Arbeidsløsheten har skutt i været og industrien har uvanlig store problemer. Nå har debatten startet om hva som gikk feil med norsk økonomi.

Advarslene om nedgangen i norsk økonomi begynte å komme fra økonomene allerede på slutten av sommeren 2002. Sentralbanksjefen avviste den gangen kritikken og tviholdt på høyrentepolitikken.

Avviser kontant

Sentralbanksjef Svein Gjedrem blir utsatt for sterk skyts fra flere hold fordi han holdt renta høy gjennom hele 2002 fram til desember. Dette har gitt næringslivet store problemer og viser seg nå i økende arbeidsløshet.

? Norges Bank og EUs sentralbank er blant de seineste til å reagere, mener sjeføkonom Nils Terje Furunes i Gjensidige Nor.

Han hevder sentralbankene både i USA og Storbritannia reagerer mye raskere når lavkonjunkturer starter.

Etter et foredrag tirsdag ble Svein Gjedrem spurt om han har satt ned renta for seint. det avviste han kontant. Mens debatten raser om Gjedrems arbeid som sentralbanksjef, ønsker han selv ikke å bli intervjuet.

Vi har funnet Gjedrems «forsvarstale» i Norges Banks beretning for 2002.

I beretningen begrunner Gjedrem hvorfor han handlet seinere enn mange ønsket. Gjedrem hevder tyngden av informasjon om lavkonjunkturen kom i november og starten av desember. Flere økonomer stiller seg undrende til dette.

? Norges Bank sier informasjonen om de dårlige tidene kom seint i fjor, men det brede lag av makroøkonomer vil si at mye av informasjonen var der allerede i august. Dette påpeker Øystein Thøgersen, førsteamanuensis i internasjonal makroøkonomi ved Handelshøyskolen.

? Signalene var der

Thøgersen mener Gjedrem overså to viktige ting fra sommeren i fjor og utover høsten.

? Arbeidsmarkedet ble svakere. Det var et brått og alvorlig klimaskifte der nyutdannede fikk store problemer med å skaffe seg jobb. Vi så også at deler av arbeidsmarkedet ble veldig svakt, for eksempel i it-sektoren, som følge av internasjonale konjunkturer, sier Thøgersen.

Han mener også Gjedrem undervurderte den sterke krona. I løpet av få måneder i fjor styrket krona seg med ti prosent, til fortvilelse for bedrifter som konkurrerer internasjonalt. Gjedrem satte opp renta for siste gang i juli, fordi lønnstilleggene ble høyere enn ventet. Resultatet ble samtidig at krona skjøt i været.

? Lønnsveksten ble 5,5 prosent i fjor i stedet for 5,0, og det bekymret Norges Bank veldig. Derfor satte Gjedrem opp renta, men motposten var en sterk økning i kronekursen, og dette tok seint innover seg, mener Thøgersen.

Han får langt på vei støtte fra seniorøkonom Roger Hammersland i Handelsbanken.

? Gjedrems siste renteøkning i juli burde ikke skjedd. Jeg mener han tok for lite innover seg at norsk økonomi er internasjonal, sier Hammersland.

Så seint som 30. oktober insisterte Norges Banks sjeføkonom Jan Qvigstad at det ikke var grunn til rentenedgang, i en offentlig debatt med sjeføkonom Furunes i Gjensidige Nor.

? Det verste var at de ikke en gang så det på et så seint stadium, sier Furunes, som lenge har vært en av sentralbankens skarpeste kritikere.

Gjedrem sjekker bedre

Da kritikken begynte å bygge seg opp mot sentralbanken i fjor høst, fikk banken et behov for å gjøre flere feltundersøkelser.

? De tok en selvkritikk, og begynte å undersøke bedre, hevder Furunes.

«Norges Banks regionale nettverk» ble etablert på høsten, og består av bedrifter, organisasjoner og kommuner over hele landet.

Gjennom nettverket blir det gjort intervjuer med 1000 personer en-to ganger i løpet av et år, og banken skriver at formålet er å få mer oppdatert informasjon om tilstanden i norsk økonomi.

? Hvis Norges Bank bare handler på grunnlag av offisiell statistikk er den allerede litt på etterskudd. Det er bra at man henter inn oversikter over planer i ulike bedrifter og kommuner, så en kan handle litt mer på forskudd, mener Thøgersen ved Handelshøyskolen.

Frykter nedgang i 2003

Veksten i Norges fastlandsøkonomi kan havne på minussida i 2003. Nedgang i siste kvartal 2002 ble overraskende etterfulgt av ny nedgang i årets første kvartal. Dette har fått seniorøkonom Roger Hammersland i Handelsbanken til å frykte at norsk fastlandsøkonomi vil oppleve negativ i vekst i 2003 sett under ett. I mai anslo økonomene i Handelsbanken en vekst på en halv prosent i 2003 for fastlandsdelen av norsk økonomi.

Han er bekymret over gårsdagens tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at industrien investerer langt mindre enn tidligere. Produksjonen av investeringsvarer i norsk industri gikk tilbake med om lag fem prosent fra mars til april i år. Også omsetningen i industrien svikter.

? Likevel tror jeg på positiv vekst for økonomien som helhet i årets andre kvartal, blant annet fordi privat forbruk tok seg sterkt opp i april, sier Hammersland.

De svake veksttallene har fått Handelsbanken til å spå en arbeidsløshet som ligger nær 8000 høyere enn Finansdepartementets anslag for 2004.

