I årevis mente Tore Renberg at Dag Solstad var Norges kanskje tørreste og kjedeligste forfatter. Her forteller Renberg om sitt første møte med «Arild Asnes, 1970».

Siden det er så mange som nevner Dag Solstads roman «Arild Asnes, 1970» for tiden, vil jeg fortelle hva jeg synes – og syntes – om denne kanoniserte romanen. Jeg mener: Sånn som det ser ut nå, er jo denne boka viktigere enn noe annet. Mange unge forfattere bruker den som ansats for det de skriver og tenker – bl.a. debutanten Mattis Øybø og Henrik Langeland. Aslak Sira Myhre har brukt den i sin artikkel i «Arr» om at venstreradikale folk må lære seg å snakke til vanlige folk, noe jeg ikke kan skjønne at det har blitt så mye styr over. Det er klart de må det! Bendik Wold diskuterte den i en artikkel i Klassekampen 19. juli. Ja, i det hele tatt. Jeg synes det går i «Arild Asnes» over alt nå. Man kan snart ikke åpne en norsk avis uten å lese om «Arild Asnes». Så derfor vil jeg komme med min Arild Asnes, som en replikk til de kryssende debattene.