Onsdag 18. juni 2003
Dansk-norsk «kvalitet»
Snart er vi alle amerikanararSnart er vi alle amerikanarar

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.

 * Astrid Søgnen og «Kvalitetsutvalget» har talt. Alle må få premiar. Vi går for idealtid. Vert Kvalitetsutvalgets forslag vedteke ? og det gjer nok, vi seier ikkje nei takk til reformer her til lands ? vil alle som tek treårig vidaregåande skule, få studiekompetanse. Søgnen grunngjev endringane med «Kvalitetsreforma». Den gjer at fleire no vil klare universitets- og høgskuleutdanning, seier ho. Søgnen har heilt rett, for når lærarane på høgare utdanning er avhengig av å la studentane stå til eksamen for å ha halde på stillingane sine, vil dei sjølvsagt la studentane stå til eksamen. Og med det i mente er det berre å fjerne dei siste restane av det som ein gong vart sett på som naudsynt studieførebuing, dette dei eldste av lesarane kanskje hugsar som «gymnas».

I det nyleg utkome og imponerande bokverket «Dannelsens forvandlinger» (Pax) ? resultatet av eit prosjekt leia av Rune Slagstad og finansiert av Fondet for dansk-norsk samarbeid ? får vi mykje av svaret på kvifor det gjekk som det gjekk. I artikkelen «Parløb og stafet i dansk-norsk gymnasiekultur», ser historielektor Harry Haue nærare på kva som gjorde at Noreg og Danmark skilde lag i det som til eit godt stykke ut i etterkrigstida var eit felles syn på gymnasutdanning:

«I 1960´erne fjernede den norske ungdomsuddannelse sig fra den danske, og i stedet for et parløb er der i dag ? i bedste fald ? tale om et stafetløb hvor dialogen kom til å foregå fra hver sin ende af banen [?] Danmark fastholdt adskillelsen mellom de boglige og de [yrkes]faglige ungdomsuddanelser, senest i en principiel politisk tilkendegivelse fra et enigt Folketing i 1999. Norge derimod styrkede integrationen, sids med Gudmund Hernes' reformer i 1994 og de nyeste reformtiltag.»

  Haue vel i hovudsak å forklare dei divergerande løpa med ulik geografisk orientering: «Norge valgte efter Anden Verdenskrig mere målrettet end Danmark en atalantisk orientering. Det var Norge, der orienterede sig mod vest i forbindelse med forhandlingerne om oprettelsen af et nordisk forsvarsforbund i 1948, og Danmark måtte i 1972 gå enegang til EF. Mit udgangspunkt er derfor, at Danmark orienterede sig mod kontinentet og derfor var mindre disponert for angelsaksisk uddanelsesforestillinger end Norge.» Med «angelsaksisk uddanelsesforestillinger» tenkjer han i hovudsak på det amerikanske systemet med felles utdanningsløp for alle mellom 15 og 18, og «hvor de Dewey-inspirede high schools åbnede for elevernes frie valg på alle hylder.»

  Eg er samd med Haue når han legg vekt den anglosaksisk, spesielt den amerikanske, tradisjonen som eit føredøme for Noreg, men eg trur han overdriv skilnadene mellom Danmark og Noreg. Det er i høgda snakk om ei viss forseinking mellom dei to landa i høve amerikaniseringa. I høgare utdanning har Danmark til dømes alt lenge hatt «fristilte» universitet, bachelorgrader og stykkprisfinansiering ? dette som Søgnen er så glad for at vi skal få i Noreg òg.

Det er heller ikkje heilt rett når Haue framstiller den vidaregåande utdanning i Danmark som vesensulik den norske. Det har ei god stund no vore mogleg for danskar å kome seg inn på universitet og høgskular via «realkompetanse». Og frå 2005 av skal handelsgymnasa og dei tekniske fagskulane avviklast og integrerast i det «vanlege» gymnaset. I tillegg vert det opna for at elevane skal få «studiekompetanse» gjennom den yrkesfaglege utdanning òg.

  Korleis har Det danske folketinget tenkt å få alt saman til å fungere? Jau, gjennom auka vektlegging på prosjektarbeid, valfridom og «ny» pedagogikk. Kort sagt: «Kvalitet»

«Erfaringer fra danske universitet viser at man lemper på kvalitetsvarene. Man får en opphoping rundt E, den dårligste karakteren», seier professor i samfunnsplanlegging Noralv Veggeland om den danske «kvalitetsreforma» i siste Forskerforum.

Men det les ikkje Søgnen. Neppe «Dannelsens forvandlinger» heller. Men ho burde.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Fredag 26. august 2016
• Det er en økende frykt for høyrepopulisme, eliteforakt, nasjonalisme og rasisme. Det synes som om noen tror at svaret på det er at elitene forskanser seg i sine elfenbeinstårn, utformer den «riktige» politikken og for øvrig fordømmer...
Torsdag 25. august 2016
KronikkKvinnekroppen er en slagmark for symbolkamper. På 50-tallet ble bikinien erklært som syndig av Vatikanet, og forbudt i land som Spania, Portugal, Australia, Italia og en rekke stater i...
Torsdag 25. august 2016
• Den nye langtidsplanen for Forsvaret er nå til høring i Stortinget. Stortinget har en kjempeoppgave foran seg i det som kan karakteriseres som en skjebnetime for norsk forsvarspolitikk. Spesielt bør Stortinget avklare to ting, landmaktens...
Onsdag 24. august 2016
• Distribusjon av papiraviser til hele landet er en like avgjørende infrastruktur som vei, flyplasser og bussruter. Denne for demokratiet så avgjørende distribusjonskanalen sikrer blant annet at nasjonale, riksdekkende aviser kommer ut i...
Tirsdag 23. august 2016
Det er slutten for politiske dramaserier. Ingen fiksjon kan måle seg med de brutale interne stridighetene i Storbritannias to store politiske partier etter at det britiske folk 23. juni stemte for å gå ut av...
Tirsdag 23. august 2016
• Man bør være svært forsiktig med å mene for mye om interne politiske forhold i et annet land, ettersom man ikke inngående kjenner de historiske konfliktlinjene. Det er lett bare å overføre meninger, fordommer og erfaringer fra eget land.
Mandag 22. august 2016
• Varselklokkene har ringt en stund. Mens Statistisk sentralbyrå anslår at vi trenger 100.000 nye fagarbeidere innen 2030, er det stadig færre unge som ønsker seg en framtid som fagarbeider. Som Klassekampen skrev lørdag: Søkertallet til...
Lørdag 20. august 2016
• Arendalsuka, som har vært gjennomført denne uka, er en myldreplass for politikere, journalister, pr-folk, fagbevegelse, frivillige organisasjoner og næringslivet. Uka er pepret med ulike arrangementer, der alt fra arbeidsgiverforeninger...
Fredag 19. august 2016
• Inndelingen av et lands forvaltningsstruktur er en av de aller viktigste forutsetningene for et velfungerende folkestyre. Inndelingen må ta befolkningsmessige og geografiske hensyn, samtidig som den skal være funksjonell ut fra hvilke...
Torsdag 18. august 2016
• Stortinget og regjeringen må skjære gjennom den betente byllen som striden om Nasjonalgalleriet i Oslo har blitt. Galleriet er Norges første museum for bildekunst og uløselig knyttet til vår historie som selvstendig nasjon. Siden 1882 har...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk