Onsdag 18. juni 2003
Dansk-norsk «kvalitet»
Snart er vi alle amerikanararSnart er vi alle amerikanarar

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.


Torsdag 28. mai 2015
• Forskjellene mellom rike og fattige fortsetter å øke. I forrige uke kom den tredje OECD-rapporten om økende sosiale forskjeller i de 34 mest utviklede landene i verden. Ulikhetene er nå større enn noen gang siden OECD begynte å samle inn...
Onsdag 27. mai 2015
• Det politiske kartet i Europa er i ferd med å endres. Det spanske lokalvalget var et betydelig nederlag for det regjerende konservative partiet Partido Popular (PP), som falt fra en oppslutning på 37 prosent i 2011 til 27 prosent nå.
Tirsdag 26. mai 2015
• «Det er veldig riktig å bidra, og jeg tør ikke tenke på alternativet.» Slik ordla utenriksminister Børge Brende seg i romjula i fjor, etter at flere Midtøsten-forskere hadde uttalt seg kritisk til at Norge sender soldater til Irak for å...
Lørdag 23. mai 2015
• Årets jordbruksoppgjør er avsluttet, og det er tid for å reflektere over hvor veien går videre for norsk landbruk. For én ting er sikkert, det er liten grunn til den type optimisme landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) legger for dagen...
Fredag 22. mai 2015
• Avisene har lenge advart mot å kutte postombæringen på lørdager. Det vil hindre distribusjon av aviser og føre til at både lokalaviser, regionaviser og nasjonale riksspredte aviser ikke når ut til hele landet. Da samferdselsminister Ketil...
Torsdag 21. mai 2015
• Den norske Forleggerforening publiserte i går omsetningstallene for bokbransjen i 2014, fordelt på ulike bokgrupper, salgskanaler og forlag. Oversikten viser en svekkelse av bokmarkedet med 0,6 prosent sammenliknet med året før. Den...
Onsdag 20. mai 2015
• VG hadde denne uka et oppslag om de alliertes salg av våpen til Sovjet høsten 1941, basert på Alf R. Jacobsens bok «På havets bunn» (Vega). 22. juni 1941 gikk Tyskland til angrep på Sovjetunionen i det som var kalt «Operasjon Barbarossa».
Tirsdag 19. mai 2015
• Årets jordbruksoppgjør endte med et resultat som til slutt ble akseptert av Norges Bondelag. Statens opprinnelige tilbud på 90 millioner kroner ble hevet til en ramme på 400 millioner kroner. Det mest problematiske er kanskje ikke rammen,...
Mandag 18. mai 2015
•Høstens valgseier for de konservative har banet vei for en ny Europa-politikk i Storbritannia. Statsminister David Cameron har lovet britene folkeavstemning om EU innen 2017. Samtidig forventes det at han vil...
Fredag 15. mai 2015
I helga som gikk var hele KrF samlet til landsmøte i Trondheim. Hele? Nei, én stol fremst ble stående tom. Mens partifellene staket ut kursen, var Knut Arild Hareide hjemme i Oslo og ventet på at kona Lisa Marie skulle...
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide