Det norske Forsvaret skal innstille seg på langt flere utenlandsoperasjoner, der blant annet såkalt «preventive operasjoner» inngår som en del av konseptet. Nato-tilhørigheten blir enda viktigere enn i dag, på bekostning av FN.

Det vurderes innkjøp av dyre kamphelikoptre og utstyr for amfibie-krigføring. Verneplikten uthules ytterligere. Dessuten skal Forsvaret i langt større grad enn før benytte seg av private tjenester.

Dette er noen av endringene norsk forsvarspolitikk vil møte dersom visjonene fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold omsettes i praktisk politikk.

«Proaktiv, preventiv»

Neste år skal Stortinget vedta rammene for Forsvarets langtidsplan for perioden 2005 til 2008. I forkant av dette, har forsvarssjef Sigurd Frisvold og hans stab ansvar for en omfattende militærfaglig utredning. Rammene for denne er gitt i et skriv fra statsråd Kristin Krohn Devold, der blant annet de ovennevnte sakene er omtalt.

Preventive militære operasjoner var et nøkkelord i forbindelse med diskusjonen rundt angrepet på Irak, skjønt den korrekte norske oversettelsen av ordet «pre-emptive strikes» er «forkjøpsangrep».

Slike krigshandlinger strider helt grunnleggende mot FN-pakten, og så godt som samtlige norske politikere har kritisert den amerikanske doktrinen om innføring av såkalte «pre-emptive strikes».

Like fullt finnes det flere formuleringer om ulike former for preventive militære operasjoner i de politiske rammene for Militærfaglig utredning 2003. Og konklusjonene her vil legge tunge føringer på Stortinget når den neste langtidsplanen for Forsvaret skal vedtas.

Den mest iøynefallende bruken av dette nye konseptet for Norges del, er å finne i beskrivelsen av det risikobildet Norge skal forberede seg på å møte. Det heter blant annet:

«Behovet for å møte aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer og potensielle trusler på andre måter enn gjennom tradisjonelt militært nærvær i Norge, er økende. Et viktig element her vil være fremskutt ivaretakelse av norsk sikkerhet gjennom deltagelse i internasjonale operasjoner, både av tradisjonell fredsbevarende og stabiliserende karakter, og av mer proaktiv, preventiv karakter. Samtidig vil det være behov for å kunne reagere raskt og adekvat på episoder og ikke-konvensjonelle sikkerhetspolitiske kriser i og rundt Norge.»

Bort fra FN-sporet

En annen av formuleringene i dokumentet later til å være hentet direkte ut av diskusjonen rundt Irak-krigen. Allerede i fjor høst begynte USA og Storbritannia et omfattende arbeid med å bygge opp en styrke i Golf-området. Norge valgte å ikke delta i dette, og satset i stedet på «FN-sporet» og diplomatiet.

Devold skriver imidlertid at en av oppgavene for Forsvaret fremover vil være «Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen».

Dokumentet slår fast at Norge i svært liten grad skal handle på egenhånd, og det stakes ut en kurs for hva slags samarbeid og allianser som er mest aktuelle for Norge å satse på.

Drøftet og godkjent

Direktivene fra Kristin Krohn Devold er skrevet i oktober i fjor, men er lite kjent og lite omtalt. Rammene for Militærfaglig utredning er for eksempel aldri lagt fram for diskusjon i Stortinget.

FN og FNs militære styrker er knapt med i denne strategien i det hele tatt. Nato går derimot igjen i alt de norske styrkene skal foreta seg, delvis også på norsk jord. I tillegg nevnes spesielle bilaterale samarbeidsforhold.

«USA er vår viktigste allierte, og må prioriteres deretter» skriver Devold i en utvetydig kommentar.

Hun lister deretter opp Nordsjølandene Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark som sentrale land som gis prioritet. Utover det samarbeidet som formelt skjer i NATO-regi, det samarbeid direkte med denne gruppen land som er mest aktuelt.

Forsvarsdepartementet ville i går ikke gi noen utdypende forklaringer til formuleringene om preventive operasjoner.

? Det er unaturlig fra departementets side å definere eller tolke enkeltformuleringer i media. Vi har oversendt dette til Forsvarssjefen, og har ikke mer å tilføye enn at de formuleringene som står der er drøftet og godkjent, sier Martin Lohne, som er pressetalsmann i Forsvarsdepartementet.

