Trist, katastrofalt, bekymringsfullt og kritisk. Sosialistisk Venstrepartis parlamentariske nestleder Karin Andersen sparer ikke på anklagene mot regjeringen etter at kommunalminister Erna Solberg ? på SVs landsmøte kalt Lille-Thatcher ? i går la fram kommuneøkonomien for neste år. Solberg og hennes regjeringskollegaer var strålende fornøyd med forslagene, som ble karakterisert som redningen for norske kommuner i økonomisk skvis.

Hovedpunktene i kommuneproposisjonen er at kommunenes inntekter skal økes med 4 milliarder kroner, og at av dette er 2,25 milliarder frie inntekter. I tillegg dropper regjeringen øremerking av 15 tiltak, noe som gir kommunene 8 milliarder de kan bruke fritt, i stedet for til bestemte formål. Haken ved dette er at barnehageforliket på 7,5 milliarder inngår som en del av denne pakken, noe «barnehagekameratene» på Stortinget har varslet de ikke vil akseptere. Dermed blir det lite igjen å disponere fritt.

? Stygt etterslep

SVs Karin Andersen er imidlertid langt fra enig med Erna Solberg i at det er noen grunn til kommunal jubel.

? Det er ikke en økning på 4 milliarder i virkeligheten, nei, forslaget innebærer ikke noe løft slik Solberg hevder. Vi må ta med i beregningen de to milliardene kommunene har tapt i skatteinntekter i 2002, og at det var nesten halvannen milliard for lite i bevilgninger på årets budsjett. Da er plutselig tallet et helt annet, sier Andersen, og minner om at norske kommuner også har gjeld og oppsamlede underskudd for over 10 milliarder.

? Fjoråret var en katastrofe, og vi hadde fryktet at det skulle bli verre enn det ble i år. Men kommunene drar med seg et stygt etterslep, sier Andersen.

Rød Valgallianses leder Torstein Dahle, som er siviløkonom, er enig med Andersen i at påstanden om 4 milliarder i økning ikke stemmer.

? Tar vi hensyn til pensjonskostnadene kommer trolig kommunene enda dårligere ut, sier han.

? Regjeringen foretar helt marginale grep i en situasjon som krever et krafttak, sier Dahle. Han mener det ser ut som om Erna Solberg henger en gulrot foran kommunene, men at gulroten henger så langt foran dem at de ikke kan se hvor liten den er.

? Tom frihet

? Løftene om mer penger til kommunene ble som berget som fødte en mus, heter det i en pressemelding fra Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund. De frykter at kommunene kan komme enda dårligere ut enn i dag med årets kommuneproposisjon, fordi lave skatteinntekter blir et enda større problem når arbeidsløsheten stiger.

? Kommunal frihet som bare betyr frihet til å velge hvor man vil kutte er ingenting verdt. Bondevik-regjeringen viser i både sitt opprinnelige statsbudsjett og det nylig framlagte reviderte budsjettet, at den rett og slett velger å bruke pengene på skattelettelser til de rikeste i stedet for velferd, sier Jan Davidsen i NKF og Gerd Kristiansen i NHS.

Frykter kutt

Karin Andersen mener det er trist at regjeringen ikke bidrar mer til å gjøre noe med den voksende arbeidsløsheten.

? Med regjeringens opplegg vil kommunenes hovedoppgave bli å finne steder å kutte og folk de kan si opp. Dermed bidrar heller regjeringen til å øke arbeidsledigheten, sier hun. Andersen peker på at forholdet mellom økonomien i offentlig og privat sektor bare blir skjevere og skjevere.

? Å påstå at dette skal gi noen positive resultater som monner for kommunene er det rene nonsens, mener Torstein Dahle.

Han peker på at dersom man deler 4 milliarder på drøye 4 millioner innbyggere sitter man igjen med en snau tusenlapp på hver.

? Det er beskjedne beløp, en dråpe i havet, i forhold til den dramatiske situasjonen ute i norske kommuner, sier Torstein Dahle.

Funksjonshemmede redde for å bli tapere

Kommunenes sentralforbund er strålende fornøyd med at regjeringen åpner for større rammetilskudd på bekostning av øremerkede tiltak. Blant dem som ikke lenger skal ha øremerking er funksjonshemmede med personlig assistent. Men lederen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Arnt Holte er bekymret.

? Øremerking er en sikring for oss. Hadde kommunene hatt nok penger ville det ikke vært noen risiko ved at øremerkingen fjernes, men nå er jeg redd vi vil oppleve å få et dårligere tilbud, sier Holte.

Holte frykter at funksjonshemmede vil tape mot sterkere grupper i kampen om kronene. Han sier at for mange funksjonshemmede utgjør det å ha personlig assistent forskjellen mellom å sitte i isolasjon og å ha personlig frihet.

SVs Karin Andersen er bekymret over forslaget.

? Problemet er at det ikke er noen frihet i kommunene til å gi et tilbud til funksjonshemmede, fordi det ikke finnes penger. Regjeringens leveregel ser ut til å være at alt skal bli billigere; omsorg for eldre, barnas skole og funksjonshemmedes rett til å stå opp om morgenen og til å gå på do, sier Andersen.

I mars i år hyllet SVs nestleder Øystein Djupedal det kommunale selvstyret, og åpnet for at man må akseptere ulike løsninger og større forskjeller mellom kommunene. Karin Andersen står fast på dette, men sier at det å kutte i eldre og barn ikke er frihet.

? Det blir rart når statsminister Kjell Magne Bondevik sier dette er den største kommunale reformen han har vært med på. Har han allerede glemt at han var med på den reformen som tok mest penger vekk fra lokaldemokratiet så langt, nemlig sykehusreformen, spør Karin Andersen.

