Onsdag 18. juni 2003
Dansk-norsk «kvalitet»
Snart er vi alle amerikanararSnart er vi alle amerikanarar

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Onsdag 25. april 2018
• Klassekampen har i flere artikler avslørt at den syriske opprørsgruppa Den revolusjonære kommandohæren (MaT), som norske spesialsoldater har trent og gitt «operativ støtte» til, hele tida har hatt som mål å bekjempe Assad-regimet. Slike...
Tirsdag 24. april 2018
• Etter den britiske folkeavstemningen om EU sa president for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker at EU nå måtte ta nye skritt mot en stadig tettere union. Den politiske utviklingen i sentraleuropeiske land, som Tsjekkia, Slovakia, Polen og...
Mandag 23. april 2018
• Den danske regjeringen lanserte 1. mars en politikkpakke for å bryte opp gettoområder. Ifølge planen «Ét Danmark uden parallel­samfund» er gettoer områder med høy andel innvandrere, hvor flere er straffedømte enn i andre om­råder, hvor...
Lørdag 21. april 2018
• Det er noe kafkask over prosessen som nå er igangsatt mot lektor Simon Malkenes. Han jobber selv på Ulsrud videregående skole i Oslo, som på grunn av inntaks­systemet er blitt den store skole­taperen. Her samles elever med de aller...
Fredag 20. april 2018
• Forslaget om å redusere postleveringen til et fåtall dager i uka vil ramme avisene hardt. Likevel er det ikke bare mediebransjen som vil lide. Apotekerforeningen har advart mot at legemiddelgrossistenes mulighet for å levere varer til...
Torsdag 19. april 2018
• Venstre har gjennomført en bemerkelsesverdig reise fra stiftelsen i 1884 til i dag. Skiftet som har skjedd bare det siste året, er like forunderlig – fra å love å holde Frp ute av regjering til å invitere Frp-leder Siv Jensen til...
Onsdag 18. april 2018
• Det foreligger nå en grundig analyse av kulturtidsskriftene i Norge. Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen har vært redaktører for prosjektet som er gjennomført på oppdrag fra Norsk kulturråd. Noen allmenntidsskrifter, som Samtiden og Nytt...
Tirsdag 17. april 2018
• SVs landsstyre vedtok lørdag at partiet går inn for forbud mot rituell omskjæring av gutter ved å innføre en aldersgrense på 15 år. Tidligere har Fremskrittspartiet vedtatt det samme, og som Klassekampen skriver i dag, kjemper krefter i...
Mandag 16. april 2018
Jon Michelet er død, 73 år gammel. Et på alle måter stort menneske er gått bort. Det som først og fremst karakteriserte Jon, var hans raushet og omtenksomhet for alle som kom i hans vei. Når man gikk på gata sammen med...
Lørdag 14. april 2018
• Det skrives utallige bøker om populisme og såkalt eliteforakt blant folk flest. Færre er opptatt av det motsatte og kanskje mer utbredte fenomenet: elitemiljøers forakt for vanlige folk og deres evne til å ta fornuftige beslutninger. Ikke så sjelden...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk