I 2004 vil en tredjedel av de arbeidsledige i Norge være langtidsledige, viser en rapport fra Aetat om arbeidsmarkedet, som kom ut i slutten av juni. Av de 110.000 som forventes å være helt ledige i 2004 vil 35.00 være langtidsledige. Det er en økning på 15.000 fra 2002 da 20.600 var langtidsledige. Dermed vil det skje en økning på 75 prosent av antall langtidsledige på to år.

Eva Klausen har veldig lyst på jobb, men har ikke fått napp til tross for at hun har søkt i to år.

? Nå er jeg nødt til å få jobb snart, sier 35-åringen fra Nord-Norge.

Klausen kom til Oslo fra Nord-Norge for åtte år siden, og har en rekke grunnfag og en del utdanning som radiograf. Hun har arbeidserfaring som hjelpepleier på Ullevål sykehus, og har jobbet i tre år på Legevakten i Oslo som røntgenassistent. I tillegg har hun jobbet mye på kantiner gjennom vikarbyrå. I to år har hun søkt på jobber, men uten hell.

? Avslagene gjør at jeg ikke har noe tro på det å søke jobber lenger, sier hun.

Klausen er ikke alene, men en av mange i den økende gruppen av langtidsledige i Norge.

Som langtidsledige defineres de som har gått uten fast arbeid i seks måneder eller mer. Hans Kure, underdirektør i analyseavdelingen i arbeidsdirektoratet, opplyser at økningen kan komme til å bli sterkest blant unge, industriarbeidere og i bygg- og anleggsbransjen framover. Innenfor offentlig sektor ventes det liten vekst i sysselsettingen og dette kan blant annet slå ut i sterkere økning i ledigheten blant lærere.

Dårlig oppfølging

Eva Klausen mener oppfølgingen fra arbeidskontor og myndigheter er altfor dårlig på flere områder. Hun føler holdningen hun møter på arbeidskontoret er avventende og passiv.

? Det er akkurat som om de tenker «Vi venter, så ordner hun det kanskje sjøl. Da slipper vi». Det er ganske håpløst, sier Klausen.

Etter seks måneder som ledig ble Klaussen innkalt til samtale som langtidsledig. Den var for dårlig mener hun. Det eneste som skjedde var at hun fikk spørsmål om hvordan det gikk, og ble dermed ønsket lykke til videre med jobbsøkingen. Hun har også ønsket å gå på kurs og har ofte vært på arbeidskontoret og sjekket tilbudet der.

? Men det er lang ventetid på disse og dessuten nesten alltid tomt for brosjyrer i hyllen, sier Klausen.

Hans Kure mener det vil alltid være lokale variasjoner når det gjelder kvaliteten på slike samtaler. Samtidig innrømmer han at det har vært for lite ressurser til oppfølging.

? Selv om undersøkelsen som nettopp kom fra Norsk Gallup viste at svært mange er fornøyde, er det klart at det alltids er noen som ikke er det. Tallene sier jo at 30 prosent ikke var fornøyd, men det er nok ulike grunner til dette. Det er vanskelig å kommentere enkelttilfeller. Aetat forvalter dagpengeregelverket og skal sikre at alle arbeidsledige er aktive arbeidssøkere. Krav om aktiv arbeidssøking og eventuell avstengning av dagpenger kan blant noen personer bli oppfattet som dårlig service, sier Kure.

Får ikke informasjon

Eva Klausen er også svært misfornøyd med politikernes manglende tiltak i forhold til langtidsledige.

? Det eneste politikerne har gjort er å kutte feriepenger og å redusere arbeidsledighetstrygden fra tre til to år, sier Klausen sarkastisk.

Fra Aetats side fikk hun heller aldri noe informasjon i posten om disse endringene. I stedet fikk hun vite om dem gjennom avisene. Annen informasjon om hva som skjer har heller ikke kommet i posten, noe hun synes er svært merkelig. Klausen har nettopp fått tilbud om jobbklubbkurs ? etter to år som arbeidsledig ? men før brevet kom om dette hadde hun ikke hørt noe fra arbeidskontoret på ett år.

? ? Får arbeidssøkere regelmessig informasjon og oppfølging av Aetat?

? Dette varierer lokalt. Men vi erkjenner at i fjor var det for lite ressurser og for liten tid til en del ting. Da måtte vi prioritere utbetaling av dagpenger til riktig tid, sier underdirektør Kure. I fjor ble det også ble innført et nytt datasystem, noe som var en utfordring i forhold til opplæring og tok en del tid.

? Men nå ser vi gevinstene av det nye saksbehandlingssystemet i form av effektivisering, mener han.

Til høsten vil også 400 nye ansatte stort sett være på plass ved arbeidskontorene i landets fylker. Det betyr mer ressurser til å følge opp arbeidssøkere, mener Kure. Dermed blir det både bedre tid og bedre kvalitet på veiledning og oppfølging i framtiden, tror han.

For mye tid

Eva Klausen får utbetalt 6000 kr. i arbeidsledighetstrygd i måneden, og betaler 3600 i husleie. I tillegg kommer strøm og faste utgifter. Noen ganger har hun måttet ty til sosialkontoret for å få hjelp, særlig når den «store strømregningen» kommer i januar. Hun er nå forberedt på at hun kan komme til å miste arbeidsledighetstrygden og bli overført til sosialkontoret etter to år i systemet. Klausen synes det er håpløst å drive å flytte pengeutbetalingen fra et kontor til et annet og hun gruer seg til enda dårligere råd i tiden fremover.

? Det gjør meg litt desillusjonert. Alle andre skal ut å reise i sommer, men jeg må bli hjemme fordi jeg ikke har råd.

Tøffest er det å være langtidsledig når hun møter venner og alle andre har jobb.

? Døgnet blir snudd på hodet, også blir man gående og surre.

Om vinteren er det særlig hardt å gå ledig. Da blir det til at man glor, leser og sover, forteller Klausen. Man har altfor mye tid som arbeidsledig, og lediggangen fører etter hvert til dårlig humør og noen ganger depresjon.

Klausen mener det må gjøres mye mer med situasjonen fra politikerhold.

? Det må bli slutt på koseprat. Politikerne må ordne opp og få ned arbeidsledigheten i «verdens beste land å bo i». Norge ser bra ut på overflaten, men vi må huske på alle de som ikke har det så bra, sier hun.

Særlig skummelt er det med de mange unge som går ledige, mener hun.

? Får de ikke noe å gjøre, må de finne på «noe annet». Med lite penger og all verdens tid kan mye skje, avslutter hun.

astrid.kleiveland

@>klassekampen.no

I 2004 vil en tredjedel av de arbeidsledige i Norge være langtidsledige, viser en rapport fra Aetat om arbeidsmarkedet, som kom ut i slutten av juni. Av de 110.000 som forventes å være helt ledige i 2004 vil 35.00 være langtidsledige. Det er en økning på 15.000 fra 2002 da 20.600 var langtidsledige. Dermed vil det skje en økning på 75 prosent av antall langtidsledige på to år.

Eva Klausen har veldig lyst på jobb, men har ikke fått napp til tross for at hun har søkt i to år.

? Nå er jeg nødt til å få jobb snart, sier 35-åringen fra Nord-Norge.

Klausen kom til Oslo fra Nord-Norge for åtte år siden, og har en rekke grunnfag og en del utdanning som radiograf. Hun har arbeidserfaring som hjelpepleier på Ullevål sykehus, og har jobbet i tre år på Legevakten i Oslo som røntgenassistent. I tillegg har hun jobbet mye på kantiner gjennom vikarbyrå. I to år har hun søkt på jobber, men uten hell.

? Avslagene gjør at jeg ikke har noe tro på det å søke jobber lenger, sier hun.

Klausen er ikke alene, men en av mange i den økende gruppen av langtidsledige i Norge.

Som langtidsledige defineres de som har gått uten fast arbeid i seks måneder eller mer. Hans Kure, underdirektør i analyseavdelingen i arbeidsdirektoratet, opplyser at økningen kan komme til å bli sterkest blant unge, industriarbeidere og i bygg- og anleggsbransjen framover. Innenfor offentlig sektor ventes det liten vekst i sysselsettingen og dette kan blant annet slå ut i sterkere økning i ledigheten blant lærere.

Dårlig oppfølging
Eva Klausen mener oppfølgingen fra arbeidskontor og myndigheter er altfor dårlig på flere områder. Hun føler holdningen hun møter på arbeidskontoret er avventende og passiv.

? Det er akkurat som om de tenker «Vi venter, så ordner hun det kanskje sjøl. Da slipper vi». Det er ganske håpløst, sier Klausen.

Etter seks måneder som ledig ble Klaussen innkalt til samtale som langtidsledig. Den var for dårlig mener hun. Det eneste som skjedde var at hun fikk spørsmål om hvordan det gikk, og ble dermed ønsket lykke til videre med jobbsøkingen. Hun har også ønsket å gå på kurs og har ofte vært på arbeidskontoret og sjekket tilbudet der.

? Men det er lang ventetid på disse og dessuten nesten alltid tomt for brosjyrer i hyllen, sier Klausen.

Hans Kure mener det vil alltid være lokale variasjoner når det gjelder kvaliteten på slike samtaler. Samtidig innrømmer han at det har vært for lite ressurser til oppfølging.

? Selv om undersøkelsen som nettopp kom fra Norsk Gallup viste at svært mange er fornøyde, er det klart at det alltids er noen som ikke er det. Tallene sier jo at 30 prosent ikke var fornøyd, men det er nok ulike grunner til dette. Det er vanskelig å kommentere enkelttilfeller. Aetat forvalter dagpengeregelverket og skal sikre at alle arbeidsledige er aktive arbeidssøkere. Krav om aktiv arbeidssøking og eventuell avstengning av dagpenger kan blant noen personer bli oppfattet som dårlig service, sier Kure.

Får ikke informasjon
Eva Klausen er også svært misfornøyd med politikernes manglende tiltak i forhold til langtidsledige.

? Det eneste politikerne har gjort er å kutte feriepenger og å redusere arbeidsledighetstrygden fra tre til to år, sier Klausen sarkastisk.

Fra Aetats side fikk hun heller aldri noe informasjon i posten om disse endringene. I stedet fikk hun vite om dem gjennom avisene. Annen informasjon om hva som skjer har heller ikke kommet i posten, noe hun synes er svært merkelig. Klausen har nettopp fått tilbud om jobbklubbkurs ? etter to år som arbeidsledig ? men før brevet kom om dette hadde hun ikke hørt noe fra arbeidskontoret på ett år.

? ? Får arbeidssøkere regelmessig informasjon og oppfølging av Aetat?

? Dette varierer lokalt. Men vi erkjenner at i fjor var det for lite ressurser og for liten tid til en del ting. Da måtte vi prioritere utbetaling av dagpenger til riktig tid, sier underdirektør Kure. I fjor ble det også ble innført et nytt datasystem, noe som var en utfordring i forhold til opplæring og tok en del tid.

? Men nå ser vi gevinstene av det nye saksbehandlingssystemet i form av effektivisering, mener han.

Til høsten vil også 400 nye ansatte stort sett være på plass ved arbeidskontorene i landets fylker. Det betyr mer ressurser til å følge opp arbeidssøkere, mener Kure. Dermed blir det både bedre tid og bedre kvalitet på veiledning og oppfølging i framtiden, tror han.

For mye tid
Eva Klausen får utbetalt 6000 kr. i arbeidsledighetstrygd i måneden, og betaler 3600 i husleie. I tillegg kommer strøm og faste utgifter. Noen ganger har hun måttet ty til sosialkontoret for å få hjelp, særlig når den «store strømregningen» kommer i januar. Hun er nå forberedt på at hun kan komme til å miste arbeidsledighetstrygden og bli overført til sosialkontoret etter to år i systemet. Klausen synes det er håpløst å drive å flytte pengeutbetalingen fra et kontor til et annet og hun gruer seg til enda dårligere råd i tiden fremover.

? Det gjør meg litt desillusjonert. Alle andre skal ut å reise i sommer, men jeg må bli hjemme fordi jeg ikke har råd.

Tøffest er det å være langtidsledig når hun møter venner og alle andre har jobb.

? Døgnet blir snudd på hodet, også blir man gående og surre.

Om vinteren er det særlig hardt å gå ledig. Da blir det til at man glor, leser og sover, forteller Klausen. Man har altfor mye tid som arbeidsledig, og lediggangen fører etter hvert til dårlig humør og noen ganger depresjon.

Klausen mener det må gjøres mye mer med situasjonen fra politikerhold.

? Det må bli slutt på koseprat. Politikerne må ordne opp og få ned arbeidsledigheten i «verdens beste land å bo i». Norge ser bra ut på overflaten, men vi må huske på alle de som ikke har det så bra, sier hun.

Særlig skummelt er det med de mange unge som går ledige, mener hun.

? Får de ikke noe å gjøre, må de finne på «noe annet». Med lite penger og all verdens tid kan mye skje, avslutter hun.
astrid.kleivelandklassekampen.no