Trist, katastrofalt, bekymringsfullt og kritisk. Sosialistisk Venstrepartis parlamentariske nestleder Karin Andersen sparer ikke på anklagene mot regjeringen etter at kommunalminister Erna Solberg ? på SVs landsmøte kalt Lille-Thatcher ? i går la fram kommuneøkonomien for neste år. Solberg og hennes regjeringskollegaer var strålende fornøyd med forslagene, som ble karakterisert som redningen for norske kommuner i økonomisk skvis.

Hovedpunktene i kommuneproposisjonen er at kommunenes inntekter skal økes med 4 milliarder kroner, og at av dette er 2,25 milliarder frie inntekter. I tillegg dropper regjeringen øremerking av 15 tiltak, noe som gir kommunene 8 milliarder de kan bruke fritt, i stedet for til bestemte formål. Haken ved dette er at barnehageforliket på 7,5 milliarder inngår som en del av denne pakken, noe «barnehagekameratene» på Stortinget har varslet de ikke vil akseptere. Dermed blir det lite igjen å disponere fritt.

? Stygt etterslep
SVs Karin Andersen er imidlertid langt fra enig med Erna Solberg i at det er noen grunn til kommunal jubel.

? Det er ikke en økning på 4 milliarder i virkeligheten, nei, forslaget innebærer ikke noe løft slik Solberg hevder. Vi må ta med i beregningen de to milliardene kommunene har tapt i skatteinntekter i 2002, og at det var nesten halvannen milliard for lite i bevilgninger på årets budsjett. Da er plutselig tallet et helt annet, sier Andersen, og minner om at norske kommuner også har gjeld og oppsamlede underskudd for over 10 milliarder.

? Fjoråret var en katastrofe, og vi hadde fryktet at det skulle bli verre enn det ble i år. Men kommunene drar med seg et stygt etterslep, sier Andersen.

Rød Valgallianses leder Torstein Dahle, som er siviløkonom, er enig med Andersen i at påstanden om 4 milliarder i økning ikke stemmer.

? Tar vi hensyn til pensjonskostnadene kommer trolig kommunene enda dårligere ut, sier han.

? Regjeringen foretar helt marginale grep i en situasjon som krever et krafttak, sier Dahle. Han mener det ser ut som om Erna Solberg henger en gulrot foran kommunene, men at gulroten henger så langt foran dem at de ikke kan se hvor liten den er.

? Tom frihet
? Løftene om mer penger til kommunene ble som berget som fødte en mus, heter det i en pressemelding fra Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund. De frykter at kommunene kan komme enda dårligere ut enn i dag med årets kommuneproposisjon, fordi lave skatteinntekter blir et enda større problem når arbeidsløsheten stiger.

? Kommunal frihet som bare betyr frihet til å velge hvor man vil kutte er ingenting verdt. Bondevik-regjeringen viser i både sitt opprinnelige statsbudsjett og det nylig framlagte reviderte budsjettet, at den rett og slett velger å bruke pengene på skattelettelser til de rikeste i stedet for velferd, sier Jan Davidsen i NKF og Gerd Kristiansen i NHS.

Frykter kutt
Karin Andersen mener det er trist at regjeringen ikke bidrar mer til å gjøre noe med den voksende arbeidsløsheten.

? Med regjeringens opplegg vil kommunenes hovedoppgave bli å finne steder å kutte og folk de kan si opp. Dermed bidrar heller regjeringen til å øke arbeidsledigheten, sier hun. Andersen peker på at forholdet mellom økonomien i offentlig og privat sektor bare blir skjevere og skjevere.

? Å påstå at dette skal gi noen positive resultater som monner for kommunene er det rene nonsens, mener Torstein Dahle.

Han peker på at dersom man deler 4 milliarder på drøye 4 millioner innbyggere sitter man igjen med en snau tusenlapp på hver.

? Det er beskjedne beløp, en dråpe i havet, i forhold til den dramatiske situasjonen ute i norske kommuner, sier Torstein Dahle.

Funksjonshemmede redde for å bli tapere
Kommunenes sentralforbund er strålende fornøyd med at regjeringen åpner for større rammetilskudd på bekostning av øremerkede tiltak. Blant dem som ikke lenger skal ha øremerking er funksjonshemmede med personlig assistent. Men lederen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Arnt Holte er bekymret.

? Øremerking er en sikring for oss. Hadde kommunene hatt nok penger ville det ikke vært noen risiko ved at øremerkingen fjernes, men nå er jeg redd vi vil oppleve å få et dårligere tilbud, sier Holte.

Holte frykter at funksjonshemmede vil tape mot sterkere grupper i kampen om kronene. Han sier at for mange funksjonshemmede utgjør det å ha personlig assistent forskjellen mellom å sitte i isolasjon og å ha personlig frihet.

SVs Karin Andersen er bekymret over forslaget.

? Problemet er at det ikke er noen frihet i kommunene til å gi et tilbud til funksjonshemmede, fordi det ikke finnes penger. Regjeringens leveregel ser ut til å være at alt skal bli billigere; omsorg for eldre, barnas skole og funksjonshemmedes rett til å stå opp om morgenen og til å gå på do, sier Andersen.

I mars i år hyllet SVs nestleder Øystein Djupedal det kommunale selvstyret, og åpnet for at man må akseptere ulike løsninger og større forskjeller mellom kommunene. Karin Andersen står fast på dette, men sier at det å kutte i eldre og barn ikke er frihet.

? Det blir rart når statsminister Kjell Magne Bondevik sier dette er den største kommunale reformen han har vært med på. Har han allerede glemt at han var med på den reformen som tok mest penger vekk fra lokaldemokratiet så langt, nemlig sykehusreformen, spør Karin Andersen.