26. juni reiste de første norske soldatene til Irak for å hjelpe til med gjenoppbyggingen etter den amerikansk-britiske invasjonen. Forsvaret har denne uken sluppet tv-bilder av norske soldater i som stolt viser fram en minerydder-operasjon som del av arbeidet de gjør i Irak. Minen som ble fjernet mens tv-kameraet gikk er etter hva Klassekampen forstår en av få aktiviteter de siste ukene som aktivt bedrer sikkerheten til lokalbefolkningen.

Norge har nå 150 soldater i Irak, en ingeniørbataljon og noen militære mineryddere. Foruten kartlegging av sprenglegemer i terrenget og fjerning av noen hundre kilo med granater, har disse soldatene til nå i revet en bro, utført noe rekognosering, og lånt ut to lettbåter til britiske soldater. Mye av tida har gått med til å stelle i stand nordmennenes to teltleire (se egen sak).

Militære kilo, sivile tonn

Mens de norske soldatene har brukt sommeren til å akklimatisere seg, har Norsk Folkehjelp en helt annen strategi. Organisasjonen opererer med kun fire internasjonale hjelpearbeidere i sitt minerydderprogram rundt Bagdad, og arbeider ellers med lokale folk tilknyttet det irakiske sivilforsvaret og brannvesenet. Nærmere femti lokale folk har blitt lært opp og satt i arbeid siden Norsk Folkehjelp kom i gang utenfor Bagdad i starten av juli.

Telemarksbataljonen har kartlagt en del blindgjengere og ellers fjernet én mine og noen hundre kilo granater ved sprengning. Til sammenligning har Norsk Folkehjelp vært med på å fjerne mer enn 20.000 eksplosive objekter, på til sammen flere hundre tonn.

Norsk Folkehjelp er en av organisasjonene som har kritisert måten det norske bidraget til gjenoppbyggingen av Irak er organisert på. Som Klassekampen tidligere har omtalt er Telemarkbataljonens tilstedeværelse i Irak finansiert over bistandsbudsjettet. Norsk Folkehjelp har ved flere anledninger hevdet at det er problematisk å blande sammen det militære engasjementet med den humanitære innsatsen.

Ulike prioriteter

? Det er ikke egentlig mengden sprengstoff som fjernes som er viktig. Det er hvilke områder som ryddes, som er den store forskjellen. Militære må tenke på militære prioriteter, vi har humanitære hensyn å ta aller først, sier Erik Tollefsen, minekspert i Norsk Folkehjelp.

? Derfor rydder dere boligområder utenfor Bagdad, mens de norske soldatene fokuserer på områder i nærheten av flyplassen utenfor Basra?

? Ja. I noen tilfeller må vi bokstavelig talt ta ammunisjonen ut av nevene på barn som bruker det som leketøy, sier Tollefsen.

De lokale institusjonene Norsk Folkehjelp lærer opp i håndtering av eksplosiver vil kunne fortsette dette arbeidet når oppdraget for Norsk Folkehjelps del er over om et år. Det blir både billig og gir en langvarig effekt.

250-kilos bombe

Erik Tollefsen forteller at Norsk Folkehjelps folk har funnet og fjernet blant annet 45 luftvernmissiler på hele tolv meter, samt to al-Samoud II-raketter, fire Frog 7 som er på størrelse med de fryktede scud-rakettene, samt en rekke luft-til-luft-missiler og en 250-kilos amerikansk luft-til-bakke-bombe.

? Noe som er farlig i vårt arbeid, er irakiske luftvernraketter som inneholder etsende gasser. Hvis dette drivstoffet lekker ut, brenner det opp lungene til dem som puster det inn.

? Har du noen kommentar til de norske soldatenes resultater så langt?

? Nei, jeg vil ikke si så mye om det. Vi har uttalt oss om forskjellen på den sivile og militære delen av dette arbeidet før. Det får holde, sier Tollefsen.

Venting, vafler og fotball

De norske soldatenes offentlig tilgjengelige dagbok bærer preg av at de første ukene i Irak har gått svært rolig for seg. I dagboka får vi høre om plagsom varme og forflytning av personell og utstyr. Gjentatte ganger står det at soldatene ivrer etter å komme i gang med arbeidet.