Arbeidsløsheten har skutt i været og industrien har uvanlig store problemer. Nå har debatten startet om hva som gikk feil med norsk økonomi.

Advarslene om nedgangen i norsk økonomi begynte å komme fra økonomene allerede på slutten av sommeren 2002. Sentralbanksjefen avviste den gangen kritikken og tviholdt på høyrentepolitikken.

Avviser kontant
Sentralbanksjef Svein Gjedrem blir utsatt for sterk skyts fra flere hold fordi han holdt renta høy gjennom hele 2002 fram til desember. Dette har gitt næringslivet store problemer og viser seg nå i økende arbeidsløshet.

? Norges Bank og EUs sentralbank er blant de seineste til å reagere, mener sjeføkonom Nils Terje Furunes i Gjensidige Nor.

Han hevder sentralbankene både i USA og Storbritannia reagerer mye raskere når lavkonjunkturer starter.

Etter et foredrag tirsdag ble Svein Gjedrem spurt om han har satt ned renta for seint. det avviste han kontant. Mens debatten raser om Gjedrems arbeid som sentralbanksjef, ønsker han selv ikke å bli intervjuet.

Vi har funnet Gjedrems «forsvarstale» i Norges Banks beretning for 2002.

I beretningen begrunner Gjedrem hvorfor han handlet seinere enn mange ønsket. Gjedrem hevder tyngden av informasjon om lavkonjunkturen kom i november og starten av desember. Flere økonomer stiller seg undrende til dette.

? Norges Bank sier informasjonen om de dårlige tidene kom seint i fjor, men det brede lag av makroøkonomer vil si at mye av informasjonen var der allerede i august. Dette påpeker Øystein Thøgersen, førsteamanuensis i internasjonal makroøkonomi ved Handelshøyskolen.

? Signalene var der
Thøgersen mener Gjedrem overså to viktige ting fra sommeren i fjor og utover høsten.

? Arbeidsmarkedet ble svakere. Det var et brått og alvorlig klimaskifte der nyutdannede fikk store problemer med å skaffe seg jobb. Vi så også at deler av arbeidsmarkedet ble veldig svakt, for eksempel i it-sektoren, som følge av internasjonale konjunkturer, sier Thøgersen.

Han mener også Gjedrem undervurderte den sterke krona. I løpet av få måneder i fjor styrket krona seg med ti prosent, til fortvilelse for bedrifter som konkurrerer internasjonalt. Gjedrem satte opp renta for siste gang i juli, fordi lønnstilleggene ble høyere enn ventet. Resultatet ble samtidig at krona skjøt i været.

? Lønnsveksten ble 5,5 prosent i fjor i stedet for 5,0, og det bekymret Norges Bank veldig. Derfor satte Gjedrem opp renta, men motposten var en sterk økning i kronekursen, og dette tok seint innover seg, mener Thøgersen.

Han får langt på vei støtte fra seniorøkonom Roger Hammersland i Handelsbanken.

? Gjedrems siste renteøkning i juli burde ikke skjedd. Jeg mener han tok for lite innover seg at norsk økonomi er internasjonal, sier Hammersland.

Så seint som 30. oktober insisterte Norges Banks sjeføkonom Jan Qvigstad at det ikke var grunn til rentenedgang, i en offentlig debatt med sjeføkonom Furunes i Gjensidige Nor.

? Det verste var at de ikke en gang så det på et så seint stadium, sier Furunes, som lenge har vært en av sentralbankens skarpeste kritikere.

Gjedrem sjekker bedre
Da kritikken begynte å bygge seg opp mot sentralbanken i fjor høst, fikk banken et behov for å gjøre flere feltundersøkelser.

? De tok en selvkritikk, og begynte å undersøke bedre, hevder Furunes.

«Norges Banks regionale nettverk» ble etablert på høsten, og består av bedrifter, organisasjoner og kommuner over hele landet.

Gjennom nettverket blir det gjort intervjuer med 1000 personer en-to ganger i løpet av et år, og banken skriver at formålet er å få mer oppdatert informasjon om tilstanden i norsk økonomi.

? Hvis Norges Bank bare handler på grunnlag av offisiell statistikk er den allerede litt på etterskudd. Det er bra at man henter inn oversikter over planer i ulike bedrifter og kommuner, så en kan handle litt mer på forskudd, mener Thøgersen ved Handelshøyskolen.

Frykter nedgang i 2003
Veksten i Norges fastlandsøkonomi kan havne på minussida i 2003. Nedgang i siste kvartal 2002 ble overraskende etterfulgt av ny nedgang i årets første kvartal. Dette har fått seniorøkonom Roger Hammersland i Handelsbanken til å frykte at norsk fastlandsøkonomi vil oppleve negativ i vekst i 2003 sett under ett. I mai anslo økonomene i Handelsbanken en vekst på en halv prosent i 2003 for fastlandsdelen av norsk økonomi.

Han er bekymret over gårsdagens tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at industrien investerer langt mindre enn tidligere. Produksjonen av investeringsvarer i norsk industri gikk tilbake med om lag fem prosent fra mars til april i år. Også omsetningen i industrien svikter.

? Likevel tror jeg på positiv vekst for økonomien som helhet i årets andre kvartal, blant annet fordi privat forbruk tok seg sterkt opp i april, sier Hammersland.

De svake veksttallene har fått Handelsbanken til å spå en arbeidsløshet som ligger nær 8000 høyere enn Finansdepartementets anslag for 2004.