Når generalforsamlingen i det børsnoterte telekom-selskapet Nera samles 22. mai, vil lønnen til selskapets ansatte være et av punktene på agendaen. En privat småaksjonær ? som ønsker å være anonym ? har sett seg lei på fete lønninger og tatt affære. Småaksjonæren har fremmet et forslag om at ansattes lønn ikke skal overstige fire ganger den godtgjørelsen en stortingsrepresentant har for samme år.

Neras tillitsvalgt for ingeniørene (Nito) og styremedlem Marcel Petie sier til Klassekampen at han har sympati for forslaget, og kan forstå de ansatte frustrasjon, men at han nok vil stemme blankt.

? Bedriften må jo ha en mulighet til å fastsette lønningene som den ønsker, og gi gulrøtter til ledelsen, slik at disse kan strekke seg mer og motivere andre medarbeidere, sier Petie til Klassekampen.

? Jeg er både enig og uenig i forslaget ? derfor ville jeg stemt blankt, legger han til.

Stortingsrepresentantenes lønn er for tiden 545.000 kroner per år. Aksjonæren som har fremmet forslaget vil heller ikke at det skal være rom for bonus eller andre former for godtgjørelse utover dette. Men hvis flere aksjonærer nekter å stemme for forslaget ? slik som for eksempel statens representant, Knut Utvik gjorde på Norsk Hydros generalforsamling forrige uke ? vil ingenting skje.

Folketrygdfondet og Orkla

De to største aksjonærene i Nera er Folketrygdfondet og Orkla. De eier henholdsvis 10,6 prosent og 9,6 prosent i selskapet. Det lykkes ikke Klassekampen å få en kommentar fra Folketrygdefondets administrerende direktør Tore Lindholt om saken i går, men Orklas informasjonsdirektør sier at selskapet ikke ønsker å mene noe om forslaget på forhånd.

? Orkla har en stor investeringportefølje, så å begynne å gå inn på enkeltsaker makter vi ikke, sier informasjonsdirektør Ole Kristian Lunde til Klassekampen.

Lederlønn på 14 millioner kroner i fjor

Nera hadde totalt 1669 ansatte fordelt på 26 land verden over ifølge årsrapporten for i fjor, og hittil i år har Nera sagt at antallet hoder skal reduseres med 80-100 folk i Norge. Grunnen er ifølge informasjonssjef Helge Skaar at selskapet har tatt i bruk et nytt it-verktøy som gjør disse menneskene overflødig. I fjor brukte selskapet 518,5 millioner kroner på lønn til de som er ansatt i selskapet. Av dette gikk 14 millioner kroner rett i lommen til ledelsen. I tillegg brukte selskapet 44,8 millioner kroner på 47 ansatte i konsernets administrasjon.

Ledelsen i Nera er består av konsernsjef og konsernledelse: tilsammen ti menn og en kvinne. Med andre ord fikk 1622 mennesker betalt omlag 320.000 kroner i gjennomsnitt ? mens ledelsen fikk 1,3 million kroner i gjennomsnitt.

Konsernsjef Bjørn Ove Skjeie fikk 2,1 millioner kroner i ren lønn i fjor, samt 100.000 kroner i pensjonsgodtgjørelse og 100.000 kroner i belønning. Han fikk ingen bonus for fjoråret, men et opsjonsprogram. Neras informasjonssjef Helge Skaar forteller at Nera innførte lønnsfrys for Skjeie i 2001 og 2002. Om det vil skje i år også, avgjøres den 1. juli av selskapets styre.

? Det ble innført lønnsfrys for konsernledelsen i fjor på initiativ fra dem selv, sier Helge Skaar til Klassekampen.

Lønnsdiskusjoner i Norsk Hydro

Det er ikke bare i Nera at småaksjonærer prøver å stoppe lønninger som vokser inn i himmelen. På delvis statseide Norsk Hydros generalforsamling forrige uke, var det fremmet forslag fra aksjonær Knut Gievær om at konsernsjef Eivind Reitens lønn skulle begrense til fire ganger hva en stortingsrepresentant har for samme år. Reiten hadde i fjor en lønn på 4,2 millioner kroner. Og han hadde ingen lønnsfrys, men en lønnsøkning på 15 prosent. I tillegg fikk han en bonus på 630 000 kroner. I år har styret frosset lønnen hans, men samtidig økt bonusen.

? Forslaget ble presentert og styret ga sine kommentarer til det. Så var det en fra salen som etterspurte statens mening om det. Nærings- og handelsdepartementets representant sa at staten ikke ville stemme for det, og dermed ble det ikke avstemming, forteller Kristin Brobakke i seksjon for informasjon og samfunnskontakt i Norsk Hydro til Klassekampen.

Staten eier 43,8 prosent i Norsk Hydro, og er den største aksjonæren i selskapet.

Ifølge Aftenposten, som var tilstede på generalforsamlingen forrige uke, ble Utviks opptreden fremprovosert. Utvik sa i sitt innlegg at det burde være kjent hva næringsminister Ansgar Gabrielsen mener om lederlønnsutviklingen. Han viste til at eierne kunne skifte ut styret om de var misfornøyd.

Når generalforsamlingen i det børsnoterte telekom-selskapet Nera samles 22. mai, vil lønnen til selskapets ansatte være et av punktene på agendaen. En privat småaksjonær ? som ønsker å være anonym ? har sett seg lei på fete lønninger og tatt affære. Småaksjonæren har fremmet et forslag om at ansattes lønn ikke skal overstige fire ganger den godtgjørelsen en stortingsrepresentant har for samme år.
Neras tillitsvalgt for ingeniørene (Nito) og styremedlem Marcel Petie sier til Klassekampen at han har sympati for forslaget, og kan forstå de ansatte frustrasjon, men at han nok vil stemme blankt.

? Bedriften må jo ha en mulighet til å fastsette lønningene som den ønsker, og gi gulrøtter til ledelsen, slik at disse kan strekke seg mer og motivere andre medarbeidere, sier Petie til Klassekampen.

? Jeg er både enig og uenig i forslaget ? derfor ville jeg stemt blankt, legger han til.

Stortingsrepresentantenes lønn er for tiden 545.000 kroner per år. Aksjonæren som har fremmet forslaget vil heller ikke at det skal være rom for bonus eller andre former for godtgjørelse utover dette. Men hvis flere aksjonærer nekter å stemme for forslaget ? slik som for eksempel statens representant, Knut Utvik gjorde på Norsk Hydros generalforsamling forrige uke ? vil ingenting skje.

Folketrygdfondet og Orkla
De to største aksjonærene i Nera er Folketrygdfondet og Orkla. De eier henholdsvis 10,6 prosent og 9,6 prosent i selskapet. Det lykkes ikke Klassekampen å få en kommentar fra Folketrygdefondets administrerende direktør Tore Lindholt om saken i går, men Orklas informasjonsdirektør sier at selskapet ikke ønsker å mene noe om forslaget på forhånd.

? Orkla har en stor investeringportefølje, så å begynne å gå inn på enkeltsaker makter vi ikke, sier informasjonsdirektør Ole Kristian Lunde til Klassekampen.

Lederlønn på 14 millioner kroner i fjor
Nera hadde totalt 1669 ansatte fordelt på 26 land verden over ifølge årsrapporten for i fjor, og hittil i år har Nera sagt at antallet hoder skal reduseres med 80-100 folk i Norge. Grunnen er ifølge informasjonssjef Helge Skaar at selskapet har tatt i bruk et nytt it-verktøy som gjør disse menneskene overflødig. I fjor brukte selskapet 518,5 millioner kroner på lønn til de som er ansatt i selskapet. Av dette gikk 14 millioner kroner rett i lommen til ledelsen. I tillegg brukte selskapet 44,8 millioner kroner på 47 ansatte i konsernets administrasjon.

Ledelsen i Nera er består av konsernsjef og konsernledelse: tilsammen ti menn og en kvinne. Med andre ord fikk 1622 mennesker betalt omlag 320.000 kroner i gjennomsnitt ? mens ledelsen fikk 1,3 million kroner i gjennomsnitt.

Konsernsjef Bjørn Ove Skjeie fikk 2,1 millioner kroner i ren lønn i fjor, samt 100.000 kroner i pensjonsgodtgjørelse og 100.000 kroner i belønning. Han fikk ingen bonus for fjoråret, men et opsjonsprogram. Neras informasjonssjef Helge Skaar forteller at Nera innførte lønnsfrys for Skjeie i 2001 og 2002. Om det vil skje i år også, avgjøres den 1. juli av selskapets styre.

? Det ble innført lønnsfrys for konsernledelsen i fjor på initiativ fra dem selv, sier Helge Skaar til Klassekampen.

Lønnsdiskusjoner i Norsk Hydro
Det er ikke bare i Nera at småaksjonærer prøver å stoppe lønninger som vokser inn i himmelen. På delvis statseide Norsk Hydros generalforsamling forrige uke, var det fremmet forslag fra aksjonær Knut Gievær om at konsernsjef Eivind Reitens lønn skulle begrense til fire ganger hva en stortingsrepresentant har for samme år. Reiten hadde i fjor en lønn på 4,2 millioner kroner. Og han hadde ingen lønnsfrys, men en lønnsøkning på 15 prosent. I tillegg fikk han en bonus på 630 000 kroner. I år har styret frosset lønnen hans, men samtidig økt bonusen.

? Forslaget ble presentert og styret ga sine kommentarer til det. Så var det en fra salen som etterspurte statens mening om det. Nærings- og handelsdepartementets representant sa at staten ikke ville stemme for det, og dermed ble det ikke avstemming, forteller Kristin Brobakke i seksjon for informasjon og samfunnskontakt i Norsk Hydro til Klassekampen.

Staten eier 43,8 prosent i Norsk Hydro, og er den største aksjonæren i selskapet.

Ifølge Aftenposten, som var tilstede på generalforsamlingen forrige uke, ble Utviks opptreden fremprovosert. Utvik sa i sitt innlegg at det burde være kjent hva næringsminister Ansgar Gabrielsen mener om lederlønnsutviklingen. Han viste til at eierne kunne skifte ut styret om de var misfornøyd.