Fredag 6. juni 2003
Da vi var i Krekars sted
Mulla Krekar og andre kurdiske flyktninger har rett til å føre en militær frihetskamp, slik norske flyktninger under 2. verdenskrig også hadde.Mulla Krekar og andre kurdiske flyktninger har rett til å føre en militær frihetskamp, slik norske flyktninger under 2. verdenskrig også hadde.

Edvard Vogt er professor emeritus ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Vogt var motstandsmann under 2. verdenskrig.

I tilfellet Krekar begår den norske regjering klare overgrep mot folkeretten og flyktningretten. Vi glemmer at vi selv har vært i Krekars situasjon. Den norske regjering burde i det minste bli urolig når dens feilaktige jus gjør menn som Høyres tidligere generalsekretær byfogd Gram til terrorister og gjør krigstidens Høyre til en terroristorganisasjon.

Norge bryter med folkeretten om vi utleverer en flyktning med asylstatus i Norge til et land som samarbeider med flyktningens politiske og militære fiender. Etter menneskerettighetskonvensjonene og Genevekonvensjonene beholder den som får asyl i et fremmed land sine sosiale og politiske rettigheter.

Rett til frihetskamp

Under okkupasjonen hevdet vi at norske flyktninger ikke bare hadde rett til å organisere politisk virksomhet, men også rett til å organisere militære aksjoner fordi vår okkupant brukte ulovlige militære midler. Saddam-regimets kjemiske krigføring mot kurderne var en vesentlig begrunnelse for USAs krig mot Saddams Irak. Dette og USAs senere bombing av deres kurdiske landsbyer gir mulla Krekar og de andre kurdiske flyktninger rett til å føre en militær frihetskamp.

Historien er full av undertrykte folks politiske ledere som har måttet flykte til andre land. Mange av disse ledere fortsatte sin frihetskamp fra sitt asylland. Noen av dem seiret og ble grunnleggere av nye og bedre regimer. Andre ble offer for sitt asyllands feighet, når dette bøyet seg for rettsstridige krav om utlevering.

Inntil USA valgte å støtte Krekar-fiendtlige kurdiske partier var det ingen som bestred Krekars og hans families rett til asyl i Norge og rett til fortsatt motstand. Med norsk asylstatus fikk Krekar rett til norske reisedokumenter, rett til å vende tilbake til sitt hjemland, rett til å delta i sitt folks frihetskamp og rett til stadig å vende tilbake til Norge. At han risikerer sitt liv for sin politiske overbevisning, er hans eget valg.

Glemmer Sverige!

Da Krekar under en tilbakereise til Norge ble arrestert i Nederland for påståtte sivile forbrytelser i Jordan, var Norge som hans asylland folkerettslig forpliktet til å protestere og til å prøve Jordans påstander i Norge. I stedet fant vi oss i at Nederland holdt ham igjen. Vi glemte våre egne erfaringer under krigen, da Sverige motsto krav om utlevering av de norske motstandsfolk som tyskerne påsto var vanlige forbrytere. Fremstillingen av motstandskjempere som forbrytere fikk et latterlig uttrykk i et tysk propagandaopplegg i 1944, hvor den kjente innbruddstyven Rottenikken ble utpekt som den typiske hjemmefrontmann.

Det er riktig at flyktninger som begår sivile kriminelle handlinger kan kreves utlevert, men da bare i tilfeller hvor asyllandet ikke selv undersøker anklagen og straffer flyktningen, såfremt anklagen er begrunnet. Den folkerettslige maksime er her: «aut punire aut dedere», straff eller utlever! Min egen motstandsgruppe skaffet seg penger til sin kamp blant annet ved et innbrudd i et tysk-arbeidende entreprenørkontor i Kristiansand. Når formelt kriminelle handlinger danner en naturlig del av legitim militær motstand, er utlevering utelukket. I vårt tilfelle kunne tyskerne i det minste ha påberopt seg bevis i form av mine fingeravtrykk på kontorets pengeskap, langt bedre enn de åpenbart falske dokumenter som Jordan og CIA har fabrikkert mot Krekar.

I livsfare

Det forhold at Irak etterpå er blitt okkupert av Krekars fiender forandrer ikke Krekars asylrettigheter i Norge. Okkupasjonens folkerettslige legitimitet er begrenset og okkupasjonsmakten har bruk bomber mot Krekars politiske parti. Det er ingen tvil om at Krekar fortsatt er i livsfare og fortsatt har krav på norsk asyl.

Flyktningretten er utviklet med bidrag av nordmenn som Fridtjof Nansen og Atle Grahl-Madsen nettopp for å gi svake asylstater et folkerettslig grunnlag for å motstå mektige staters krav om utlevering. De svake statene har derved fått en positiv plikt til å beskytte sine asylanter. En rettsstridig utlevering er nå en krigshandling mot vedkommende flyktnings allierte og asyllandets utleverende politikere kan bli straffet ved krigsforbrytertribunalet i Haag.

Folkerettens regler er abstrakte og vanskelige å anvende for ikke-jurister. I tilfellet Krekar kan vi imidlertid støtte oss på de norske flyktningers erfaringer i Sverige under krigen. Sverige oppfylte her med stort mot sine folkerettslige plikter mot de norske flyktningene ? også før Stalingrad da den tyske trussel mot Sveriges sikkerhet var reell. Etter Stalingrad kunne norsk etterretningstjeneste og andre norske militære organisasjoner fritt opprette kontorer i Stockholm og militære forlegninger i de svenske skoger. Sverige tillot også flyktninger å reise frem og tilbake over grensen til militære oppdrag i Norge. Det som Krekar har gjort, var en selvfølge for de norske flyktninger i Sverige.

Høyres Gram kommunist?

Det er få igjen av de norske flyktninger som direkte har opplevet Krekars situasjon. La det derfor være meg tillatt å nevne mine egne erfaringer som flyktning. Jeg samarbeidet fritt med den norske etterretningstjenesten da jeg kom til asylmottaket Kjesæter i Sverige høsten 1944. Jeg fikk deretter militær opplæring i den norske 6. bataljon ved Falun. Jeg oppsøkte senere det norske kontoret i Skeppargatan som koordinerte den norske militære innsats i Norge og planla her min egen hjemreise med en skøyte fra Vestkusten. Disse trivielle erfaringer deler jeg med mange tusen andre norske flyktninger i Sverige.

Mer spesielt er det at jeg i denne tiden hadde flere samtaler om mine egne militære virksomheter i Sverige og om den svenske flyktningpolitikken med en representant for den svenske regjeringen, nemlig statsråd Gustav Møller. Møller var fortvilet over at enkelte nazistiske svenske landsfiskaler utleverte grensekryssere til tyskerne i strid med regjeringens instruksjoner. I kretsen omkring Møller drøftet jeg også flyktningrett med jusprofessor Kristen Andersen og med lederen i Sverige for det norske partiet Høyre, byfogd Harald Gram, som i en periode var Høyres generalsekretær. Gram hadde som ledd i Høyres forberedelser av etterkrigstidens Norge et nettverk av kontakter i alle politiske grupperinger, også i kommunistiske motstandsorganisasjoner. Etter USAs logikk gjør dette ham til kommunist ? slik kurdernasjonalisten Krekars få kontakter med representanter for al-Qa'ida nå skal gjøre ham ansvarlig for denne arabiske organisasjonens virksomhet.

Grotesk

Det er simpelthen en sentral og selvfølgelig oppgave for en partileder i eksil, som Krekar og Gram, å opprettholde kontakt med flest mulig av de grupperinger som kan ha innflytelse på hjemlandets fremtid. Blant Krekars kontakter var selvsagt både CIA og al-Qa'ida. Blant Grams sikkert ubehagelige oppgaver var kontakt med kommunister og for den saks skyld samarbeidsvillige nazister. At Krekar som Gram har et arkiv med sine kontakters brev og telefonnummer er en ren selvfølge. Svenskene utleverte ikke våre dokumenter til tyskerne og det ville være et klart brudd på flyktningretten om norsk etterretningstjeneste beslaglegger og utleverer dokumenter til kurdernes okkupanter.

Norge finner seg i at våre etterretningstjenester betjener CIA og israelsk etterretning. Det blir grotesk når også Økokrim blir beordret til slik krigstjeneste mot dem som USA betrakter som sine fiender. Grams sønn Gregers ble drept under en militær innsats i Norge som faren støttet. Etter USAs og Carl I. Hagens logikk beviser dette at byfogd Gram var en terrorist og at Høyre var en terroristorganisasjon.

Edvard Vogt er professor emeritus ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Vogt var motstandsmann under 2. verdenskrig.

I tilfellet Krekar begår den norske regjering klare overgrep mot folkeretten og flyktningretten. Vi glemmer at vi selv har vært i Krekars situasjon. Den norske regjering burde i det minste bli urolig når dens feilaktige jus gjør menn som Høyres tidligere generalsekretær byfogd Gram til terrorister og gjør krigstidens Høyre til en terroristorganisasjon.

Norge bryter med folkeretten om vi utleverer en flyktning med asylstatus i Norge til et land som samarbeider med flyktningens politiske og militære fiender. Etter menneskerettighetskonvensjonene og Genevekonvensjonene beholder den som får asyl i et fremmed land sine sosiale og politiske rettigheter.

Rett til frihetskamp
Under okkupasjonen hevdet vi at norske flyktninger ikke bare hadde rett til å organisere politisk virksomhet, men også rett til å organisere militære aksjoner fordi vår okkupant brukte ulovlige militære midler. Saddam-regimets kjemiske krigføring mot kurderne var en vesentlig begrunnelse for USAs krig mot Saddams Irak. Dette og USAs senere bombing av deres kurdiske landsbyer gir mulla Krekar og de andre kurdiske flyktninger rett til å føre en militær frihetskamp.

Historien er full av undertrykte folks politiske ledere som har måttet flykte til andre land. Mange av disse ledere fortsatte sin frihetskamp fra sitt asylland. Noen av dem seiret og ble grunnleggere av nye og bedre regimer. Andre ble offer for sitt asyllands feighet, når dette bøyet seg for rettsstridige krav om utlevering.

Inntil USA valgte å støtte Krekar-fiendtlige kurdiske partier var det ingen som bestred Krekars og hans families rett til asyl i Norge og rett til fortsatt motstand. Med norsk asylstatus fikk Krekar rett til norske reisedokumenter, rett til å vende tilbake til sitt hjemland, rett til å delta i sitt folks frihetskamp og rett til stadig å vende tilbake til Norge. At han risikerer sitt liv for sin politiske overbevisning, er hans eget valg.

Glemmer Sverige!
Da Krekar under en tilbakereise til Norge ble arrestert i Nederland for påståtte sivile forbrytelser i Jordan, var Norge som hans asylland folkerettslig forpliktet til å protestere og til å prøve Jordans påstander i Norge. I stedet fant vi oss i at Nederland holdt ham igjen. Vi glemte våre egne erfaringer under krigen, da Sverige motsto krav om utlevering av de norske motstandsfolk som tyskerne påsto var vanlige forbrytere. Fremstillingen av motstandskjempere som forbrytere fikk et latterlig uttrykk i et tysk propagandaopplegg i 1944, hvor den kjente innbruddstyven Rottenikken ble utpekt som den typiske hjemmefrontmann.

Det er riktig at flyktninger som begår sivile kriminelle handlinger kan kreves utlevert, men da bare i tilfeller hvor asyllandet ikke selv undersøker anklagen og straffer flyktningen, såfremt anklagen er begrunnet. Den folkerettslige maksime er her: «aut punire aut dedere», straff eller utlever! Min egen motstandsgruppe skaffet seg penger til sin kamp blant annet ved et innbrudd i et tysk-arbeidende entreprenørkontor i Kristiansand. Når formelt kriminelle handlinger danner en naturlig del av legitim militær motstand, er utlevering utelukket. I vårt tilfelle kunne tyskerne i det minste ha påberopt seg bevis i form av mine fingeravtrykk på kontorets pengeskap, langt bedre enn de åpenbart falske dokumenter som Jordan og CIA har fabrikkert mot Krekar.

I livsfare
Det forhold at Irak etterpå er blitt okkupert av Krekars fiender forandrer ikke Krekars asylrettigheter i Norge. Okkupasjonens folkerettslige legitimitet er begrenset og okkupasjonsmakten har bruk bomber mot Krekars politiske parti. Det er ingen tvil om at Krekar fortsatt er i livsfare og fortsatt har krav på norsk asyl.

Flyktningretten er utviklet med bidrag av nordmenn som Fridtjof Nansen og Atle Grahl-Madsen nettopp for å gi svake asylstater et folkerettslig grunnlag for å motstå mektige staters krav om utlevering. De svake statene har derved fått en positiv plikt til å beskytte sine asylanter. En rettsstridig utlevering er nå en krigshandling mot vedkommende flyktnings allierte og asyllandets utleverende politikere kan bli straffet ved krigsforbrytertribunalet i Haag.

Folkerettens regler er abstrakte og vanskelige å anvende for ikke-jurister. I tilfellet Krekar kan vi imidlertid støtte oss på de norske flyktningers erfaringer i Sverige under krigen. Sverige oppfylte her med stort mot sine folkerettslige plikter mot de norske flyktningene ? også før Stalingrad da den tyske trussel mot Sveriges sikkerhet var reell. Etter Stalingrad kunne norsk etterretningstjeneste og andre norske militære organisasjoner fritt opprette kontorer i Stockholm og militære forlegninger i de svenske skoger. Sverige tillot også flyktninger å reise frem og tilbake over grensen til militære oppdrag i Norge. Det som Krekar har gjort, var en selvfølge for de norske flyktninger i Sverige.

Høyres Gram kommunist?
Det er få igjen av de norske flyktninger som direkte har opplevet Krekars situasjon. La det derfor være meg tillatt å nevne mine egne erfaringer som flyktning. Jeg samarbeidet fritt med den norske etterretningstjenesten da jeg kom til asylmottaket Kjesæter i Sverige høsten 1944. Jeg fikk deretter militær opplæring i den norske 6. bataljon ved Falun. Jeg oppsøkte senere det norske kontoret i Skeppargatan som koordinerte den norske militære innsats i Norge og planla her min egen hjemreise med en skøyte fra Vestkusten. Disse trivielle erfaringer deler jeg med mange tusen andre norske flyktninger i Sverige.

Mer spesielt er det at jeg i denne tiden hadde flere samtaler om mine egne militære virksomheter i Sverige og om den svenske flyktningpolitikken med en representant for den svenske regjeringen, nemlig statsråd Gustav Møller. Møller var fortvilet over at enkelte nazistiske svenske landsfiskaler utleverte grensekryssere til tyskerne i strid med regjeringens instruksjoner. I kretsen omkring Møller drøftet jeg også flyktningrett med jusprofessor Kristen Andersen og med lederen i Sverige for det norske partiet Høyre, byfogd Harald Gram, som i en periode var Høyres generalsekretær. Gram hadde som ledd i Høyres forberedelser av etterkrigstidens Norge et nettverk av kontakter i alle politiske grupperinger, også i kommunistiske motstandsorganisasjoner. Etter USAs logikk gjør dette ham til kommunist ? slik kurdernasjonalisten Krekars få kontakter med representanter for al-Qa'ida nå skal gjøre ham ansvarlig for denne arabiske organisasjonens virksomhet.

