotell i Oslo.

Jervell er opptatt av at folk gjør noe mer enn å lese boka til Ehrenreich.

? Folk på venstresiden er glad i lidelseshistorier, fordi da får venstresiden bekreftet virkelighetsbildet om at kapitalismen er ille. Men venstresidens forakt for sosialdemokratiet gjør at det er vanskelig å gjøre noe. Systemet vi har med tariffavtaler og arbeidsmiljøloven i Norge gjør at fattigfolk har verdighet. Jeg ser gjerne at flere på venstresiden engasjerer seg i det norske klassesamfunnet, sier Jervell.

Gjennomtrekk
På spørsmål om hvorfor bare 20 prosent av de ansatte i bransjen er organiserte svarer Jervell at få folk identifiserer seg med bransjen selv om de arbeider i den. De fleste ser på seg selv som på gjennomreise. Mange studenter som arbeider for å tjene til livets opphold gjør også sitt til at lojaliteten er lav.

? I Norge har vi tariffavtaler som dekker alle områder av arbeidslivet, og ennå utgjør fagforeningene et alternativ for folk. Organisering eller ei har innvirkning på lønnsnivået, forteller Jervell.

? Organisering disiplinerer arbeidsgiver. Arbeidsgiver legger gjerne lønnen slik at bråk unngås. For eksempel vet arbeidsgiver at du har rett på gratis advokat gjennom LO og det disiplinerer, legger han til.

Eksotisering
Jervell mener boken Kjøpt og underbetalt er bra, men at den til tider eksotiserer bransjen.

Ehrenreich beskriver blant annet hvordan folk i servicebransjen ikke kan spise i restauranten der de jobber når de har fri. Dette mener Jervell er normal prosedyre ikke bare i servicebransjen, men også i andre bransjer.

Gjennomtrekk blant ansatte. Fysisk krevende arbeid. Egen personalinngang. Uniform. Liten opplæring. Tilfeldig kontroll for tyveri. Flere ansatte med flere enn en jobb. Lave lønninger. Folk blir grunnet at de ikke får noe annet arbeid. Dette er stikkord for servicefolks arbeidsdag som Jervell kjenner igjen fra boken.

? Det er dårlig opplæring i bransjen, fordi arbeidsgiver bruker ufaglærte som en del av sin innsparingspolitikk. Det vil si at man får ledelse gjennom stress, og alle sitter utrygt, sier Jervell.

? Noen grupper skiller seg ut når det gjelder å ha mer enn en jobb. Det er studenter, de med dårlig råd og innvandrere som akkurat har kommet til landet. Men folk greier ikke å ha mer enn en jobb. Det blir for tøft, legger han til.

I USA hadde 6,2 prosent av alle arbeidstakere to eller flere jobber i 1996. Det vil si en heltidsjobb og en deltidsjobb. Bare fire prosent av amerikanerne maktet to heltidsjobber.

Doptester uten varsel, smertestillende medisiner og minimal respekt for at folk trenger å bruke toalettet i løpet av en arbeidsdag er noe av det Ehrenreich beskriver og som Jervell ikke kjenner igjen fra bransjen i Norge. I USA krever 81 prosent av større arbeidsgivere nå stofftesting før ansettelser mot 21 prosent i 1987. Og det var ikke noe føderalt påbud om rett til toalettpauser inntil april 1998.

Men selv i Norge har det skjedd at arbeidsgiver har påpekt i referat på avdelingsmøte at en arbeidstaker «er veldig ofte på do».

Bevare rettigheter
? Det er press på rettigheter som sykelønn, og retten til å fortsette i stillingen dersom man mener en oppsigelse er usaklig. Vi må få opp organisasjonsbevisstheten og unngå at fagforeninger blir svakere, legger han til.

Svaret for Jervell er organisering, organisering og organisering. Og alle må ta ansvar. Ellers blir det en nedadgående spiral. Særlig for lavtlønnede. Og det er arbeidsgiver som er den beste ververen.

? Dårlige arbeidsgivere gjør at folk organiserer seg. Folk stoler rett og slett ikke på dem, sier Jervell.

Jervell er redd for at nordmenn ikke forstår hva de kan risikere å miste.

? I Norge finnes det et forbund som kan ta opp saker der ansatte blir dårlig behandlet. Ingen må akseptere alt. Selv om en arbeidsgiver ikke følger arbeidsmiljøloven så gir loven rettigheter, legger han til.

Jervell trekker fram bestemmelsen i arbeidsmiljøloven som sier at ansatte har rett til å bli værende i stilling til rettskraftig dom har falt, som et eksempel på rettigheter nordmenn kan miste.

? Dette er en beskyttelse mot usaklig oppsigelse. Arbeidsgiver må ha saklig grunn for å bli kvitt en såkalt bråkmaker, sier Jervell.

? Serviceproletarietet er avhengig av fast ansettelse for å ha inntektstrygghet og beskyttelse mot usaklig oppsigelse, legger han til.

Han mener at Olav Thons hotellkjede Rainbows tanke om å bruke innleide stuepiker er et skritt i retning av at fast ansettelse i bransjen kan bli borte. Thon vil ha stuepiker ut på anbud som et forsøk på å oppnå stordriftsfordeler.

Se også side 16 og 17.
I kveld møtes Claus Jervell og Barbara Ehrenreich på Mono for å snakke om forholdene for de lavtlønte.