Det norske Forsvaret skal innstille seg på langt flere utenlandsoperasjoner, der blant annet såkalt «preventive operasjoner» inngår som en del av konseptet. Nato-tilhørigheten blir enda viktigere enn i dag, på bekostning av FN.

Det vurderes innkjøp av dyre kamphelikoptre og utstyr for amfibie-krigføring. Verneplikten uthules ytterligere. Dessuten skal Forsvaret i langt større grad enn før benytte seg av private tjenester.

Dette er noen av endringene norsk forsvarspolitikk vil møte dersom visjonene fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold omsettes i praktisk politikk.

«Proaktiv, preventiv»
Neste år skal Stortinget vedta rammene for Forsvarets langtidsplan for perioden 2005 til 2008. I forkant av dette, har forsvarssjef Sigurd Frisvold og hans stab ansvar for en omfattende militærfaglig utredning. Rammene for denne er gitt i et skriv fra statsråd Kristin Krohn Devold, der blant annet de ovennevnte sakene er omtalt.

Preventive militære operasjoner var et nøkkelord i forbindelse med diskusjonen rundt angrepet på Irak, skjønt den korrekte norske oversettelsen av ordet «pre-emptive strikes» er «forkjøpsangrep».

Slike krigshandlinger strider helt grunnleggende mot FN-pakten, og så godt som samtlige norske politikere har kritisert den amerikanske doktrinen om innføring av såkalte «pre-emptive strikes».

Like fullt finnes det flere formuleringer om ulike former for preventive militære operasjoner i de politiske rammene for Militærfaglig utredning 2003. Og konklusjonene her vil legge tunge føringer på Stortinget når den neste langtidsplanen for Forsvaret skal vedtas.

Den mest iøynefallende bruken av dette nye konseptet for Norges del, er å finne i beskrivelsen av det risikobildet Norge skal forberede seg på å møte. Det heter blant annet:

«Behovet for å møte aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer og potensielle trusler på andre måter enn gjennom tradisjonelt militært nærvær i Norge, er økende. Et viktig element her vil være fremskutt ivaretakelse av norsk sikkerhet gjennom deltagelse i internasjonale operasjoner, både av tradisjonell fredsbevarende og stabiliserende karakter, og av mer proaktiv, preventiv karakter. Samtidig vil det være behov for å kunne reagere raskt og adekvat på episoder og ikke-konvensjonelle sikkerhetspolitiske kriser i og rundt Norge.»

Bort fra FN-sporet
En annen av formuleringene i dokumentet later til å være hentet direkte ut av diskusjonen rundt Irak-krigen. Allerede i fjor høst begynte USA og Storbritannia et omfattende arbeid med å bygge opp en styrke i Golf-området. Norge valgte å ikke delta i dette, og satset i stedet på «FN-sporet» og diplomatiet.

Devold skriver imidlertid at en av oppgavene for Forsvaret fremover vil være «Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen».

Dokumentet slår fast at Norge i svært liten grad skal handle på egenhånd, og det stakes ut en kurs for hva slags samarbeid og allianser som er mest aktuelle for Norge å satse på.

Drøftet og godkjent
Direktivene fra Kristin Krohn Devold er skrevet i oktober i fjor, men er lite kjent og lite omtalt. Rammene for Militærfaglig utredning er for eksempel aldri lagt fram for diskusjon i Stortinget.

FN og FNs militære styrker er knapt med i denne strategien i det hele tatt. Nato går derimot igjen i alt de norske styrkene skal foreta seg, delvis også på norsk jord. I tillegg nevnes spesielle bilaterale samarbeidsforhold.

«USA er vår viktigste allierte, og må prioriteres deretter» skriver Devold i en utvetydig kommentar.

Hun lister deretter opp Nordsjølandene Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark som sentrale land som gis prioritet. Utover det samarbeidet som formelt skjer i NATO-regi, det samarbeid direkte med denne gruppen land som er mest aktuelt.

Forsvarsdepartementet ville i går ikke gi noen utdypende forklaringer til formuleringene om preventive operasjoner.

? Det er unaturlig fra departementets side å definere eller tolke enkeltformuleringer i media. Vi har oversendt dette til Forsvarssjefen, og har ikke mer å tilføye enn at de formuleringene som står der er drøftet og godkjent, sier Martin Lohne, som er pressetalsmann i Forsvarsdepartementet.