Søndag 20. juli forløp for eksempel slik:

«Kompaniet sendte to båter, type Zodiac, til regimentshovedkvarteret. Båtene skal brukes til å frakte britiske soldater på patruljer på elva Shatt al Arab. Det ble avholdt gudstjeneste i god norsk tradisjon med kaffe og vafler etterpå. Det står meget bra til med personellet, og iveren etter å komme i gang med oppdragene er stor.»

Fem uker ut i det seks måneder lange oppdraget sliter nordmennene fremdeles med å finne utadrettet arbeid som henger sammen med gjenoppbyggingen av Irak. Forrige fredag oppsummerer soldatene slik:

«Ingeniørene driver med rekognosering av mulige oppdragsobjekter. Fortsatt arbeid med ny leir ved Basra Int. Airport og Shaiba. I leiren ved Shaiba har ingeniørene satt opp norske forlegningstelt. Leiren begynner å ta form.»

Forrige søndag tapte nordmennenes verkstedkompani til og med den første fotballkampen mot den britiske okkupasjonsmakten.

«Verkstedmannskapet stillte til fotballandskamp mot britenes verkstedkompani. Kampen endte med britisk seier, 5-2. Kampen ble spilt på flystripen på Shaiba.» heter det i dagboka.

Tirsdag i forrige uke var nok en typisk hverdag i leiren. Om denne dagen heter det: «Arbeidet med sikring av ytre perimeter i leiren er fullført. Feltverkstedet på Shaiba er under etablering og arbeidet går bra. Nordmennene har begynt å gå leirvakt i egen leir sammen med britene. Situasjonen er rolig og personellet har det bra.»

? Vi tok det ganske bevisst med ro i starten, forklarer kaptein Geir Løvhaug på telefon fra Irak. Han er presseoffiser for de norske styrkene i landet.

? Denne uka har vi kommet mer i gang. Vi har bidratt til å rive en skadet bro som hindret båttrafikk på elva her. Og så har vi kommet i gang med kartlegging av bomblets [ueksploderte sprenglegemer fra klasebomber, red.anm.] og annen ammunisjon som utgjør en sikkerhetstrussel både for militære og sivile i området.

? Har dere nok å gjøre framover?

? Det er mer enn nok å gjøre i dette landet. Jeg tror det var klokt å starte rolig. Vi har ikke opplevd helseproblemer og store skader, og ingen har kollapset i varmen, sier kaptein Løvhaug.

26. juni reiste de første norske soldatene til Irak for å hjelpe til med gjenoppbyggingen etter den amerikansk-britiske invasjonen. Forsvaret har denne uken sluppet tv-bilder av norske soldater i som stolt viser fram en minerydder-operasjon som del av arbeidet de gjør i Irak. Minen som ble fjernet mens tv-kameraet gikk er etter hva Klassekampen forstår en av få aktiviteter de siste ukene som aktivt bedrer sikkerheten til lokalbefolkningen.

Norge har nå 150 soldater i Irak, en ingeniørbataljon og noen militære mineryddere. Foruten kartlegging av sprenglegemer i terrenget og fjerning av noen hundre kilo med granater, har disse soldatene til nå i revet en bro, utført noe rekognosering, og lånt ut to lettbåter til britiske soldater. Mye av tida har gått med til å stelle i stand nordmennenes to teltleire (se egen sak).

Militære kilo, sivile tonn
Mens de norske soldatene har brukt sommeren til å akklimatisere seg, har Norsk Folkehjelp en helt annen strategi. Organisasjonen opererer med kun fire internasjonale hjelpearbeidere i sitt minerydderprogram rundt Bagdad, og arbeider ellers med lokale folk tilknyttet det irakiske sivilforsvaret og brannvesenet. Nærmere femti lokale folk har blitt lært opp og satt i arbeid siden Norsk Folkehjelp kom i gang utenfor Bagdad i starten av juli.

Telemarksbataljonen har kartlagt en del blindgjengere og ellers fjernet én mine og noen hundre kilo granater ved sprengning. Til sammenligning har Norsk Folkehjelp vært med på å fjerne mer enn 20.000 eksplosive objekter, på til sammen flere hundre tonn.

Norsk Folkehjelp er en av organisasjonene som har kritisert måten det norske bidraget til gjenoppbyggingen av Irak er organisert på. Som Klassekampen tidligere har omtalt er Telemarkbataljonens tilstedeværelse i Irak finansiert over bistandsbudsjettet. Norsk Folkehjelp har ved flere anledninger hevdet at det er problematisk å blande sammen det militære engasjementet med den humanitære innsatsen.

Ulike prioriteter
? Det er ikke egentlig mengden sprengstoff som fjernes som er viktig. Det er hvilke områder som ryddes, som er den store forskjellen. Militære må tenke på militære prioriteter, vi har humanitære hensyn å ta aller først, sier Erik Tollefsen, minekspert i Norsk Folkehjelp.

? Derfor rydder dere boligområder utenfor Bagdad, mens de norske soldatene fokuserer på områder i nærheten av flyplassen utenfor Basra?

? Ja. I noen tilfeller må vi bokstavelig talt ta ammunisjonen ut av nevene på barn som bruker det som leketøy, sier Tollefsen.

De lokale institusjonene Norsk Folkehjelp lærer opp i håndtering av eksplosiver vil kunne fortsette dette arbeidet når oppdraget for Norsk Folkehjelps del er over om et år. Det blir både billig og gir en langvarig effekt.

250-kilos bombe
Erik Tollefsen forteller at Norsk Folkehjelps folk har funnet og fjernet blant annet 45 luftvernmissiler på hele tolv meter, samt to al-Samoud II-raketter, fire Frog 7 som er på størrelse med de fryktede scud-rakettene, samt en rekke luft-til-luft-missiler og en 250-kilos amerikansk luft-til-bakke-bombe.

? Noe som er farlig i vårt arbeid, er irakiske luftvernraketter som inneholder etsende gasser. Hvis dette drivstoffet lekker ut, brenner det opp lungene til dem som puster det inn.

? Har du noen kommentar til de norske soldatenes resultater så langt?

? Nei, jeg vil ikke si så mye om det. Vi har uttalt oss om forskjellen på den sivile og militære delen av dette arbeidet før. Det får holde, sier Tollefsen.

Venting, vafler og fotball
De norske soldatenes offentlig tilgjengelige dagbok bærer preg av at de første ukene i Irak har gått svært rolig for seg. I dagboka får vi høre om plagsom varme og forflytning av personell og utstyr. Gjentatte ganger står det at soldatene ivrer etter å komme i gang med arbeidet.

Søndag 20. juli forløp for eksempel slik:

«Kompaniet sendte to båter, type Zodiac, til regimentshovedkvarteret. Båtene skal brukes til å frakte britiske soldater på patruljer på elva Shatt al Arab. Det ble avholdt gudstjeneste i god norsk tradisjon med kaffe og vafler etterpå. Det står meget bra til med personellet, og iveren etter å komme i gang med oppdragene er stor.»

Fem uker ut i det seks måneder lange oppdraget sliter nordmennene fremdeles med å finne utadrettet arbeid som henger sammen med gjenoppbyggingen av Irak. Forrige fredag oppsummerer soldatene slik:

«Ingeniørene driver med rekognosering av mulige oppdragsobjekter. Fortsatt arbeid med ny leir ved Basra Int. Airport og Shaiba. I leiren ved Shaiba har ingeniørene satt opp norske forlegningstelt. Leiren begynner å ta form.»

Forrige søndag tapte nordmennenes verkstedkompani til og med den første fotballkampen mot den britiske okkupasjonsmakten.

«Verkstedmannskapet stillte til fotballandskamp mot britenes verkstedkompani. Kampen endte med britisk seier, 5-2. Kampen ble spilt på flystripen på Shaiba.» heter det i dagboka.

Tirsdag i forrige uke var nok en typisk hverdag i leiren. Om denne dagen heter det: «Arbeidet med sikring av ytre perimeter i leiren er fullført. Feltverkstedet på Shaiba er under etablering og arbeidet går bra. Nordmennene har begynt å gå leirvakt i egen leir sammen med britene. Situasjonen er rolig og personellet har det bra.»

? Vi tok det ganske bevisst med ro i starten, forklarer kaptein Geir Løvhaug på telefon fra Irak. Han er presseoffiser for de norske styrkene i landet.

? Denne uka har vi kommet mer i gang. Vi har bidratt til å rive en skadet bro som hindret båttrafikk på elva her. Og så har vi kommet i gang med kartlegging av bomblets [ueksploderte sprenglegemer fra klasebomber, red.anm.] og annen ammunisjon som utgjør en sikkerhetstrussel både for militære og sivile i området.

? Har dere nok å gjøre framover?

? Det er mer enn nok å gjøre i dette landet. Jeg tror det var klokt å starte rolig. Vi har ikke opplevd helseproblemer og store skader, og ingen har kollapset i varmen, sier kaptein Løvhaug.