Onsdag 18. juni 2003
Dansk-norsk «kvalitet»
Snart er vi alle amerikanararSnart er vi alle amerikanarar

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Tirsdag 28. mars 2017
• Seks polakker vant i Bergen tingrett etter å ha saksøkt arbeidsgiveren for å få fast lønn i bemanningsbyrået de jobber i. «Etter rettens vurdering er de seks saksøkerne i realiteten ikke faste ansatte. Arbeidsavtalene og praktiseringen av...
Mandag 27. mars 2017
• Konsulentbransjens inntog i offentlig sektor synes ingen ende å ta. En rapport fra Riksrevisjonen forrige uke viste at statlige virksomheter kjøpte konsulenttjenester for tolv milliarder kroner i 2015. Det kan være gode grunner til å hente...
Lørdag 25. mars 2017
• Aftenposten publiserte i går en større sak som viste at jordbruksarealet og antall gårdsbruk, kuer og skoler i Norge gikk ned også i årene Sp satt i regjering. Slik vi forstår Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen, betyr det at...
Fredag 24. mars 2017
• EUs integreringsprosjekt fortsetter med uforminsket styrke, selv om mange nå tar til orde for å overlate flere beslutninger til de nasjonale parlamentene. Også Norge, som ikke er EU-medlem, underlegges i stadig større grad unionen.
Torsdag 23. mars 2017
• «Dette er en historisk dag, samarbeidet er historisk, og jeg er glad det kommer i en tid der det offentlige ordskiftet er preget av udokumenterte påstander og noen ganger blank løgn, sa VGs Gard Steiro under presentasjonen av det nye...
Onsdag 22. mars 2017
• Dei tidlegare samarbeidspartia SV og Senterpartiet har valt ulike strategiar for å vinne ny makt og innverknad ved valet. SV har stilt fem heilt konkrete krav for å samarbeide med – eller i – ei Ap-leia regjering, mens Sp legg vekt på at...
Tirsdag 21. mars 2017
• Norge er i ferd med å gjennomføre en fundamental og gjennomgripende endring av den regionale forvaltningsstrukturen. Dagens fylkesstruktur har røtter langt tilbake i tid, men ble endelig fastlagt i 1919 da de tidligere amtene ble erstattet...
Mandag 20. mars 2017
• «Falt pladask», skrev VG. Det var valgnatta i 2005. Ikke bare hadde Erna Solberg tapt; litt over midnatt kompletterte hun ydmykelsen ved å snuble i trappa opp til Stortingets vandrehall. Veska smalt i bakken. Håret kom i uorden. En...
Lørdag 18. mars 2017
• Europeiske statsledere og toppolitikere jubler over det nederlandske valget, der Geert Wilders og hans høyrepopulistiske parti PVV endte på 13 prosent. Statsminister Mark Rutte og det regjerende høyreliberale VVD er utropt til vinnere...
Fredag 17. mars 2017
• Over hele Europa jubler statsledere over det nederlandske valget. Det er selvfølgelig gledelig at den ytterliggående rasisten Geert Wilders og hans parti PVV ikke ble landets største, som noen meningsmålinger tydet på for noen måneder...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk