SVs «urstandpunkt», motstanden mot norsk Nato-medlemskap, skal prøves. I utkastet til ny forsvarspolitikk, slik det er formulert av partiets forsvarspolitiske utvalg, skisseres det opp hele tre ulike alternative syn på Nato.

? Nato er den eneste internasjonale organisasjonen som kan tvinge USA tilbake på FN-sporet. Som Nato-medlem har Norge anledning til å påvirke USA i riktig retning.

Det sier Erlend Bjørtvedt, som er medlem av utvalget. Han mener det er bred Nato-støtte blant SVs velgere, og tror også at Nato-støtten er voksende blant partiets aktive medlemmer.

? De siste årene har jeg blitt mer USA-kritisk, men større tilhenger av Nato. Da den kalde krigen var over, mente jeg det var unødvendig å opprettholde en allianse som bygget på et utdatert fiendebilde. Men med «out of area-strategien» blir Nato mer relevant, sier Bjørtvedt.

Bremsekloss

Til daglig er han rådgiver i pr-byrået Gambit Hill Knowlton, han er utdannet i økonomi og historie, og har bred politisk bakgrunn fra både NSU, Nei til EU og SV. I SV har han blant annet vært sekretær for skattepolitisk utvalg, rådgiver for SV i forsvarsspørsmål, og i 1992 førte han SVs forsvarspolitiske alternativ i pennen.

? Gjør ikke «out of area-strategien» Nato mer offensivt, i strid med hva SV ønsker?

? Ironisk nok tror jeg det er motsatt. Jeg tror det at Nato har vedtatt «out of area» som konsept gjør det vanskeligere for USA å gå til angrep på andre land.

Bjørtvedts resonnement bygger på at USA har militære ressurser til å gjennomføre de militære operasjonene landet måtte ønske, men samtidig ser fordelen ved å ha Europa med på laget, særlig i Midtøsten. Bjørtvedt mener at USA vil bli stadig sterkere presset til å ha de europeiske landene i Nato med seg, før landet eventuelt velger å gå til krig på egenhånd. Og det er her NATOs unike bremse-rolle kommer inn. Motstanden mot eksempelvis Irak-krigen var stor i sentrale Nato-land.

? Men USA gikk til krig på tross både av FNs sikkerhetsråd og uten Natos medvirkning til annet enn beskyttelse av Tyrkia mens krigen pågikk?

? Det er sant, men det tok tid, og det ble en vanskelig sak for USA. Neste gang de vurderer militær maktbruk tror jeg de vil være enda mer opptatt av vestlig konsensus. Nato er rett og slett den eneste makten som kan legge et et bånd på USA.

Koalisjon av villige?

USA har gjort det klart at dersom de europeiske Nato-landene motsetter seg å bruke styrke «out of area», så vil USA anse alliansen som irrelevant.

Irak-diskusjonen skadet Nato som organisasjon.

Bjørtvedt er til tross for sitt Nato-standpunkt også motstander av Natos operasjoner i Afghanistan.

? Afghanistan var spesielt fordi det var følelsesmessig vanskelig for Europa å si nei til USAs forespørsel om hjelp, like etter at flere tusen amerikanere var drept i et angrep, særlig når man visste at bin Laden oppholdt seg i landet. Jeg sier ikke at det var riktig å gå til krig, jeg var mostander av Afghanistan-krigen. Men jeg tror det som skjedde var styrt av følelser og ikke av politisk analyse.

? Vil ikke ditt ønske om Nato-medlemskap uten å delta i USAs angrepskriger føre til at hele organisasjonen oppløses?

? Det er en fare for det, men det er ikke noe argument imot å forsøke å påvirke USA gjennom Nato-kanalene.

Fransk forbilde

Det Forsvaret Erlend Bjørtvedt ønsker seg, er et norsk forsvar som gjennom Nato-medlemskapet kjemper for å etablere internasjonal respekt for FN-pakten, for krigens folkerett og for menneskerettighetene. Han er i likhet med de øvrige medlemmene i SVs forsvarspolitiske utvalg kritisk til vektleggingen av norske «nisjekapasiteter» til bruk i NATO-oppdrag.

? Norge er et unntak i Nato-sammenheng. Frankrike har en helt annen måte å være medlem i Nato på. De deltar ikke en gang i det operasjonelle

samarbeidet. Mitt ja til Nato er ikke det samme som Høyres Nato-politikk. Jeg vil ikke ha et offensivt forsvar. Det vi trenger er et høyteknologisk forsvar som ikke er laget for å angripe andre land.

? Vi må innrette oss slik at vi i alle fall kan ha et ben på bremsen, når vi ikke får holde en hånd på rattet. USA under Bush-administrasjonen er en aktiv motstander av folkeretten og menneskerettighetene. Veien til å dempe dem på går gjennom Nato, sier han.

Bjørtvedt er for øvrig offiser i Heimevernet, men går sammen med de øvrige utvalgsmedlemmene inn for å diskutere hvordan Heimevernet kan slås sammen med Hæren.

Vil ha vervet hær

Et annet punkt i diskusjonsnotatet fra utvalget som vil vekke omfattende debatt i SV framover, er synet på verneplikten. De går inn for å redusere verneplikten til 2-3 måneder og gjøre den gjeldende både for kvinner og menn. Opplæringen i verneplikten, eller «samfunnsplikten» som utvalget kaller det, handler om katastrofeberedskap, førstehjelp og brannvern ? rent sivile oppgaver. De som vil ha mer utdannelse, og våpenopplæring, må verve seg gjennom kontrakter med Forsvaret.

? Jeg mener det er et vervet forsvar som er veien å gå. Og jeg skiller mellom soldater som verver seg for en avgrenset periode og yrkesoffiserer. En vervet hær er ikke det samme som den yrkeshæren SV har vært kritiske til.

? Hvorfor ikke? Var ikke poenget med allmenn verneplikt at våpenopplæring ikke skulle være reservert for de få?

? Vi ivaretar mye av dette gjennom et vervet forsvar også. Og det er mye mer hensiktsmessig, når Forsvaret ikke lenger har behov for mer enn 40 prosent av mennene som er på sesjon i dag. Med kvinnelig verneplikt blir dessuten dette forholdet enda skjevere.

? Men hva blir så hensiktsmessigheten med å gi samtlige kvinner og menn en samfunnsplikt som er så kort som 2-3 måneder?

? Akkurat det vil jeg ikke kommentere. Det får du spørre andre i utvalget om, svarer Bjørtvedt.

? Hvor er det blitt av pasifistene?

Gunvor Sæther er opprørt over SVs forsvarspolitiske utvalg og forslagene partiet nå skal diskutere.

Den 90 år gamle fredsaktivisten var i en årrekke SV-medlem og en av de profilerte «Bestemødrene på Stortingets plass». Hun er selv pasifist og dessuten aktiv i Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet.

? I en situasjon der Norge sluker rått alle nye doktriner som kommer fra USA, må vi ha et parti som våger å stå imot dette med en fundamentalt annerledes tenkning. Men dette utvalget, de sier de vil ha et høyteknologisk militærvesen. Hva betyr det? Det betyr at de vil kjøpe nye dyre drapsmaskiner fra USA og støtte opp om det militærindustrielle komplekset. Det holder ikke å si at man formulerer enn annen militær strategi for Norge, basert på de samme våpnene. Ekte radikale pasifister må stå fram og si det som det er: Våpen løser ikke sikkerhetsproblemene. Våpen og militære løsninger er feil vei å gå, tordner hun.

Selv meldte Gunvor Sæther seg ut av SV for et par år siden, og meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne. Til tross for dette har hun ikke gitt opp å rette en innstendig appell til sine gamle partifeller

? Hvor er det blitt av pasifistene? spør hun.

? Jeg vet de er der. Nå må de se å komme frem i lyset igjen!

SVs «urstandpunkt», motstanden mot norsk Nato-medlemskap, skal prøves. I utkastet til ny forsvarspolitikk, slik det er formulert av partiets forsvarspolitiske utvalg, skisseres det opp hele tre ulike alternative syn på Nato.

? Nato er den eneste internasjonale organisasjonen som kan tvinge USA tilbake på FN-sporet. Som Nato-medlem har Norge anledning til å påvirke USA i riktig retning.

Det sier Erlend Bjørtvedt, som er medlem av utvalget. Han mener det er bred Nato-støtte blant SVs velgere, og tror også at Nato-støtten er voksende blant partiets aktive medlemmer.

? De siste årene har jeg blitt mer USA-kritisk, men større tilhenger av Nato. Da den kalde krigen var over, mente jeg det var unødvendig å opprettholde en allianse som bygget på et utdatert fiendebilde. Men med «out of area-strategien» blir Nato mer relevant, sier Bjørtvedt.

Bremsekloss
Til daglig er han rådgiver i pr-byrået Gambit Hill Knowlton, han er utdannet i økonomi og historie, og har bred politisk bakgrunn fra både NSU, Nei til EU og SV. I SV har han blant annet vært sekretær for skattepolitisk utvalg, rådgiver for SV i forsvarsspørsmål, og i 1992 førte han SVs forsvarspolitiske alternativ i pennen.

? Gjør ikke «out of area-strategien» Nato mer offensivt, i strid med hva SV ønsker?

? Ironisk nok tror jeg det er motsatt. Jeg tror det at Nato har vedtatt «out of area» som konsept gjør det vanskeligere for USA å gå til angrep på andre land.

Bjørtvedts resonnement bygger på at USA har militære ressurser til å gjennomføre de militære operasjonene landet måtte ønske, men samtidig ser fordelen ved å ha Europa med på laget, særlig i Midtøsten. Bjørtvedt mener at USA vil bli stadig sterkere presset til å ha de europeiske landene i Nato med seg, før landet eventuelt velger å gå til krig på egenhånd. Og det er her NATOs unike bremse-rolle kommer inn. Motstanden mot eksempelvis Irak-krigen var stor i sentrale Nato-land.

? Men USA gikk til krig på tross både av FNs sikkerhetsråd og uten Natos medvirkning til annet enn beskyttelse av Tyrkia mens krigen pågikk?

? Det er sant, men det tok tid, og det ble en vanskelig sak for USA. Neste gang de vurderer militær maktbruk tror jeg de vil være enda mer opptatt av vestlig konsensus. Nato er rett og slett den eneste makten som kan legge et et bånd på USA.

Koalisjon av villige?
USA har gjort det klart at dersom de europeiske Nato-landene motsetter seg å bruke styrke «out of area», så vil USA anse alliansen som irrelevant.
Irak-diskusjonen skadet Nato som organisasjon.

Bjørtvedt er til tross for sitt Nato-standpunkt også motstander av Natos operasjoner i Afghanistan.

? Afghanistan var spesielt fordi det var følelsesmessig vanskelig for Europa å si nei til USAs forespørsel om hjelp, like etter at flere tusen amerikanere var drept i et angrep, særlig når man visste at bin Laden oppholdt seg i landet. Jeg sier ikke at det var riktig å gå til krig, jeg var mostander av Afghanistan-krigen. Men jeg tror det som skjedde var styrt av følelser og ikke av politisk analyse.

? Vil ikke ditt ønske om Nato-medlemskap uten å delta i USAs angrepskriger føre til at hele organisasjonen oppløses?

? Det er en fare for det, men det er ikke noe argument imot å forsøke å påvirke USA gjennom Nato-kanalene.

Fransk forbilde
Det Forsvaret Erlend Bjørtvedt ønsker seg, er et norsk forsvar som gjennom Nato-medlemskapet kjemper for å etablere internasjonal respekt for FN-pakten, for krigens folkerett og for menneskerettighetene. Han er i likhet med de øvrige medlemmene i SVs forsvarspolitiske utvalg kritisk til vektleggingen av norske «nisjekapasiteter» til bruk i NATO-oppdrag.

? Norge er et unntak i Nato-sammenheng. Frankrike har en helt annen måte å være medlem i Nato på. De deltar ikke en gang i det operasjonelle
samarbeidet. Mitt ja til Nato er ikke det samme som Høyres Nato-politikk. Jeg vil ikke ha et offensivt forsvar. Det vi trenger er et høyteknologisk forsvar som ikke er laget for å angripe andre land.

? Vi må innrette oss slik at vi i alle fall kan ha et ben på bremsen, når vi ikke får holde en hånd på rattet. USA under Bush-administrasjonen er en aktiv motstander av folkeretten og menneskerettighetene. Veien til å dempe dem på går gjennom Nato, sier han.

Bjørtvedt er for øvrig offiser i Heimevernet, men går sammen med de øvrige utvalgsmedlemmene inn for å diskutere hvordan Heimevernet kan slås sammen med Hæren.

Vil ha vervet hær
Et annet punkt i diskusjonsnotatet fra utvalget som vil vekke omfattende debatt i SV framover, er synet på verneplikten. De går inn for å redusere verneplikten til 2-3 måneder og gjøre den gjeldende både for kvinner og menn. Opplæringen i verneplikten, eller «samfunnsplikten» som utvalget kaller det, handler om katastrofeberedskap, førstehjelp og brannvern ? rent sivile oppgaver. De som vil ha mer utdannelse, og våpenopplæring, må verve seg gjennom kontrakter med Forsvaret.

? Jeg mener det er et vervet forsvar som er veien å gå. Og jeg skiller mellom soldater som verver seg for en avgrenset periode og yrkesoffiserer. En vervet hær er ikke det samme som den yrkeshæren SV har vært kritiske til.

? Hvorfor ikke? Var ikke poenget med allmenn verneplikt at våpenopplæring ikke skulle være reservert for de få?

? Vi ivaretar mye av dette gjennom et vervet forsvar også. Og det er mye mer hensiktsmessig, når Forsvaret ikke lenger har behov for mer enn 40 prosent av mennene som er på sesjon i dag. Med kvinnelig verneplikt blir dessuten dette forholdet enda skjevere.

? Men hva blir så hensiktsmessigheten med å gi samtlige kvinner og menn en samfunnsplikt som er så kort som 2-3 måneder?

? Akkurat det vil jeg ikke kommentere. Det får du spørre andre i utvalget om, svarer Bjørtvedt.

? Hvor er det blitt av pasifistene?
Gunvor Sæther er opprørt over SVs forsvarspolitiske utvalg og forslagene partiet nå skal diskutere.

Den 90 år gamle fredsaktivisten var i en årrekke SV-medlem og en av de profilerte «Bestemødrene på Stortingets plass». Hun er selv pasifist og dessuten aktiv i Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet.

? I en situasjon der Norge sluker rått alle nye doktriner som kommer fra USA, må vi ha et parti som våger å stå imot dette med en fundamentalt annerledes tenkning. Men dette utvalget, de sier de vil ha et høyteknologisk militærvesen. Hva betyr det? Det betyr at de vil kjøpe nye dyre drapsmaskiner fra USA og støtte opp om det militærindustrielle komplekset. Det holder ikke å si at man formulerer enn annen militær strategi for Norge, basert på de samme våpnene. Ekte radikale pasifister må stå fram og si det som det er: Våpen løser ikke sikkerhetsproblemene. Våpen og militære løsninger er feil vei å gå, tordner hun.

Selv meldte Gunvor Sæther seg ut av SV for et par år siden, og meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne. Til tross for dette har hun ikke gitt opp å rette en innstendig appell til sine gamle partifeller

? Hvor er det blitt av pasifistene? spør hun.

? Jeg vet de er der. Nå må de se å komme frem i lyset igjen!