Fem nye fregatter i «Fritjof Nansen-klassen» som Forsvaret har kjøpt inn fra Izar-verftet i Spania, begynner nå å ta form. Snart skal de fylles med høyteknologisk utstyr, som i all hovedsak er kjøpt inn fra amerikanske våpenselskaper.

? Da fregattprosjektet ble vedtatt av Stortinget i år 2000, ble det sagt at det var vanntett. Jeg spår at det sprekker grundig. Den samlede prislappen kommer til å bli mellom 25 og 30 milliarder kroner, sier våpeneksperten John Berg. 20 milliarder er det prisjusterte tallet norske myndigheter har operert med.

John Berg sa i sin tid opp stillingen som redaktør av tidsskriftet Vårt Vern da arbeidsforholdene ble vanskelige etter en serie kritiske artikler om fregattprosjektet. I dag arbeider han som norsk korrespondent for det anerkjente militære tidsskriftet Jane's Defense Weekly.

Han er opprørt over hvordan norske myndigheter håndterer planlegging og kontroll med store forsvarsrelaterte innkjøp. Berg beskriver innkjøpsprosesser som er preget av forhandlinger med et fåtall aktører, der mange premisser er lagt på forhånd og der konkurransen ikke nødvendigvis skjer på like vilkår.

? Ikke komplett

Én fregatt vil bli levert hvert år fra 2005. I Stortingsproposisjonen der prosjektet ble beskrevet, er det omtalt en prisgaranti fra spanske myndigheter samt beskrevet at prisanslagene inkluderer våpen og utrustning.

? Politikerne vil få seg en overraskelse, fregattene er nemlig ikke komplette. Det trengs flere våpen, som vil koste en del penger. Dette vil kunne øke prisen betraktelig. Dessuten har vi ingen sikkerhet for at prisgarantien fra spanske myndigheter fortsatt gjelder i år 2009.

? Hvordan? Er ikke garantien fra Spania sikker?

? Det skjer jo mye teknologisk utvikling i løpet av ti år, og en del av dette vil være nyttig å ha med seg i fregattene. Hvis det skjer mye endringer i forhold til opprinnelige planer, vet vi ikke hvordan Spania anser gyldigheten av garantien sin. Og de ekstra våpnene må jo Norge betale selv i alle fall.

Det skal bli interessant å se om de ekstra utgiftene blir rapportert til Stortinget som fregattutgifter, eller om de blir ført som egne prosjekter og separate poster, sier Berg.

Flere svakheter

Helt konkret mener John Berg våpenbudsjettet har følgende svakheter:

? Fregattene skal utstyres med raketten NSM (Nytt Sjømålsmissil) som er under utvikling, og med en høyst uklar prislapp.

? Luftvernsmissiler er holdt utenom budsjettene, men skal likevel være med. Det er mest aktuelt å utstyre fregattene med ESSM (Evolved Sea Sparrow).

? Dersom Forsvaret senere velger å ta i bruk amerikanske Navy Standard Missile til luftvern, blir utgiftene dramatisk økt, men dette er foreløpig ikke i planverket.

? De offisielle planene for fregattene inkluderer ikke missiler med kort rekkevidde. ESSM, nevnt ovenfor, er et missil med mellomlang rekkevidde.

? Formuleringer rundt valg av torpedoer og ammunisjonstyper er vage.

? Andel av bevæpningen som skal skje via helikopter stasjonert på fregattene er et uklart tema.

Før påske la regjeringen fra Stortingsproposisjon 50 om anskaffelse av Taktisk Data Link som involverer fregattene. I tillegg varslet regjeringen her at ESSM-missilene blir dyrere enn antatt.

Men det er flere punkter som opprører Berg. Den dyreste delen av fregattprosjektet, er valg av hovedsystemet for våpenstyring, som også er knyttet til valg av radar. Valget falt på amerikanske Lockheed Martins teknologi, og involverer våpensystemet Aegis og radaren Spy-1.

God pris?

? Det var Lockheed Martin, ikke norske politikere, som avgjorde hvilket radar- og våpensystem som skulle plassere på fregattene våre, sier Berg, som peker på at Spy-1 ble utviklet som et ikke-digitalt system på 80-tallet, hovedsakelig for å håndtere trusler fra langdistanseraketter.

? Jeg kan ikke se noen fordeler i det hele tatt ved valg av våpensystem og radar, Norge har rotet seg bort i en håpløs situasjon med fregattinnkjøpene.

Spy-1 og Aegis er viktige komponenter i utviklingen av rakettskjold. Men Norge har kjøpt en modifisert utgave som ikke har kapasitet til å fungere i forhold til ballistiske raketter. Berg mener det valgte systemet heller ikke er optimalt til forsvar av norsk territorium. Han nevner et britisk alternativ og et samarbeidsprosjekt utviklet i Tyskland med Canada og Nederland som partnere.

Denne våpenplattformen kalles SEWACO og bruker radaren APAR, som er basert på digital teknologi i motsetning til Spy-1. Dette gir større fleksibilitet i forhold til bruksområder.

? Norske myndigheter sier de fikk en god pris. Hvordan kan de vite hva prisen på det alternative systemet ville blitt, når de knapt var villige til å se på hvilken pris de kunne oppnådd hos tyskerne, og hvilke muligheter dette kunne gitt for norsk industri? spør han.

Kostbart å forhandle

Terje Nylund i Sjøforsvaret sier det ikke er mulig å svare nøyaktig på hva radaren og våpensystemet Aegis koster, ettersom Forsvarets kontrakt er inngått med verftet Izar, som har gitt en helhetspris på fregattene inkludert det spesifiserte innholdet. Det betyr at det er Izar som har ansvaret for selve avtalen med Lockheed Martin.

Kåre Helland-Olsen, pressetalsmann i Forsvarsdepartementet, sier til Klassekampen at Forsvaret har vurdert alternativene så grundig som ressursene til innkjøpsordningene tilsier.

? Hvorfor er ikke Forsvaret innrettet slik at det er ressurser til å foreta grundigere vurderinger?

? Når det er snakk om så store prosjekter som fregattbyggingen, ville det være altfor ressurskrevende å forhandle parallelt med alle tilbyderne. Det ville også vært svært kostbart for den enkelte budgiver å bli med hele veien. Ut fra anbudene ble det derfor laget en såkalt short-list med det vi anså som de beste tilbudene, og man startet forhandlinger med det man mente var det beste tilbudet ? Bazan, nå Izar, sier Helland-Olsen.

Fem nye fregatter i «Fritjof Nansen-klassen» som Forsvaret har kjøpt inn fra Izar-verftet i Spania, begynner nå å ta form. Snart skal de fylles med høyteknologisk utstyr, som i all hovedsak er kjøpt inn fra amerikanske våpenselskaper.

? Da fregattprosjektet ble vedtatt av Stortinget i år 2000, ble det sagt at det var vanntett. Jeg spår at det sprekker grundig. Den samlede prislappen kommer til å bli mellom 25 og 30 milliarder kroner, sier våpeneksperten John Berg. 20 milliarder er det prisjusterte tallet norske myndigheter har operert med.

John Berg sa i sin tid opp stillingen som redaktør av tidsskriftet Vårt Vern da arbeidsforholdene ble vanskelige etter en serie kritiske artikler om fregattprosjektet. I dag arbeider han som norsk korrespondent for det anerkjente militære tidsskriftet Jane's Defense Weekly.

Han er opprørt over hvordan norske myndigheter håndterer planlegging og kontroll med store forsvarsrelaterte innkjøp. Berg beskriver innkjøpsprosesser som er preget av forhandlinger med et fåtall aktører, der mange premisser er lagt på forhånd og der konkurransen ikke nødvendigvis skjer på like vilkår.

? Ikke komplett
Én fregatt vil bli levert hvert år fra 2005. I Stortingsproposisjonen der prosjektet ble beskrevet, er det omtalt en prisgaranti fra spanske myndigheter samt beskrevet at prisanslagene inkluderer våpen og utrustning.

? Politikerne vil få seg en overraskelse, fregattene er nemlig ikke komplette. Det trengs flere våpen, som vil koste en del penger. Dette vil kunne øke prisen betraktelig. Dessuten har vi ingen sikkerhet for at prisgarantien fra spanske myndigheter fortsatt gjelder i år 2009.
? Hvordan? Er ikke garantien fra Spania sikker?

? Det skjer jo mye teknologisk utvikling i løpet av ti år, og en del av dette vil være nyttig å ha med seg i fregattene. Hvis det skjer mye endringer i forhold til opprinnelige planer, vet vi ikke hvordan Spania anser gyldigheten av garantien sin. Og de ekstra våpnene må jo Norge betale selv i alle fall.

Det skal bli interessant å se om de ekstra utgiftene blir rapportert til Stortinget som fregattutgifter, eller om de blir ført som egne prosjekter og separate poster, sier Berg.

Flere svakheter
Helt konkret mener John Berg våpenbudsjettet har følgende svakheter:

? Fregattene skal utstyres med raketten NSM (Nytt Sjømålsmissil) som er under utvikling, og med en høyst uklar prislapp.

? Luftvernsmissiler er holdt utenom budsjettene, men skal likevel være med. Det er mest aktuelt å utstyre fregattene med ESSM (Evolved Sea Sparrow).

? Dersom Forsvaret senere velger å ta i bruk amerikanske Navy Standard Missile til luftvern, blir utgiftene dramatisk økt, men dette er foreløpig ikke i planverket.

? De offisielle planene for fregattene inkluderer ikke missiler med kort rekkevidde. ESSM, nevnt ovenfor, er et missil med mellomlang rekkevidde.

? Formuleringer rundt valg av torpedoer og ammunisjonstyper er vage.

? Andel av bevæpningen som skal skje via helikopter stasjonert på fregattene er et uklart tema.

Før påske la regjeringen fra Stortingsproposisjon 50 om anskaffelse av Taktisk Data Link som involverer fregattene. I tillegg varslet regjeringen her at ESSM-missilene blir dyrere enn antatt.

Men det er flere punkter som opprører Berg. Den dyreste delen av fregattprosjektet, er valg av hovedsystemet for våpenstyring, som også er knyttet til valg av radar. Valget falt på amerikanske Lockheed Martins teknologi, og involverer våpensystemet Aegis og radaren Spy-1.

God pris?
? Det var Lockheed Martin, ikke norske politikere, som avgjorde hvilket radar- og våpensystem som skulle plassere på fregattene våre, sier Berg, som peker på at Spy-1 ble utviklet som et ikke-digitalt system på 80-tallet, hovedsakelig for å håndtere trusler fra langdistanseraketter.

? Jeg kan ikke se noen fordeler i det hele tatt ved valg av våpensystem og radar, Norge har rotet seg bort i en håpløs situasjon med fregattinnkjøpene.

Spy-1 og Aegis er viktige komponenter i utviklingen av rakettskjold. Men Norge har kjøpt en modifisert utgave som ikke har kapasitet til å fungere i forhold til ballistiske raketter. Berg mener det valgte systemet heller ikke er optimalt til forsvar av norsk territorium. Han nevner et britisk alternativ og et samarbeidsprosjekt utviklet i Tyskland med Canada og Nederland som partnere.

Denne våpenplattformen kalles SEWACO og bruker radaren APAR, som er basert på digital teknologi i motsetning til Spy-1. Dette gir større fleksibilitet i forhold til bruksområder.

? Norske myndigheter sier de fikk en god pris. Hvordan kan de vite hva prisen på det alternative systemet ville blitt, når de knapt var villige til å se på hvilken pris de kunne oppnådd hos tyskerne, og hvilke muligheter dette kunne gitt for norsk industri? spør han.

Kostbart å forhandle
Terje Nylund i Sjøforsvaret sier det ikke er mulig å svare nøyaktig på hva radaren og våpensystemet Aegis koster, ettersom Forsvarets kontrakt er inngått med verftet Izar, som har gitt en helhetspris på fregattene inkludert det spesifiserte innholdet. Det betyr at det er Izar som har ansvaret for selve avtalen med Lockheed Martin.

Kåre Helland-Olsen, pressetalsmann i Forsvarsdepartementet, sier til Klassekampen at Forsvaret har vurdert alternativene så grundig som ressursene til innkjøpsordningene tilsier.

? Hvorfor er ikke Forsvaret innrettet slik at det er ressurser til å foreta grundigere vurderinger?

? Når det er snakk om så store prosjekter som fregattbyggingen, ville det være altfor ressurskrevende å forhandle parallelt med alle tilbyderne. Det ville også vært svært kostbart for den enkelte budgiver å bli med hele veien. Ut fra anbudene ble det derfor laget en såkalt short-list med det vi anså som de beste tilbudene, og man startet forhandlinger med det man mente var det beste tilbudet ? Bazan, nå Izar, sier Helland-Olsen.