Grotesk
Det er simpelthen en sentral og selvfølgelig oppgave for en partileder i eksil, som Krekar og Gram, å opprettholde kontakt med flest mulig av de grupperinger som kan ha innflytelse på hjemlandets fremtid. Blant Krekars kontakter var selvsagt både CIA og al-Qa'ida. Blant Grams sikkert ubehagelige oppgaver var kontakt med kommunister og for den saks skyld samarbeidsvillige nazister. At Krekar som Gram har et arkiv med sine kontakters brev og telefonnummer er en ren selvfølge. Svenskene utleverte ikke våre dokumenter til tyskerne og det ville være et klart brudd på flyktningretten om norsk etterretningstjeneste beslaglegger og utleverer dokumenter til kurdernes okkupanter.

Norge finner seg i at våre etterretningstjenester betjener CIA og israelsk etterretning. Det blir grotesk når også Økokrim blir beordret til slik krigstjeneste mot dem som USA betrakter som sine fiender. Grams sønn Gregers ble drept under en militær innsats i Norge som faren støttet. Etter USAs og Carl I. Hagens logikk beviser dette at byfogd Gram var en terrorist og at Høyre var en terroristorganisasjon.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Onsdag 17. oktober 2018
• VGs sak «Tre brødre på Tolga» avdekket grove overtramp fra kommune og helsevesen mot de tre brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen. De tre fikk alle diagnosen psykisk utviklingshemmet, uten at de fikk vite om det og uten utredning.
Tirsdag 16. oktober 2018
• Noen av Norges mest toneangivende politiske kommentatorer har de siste dagene satt i gang et regelrett hardkjør mot Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide. De karakteriserer hans forsøk på å få partiet med seg over blokkgrensa som...
Mandag 15. oktober 2018
• «Skjebnedagen», kalte de den. Onsdag i forrige uke hadde de ansatte i Danmarks Radio (DR) fått beskjed om å være tilgjengelige fra klokka åtte om morgenen. Da telefonene sluttet å kime to timer seinere, hadde 205 medarbeidere fått sparken.
Lørdag 13. oktober 2018
• En av Norges fremste kunstnere tilbød for fem år siden Nasjonal­museet å kjøpe sitt kanskje mest kjente kunstverk. Det dreier seg om Marianne Heske og hennes «Gjerdeløa», et av våre mest ikoniske verk fra nyere tid. «Gjerdeløa» er nettopp...
Fredag 12. oktober 2018
• Det britiske sosialdemokratiske partiet Labour publiserte i forbindelse med sitt landsmøte i Liverpool forrige måned en video som oppsummerer partiets program framover. Videoen ligger som hovedsak på hjemmesida og har som hovedbudskap at...
Torsdag 11. oktober 2018
• De siste ukene har Klassekampen skrevet flere saker om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen ble innført i 2015 og innebærer årlige kutt på 0,5 prosent for alle statlige virksomheter. I årets nasjonalbudsjett...
Onsdag 10. oktober 2018
• I morgen er det 25 år siden drapsforsøket på forlegger William Nygaard i Dagaliveien i Oslo. De færreste hadde forventet at saken ville ta en ny vending like før den strafferettslige foreldelsesfristen gikk ut, men i går tok politiet ut...
Tirsdag 9. oktober 2018
• «De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie», sa forsker Debra Roberts under lanseringen av FNs nye klimarapport i går. Roberts har bidratt til å sammenstille arbeidet, som er basert på 6000 forskningsartikler.
Mandag 8. oktober 2018
• Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) skriver i Klassekampen 2. oktober at vi ikke trenger å frykte konkurranseutsetting av persontogdrift i Norge. Derfor bør vi ta inn EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen. Det er vel kjent at Dale og...
Lørdag 6. oktober 2018
Skammenklistrer seg til ofrenehundreår etter tiårtusenår etter hundreårtar dette aldri...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk