Sentios undersøkelse for juli måned viser at ja-prosenten har sunket fra 48,2 prosent til 46,4 prosent, og det er færre som er usikre på hva de mener om EU-spørsmålet enn i juni måned. I juli måned svarte 13,3 prosent av de spurte at de ikke visste hva de mente om EU mot 14,1 prosent måneden før.

? Det nye er at ja-prosenten har falt litt, sier Arve Østby ved Sentio til Klassekampen.

Ja-prosenten faller med 1,8 prosent i juli mot 3,7 prosent i juni. I juni sank ja-prosenten til 48,2 prosent fra 51,9 prosent måneden før. I juni økte også tallet på de som var usikre i forhold til EU med omtrent 4 prosent.

? Det gleder meg at trenden forhåpentligvis har snudd. Jeg tror det er flere grunner til dette, sier Åslaug Haga, leder i Senterpartiet (Sp) til Klassekampen. Haga leder et parti med en nei-prosent på 89 prosent.

? En EU-avstemning begynner nå å bli en reell problemstilling siden Høyre og Arbeiderpartiet har sagt at valget i 2005 vil bli et EU-valg. Samtidig tror jeg folk begynner å bli mer opptatt av hva det vil bety for Norge å bli medlem, og de negative konsekvensene for eksempel sysselsetting. Sist, men ikke minst tror jeg ikke de siste ukers feide mellom Tyskland og Italia har virket positivt på ja-siden, legger hun til.

- Den typiske nei-personen stemmer Sp, hvorfor det?

? Vårt EU-standpunkt oppsummerer Sps politikk når det gjelder folkestyre. Vi ønsker en selvstendig norsk stemme i utenrikspolitikk, et levende Norge gjennom distriktspolitikken og nærhet til beslutningstakerne, svarer Haga.

Sentio-Norsk Statistikk utfører meningsmålingen hver måned for Klassekampen, og avisene Nationen og Dagen. Undersøkelsen har blitt foretatt per telefon, og 1000 folk har deltatt.

RV og ja

Det er RV-velgerne som endrer mest standpunkt fra juni til juli måned. Ja-prosenten er på 14 prosent mot null i forrige måned hvor alle som stemmer RV var mot EU. Ingen av RVerne er usikre på hva de mener om EU. Vi spør RV-Dahle om hvorfor han tror 14 prosent av RV-velgerne sier ja til EU.

? Jeg antar at det er en ren tilfeldighet. Siden det er relativt få som stemmer RV, skal det ikke mer enn en eller to personer til før det slår ut i en slik undersøkelse. Det uttrykker ikke noe skifte blant RVs velgere, men det er klart at RV får stemmer fra en del folk som er enig med RV på noen punkter, men ikke alle, sier RV-lederen til Klassekampen.

- Har Øst-Europas inntog i EU stilt EU i et nytt lys?

? EU-utvidelsen gir ikke grunnlag for et mer positivt syn på EU. EU er definitivt bygd opp som et redskap for kapitalismen, sier Dahle.

Antallet ja-folk i KrF øker også med hele sju prosent til 27 prosent. Ja-folket i KrF kommer fra tvilernes rekker. Antallet usikre har sunket med seks prosent på en måned fra 19 prosent til 13 prosent.

Kvinner sier nei

Den typiske nei-personen er en kvinne under 30 år. Kvinnene slår menn med 5 prosent når det gjelder en negativ holdning til EU. Nei-kvinnen har utdanning på videregående skolenivå, bor på landsbygda i Midt-Norge med fem eller flere personer i husstanden, og stemmer Sp. Det er sju prosent flere kvinner som sier nei til EU i juli enn måneden før, og økningen er størst blant kvinner fra 40 år og oppover. Den typsiske ja- velgeren er mann. Av de spurte er 53 prosent av de som er for EU menn, 40 prosent av kvinnene sier ja til EU. Den typiske ja-mannen er mellom 30-39 år gammel, har tre års utdanning etter videregående skole, bor i Oslo eller Akershus med to andre i husstanden, og stemmer Høyre.

Den typiske tvileren er også en kvinne under 30 år. Hun har niårig grunnskole, bor på et tettsted i Nord-Norge eller Midt-Norge med fire personer i husstanden og er ikke sikker på sin politiske preferanse eller vil ikke stemme.

Stabilt ja

Ingrid Langerud i Europeisk Ungdom reagerer ikke på tallene.

? Undersøkelsen viser at ja-flertallet er 46,4 prosent, og målingen bekrefter en tendens vi har sett i et år til et stabilt ja-flertall. Ja-prosenten går opp og ned, men tendens er klar når det gjelder EU som et solidarisk prosjekt. EU etter utvidelsen vil bygge opp Øst-Europa mens vi sitter på sidelinjen uten ansvar eller innflytelse, sier Langerud til Klassekampen.

? Mange unge og kvinner er mot EU. Kommentar ?

? Kvinner og unge har tradisjonelt vært skeptiske til EU, men vi har sett en holdningsendring til EU det siste året blant en del unge. Det er flere som sier ja. Mange ser nok EU som et viktig verktøy i framtiden, svarer Langerud.

? Du er kvinne og under 30 år. Hvorfor er du for EU ?

? Først og fremst har jeg en grunnleggende tro på samarbeid, og at det er et gode. Vi lever i en verden hvor flere utfordringer og muligheter er internasjonale, og krever internasjonalt løsninger, sier hun.

Sentios undersøkelse for juli måned viser at ja-prosenten har sunket fra 48,2 prosent til 46,4 prosent, og det er færre som er usikre på hva de mener om EU-spørsmålet enn i juni måned. I juli måned svarte 13,3 prosent av de spurte at de ikke visste hva de mente om EU mot 14,1 prosent måneden før.

? Det nye er at ja-prosenten har falt litt, sier Arve Østby ved Sentio til Klassekampen.

Ja-prosenten faller med 1,8 prosent i juli mot 3,7 prosent i juni. I juni sank ja-prosenten til 48,2 prosent fra 51,9 prosent måneden før. I juni økte også tallet på de som var usikre i forhold til EU med omtrent 4 prosent.

? Det gleder meg at trenden forhåpentligvis har snudd. Jeg tror det er flere grunner til dette, sier Åslaug Haga, leder i Senterpartiet (Sp) til Klassekampen. Haga leder et parti med en nei-prosent på 89 prosent.

? En EU-avstemning begynner nå å bli en reell problemstilling siden Høyre og Arbeiderpartiet har sagt at valget i 2005 vil bli et EU-valg. Samtidig tror jeg folk begynner å bli mer opptatt av hva det vil bety for Norge å bli medlem, og de negative konsekvensene for eksempel sysselsetting. Sist, men ikke minst tror jeg ikke de siste ukers feide mellom Tyskland og Italia har virket positivt på ja-siden, legger hun til.

- Den typiske nei-personen stemmer Sp, hvorfor det?

? Vårt EU-standpunkt oppsummerer Sps politikk når det gjelder folkestyre. Vi ønsker en selvstendig norsk stemme i utenrikspolitikk, et levende Norge gjennom distriktspolitikken og nærhet til beslutningstakerne, svarer Haga.

Sentio-Norsk Statistikk utfører meningsmålingen hver måned for Klassekampen, og avisene Nationen og Dagen. Undersøkelsen har blitt foretatt per telefon, og 1000 folk har deltatt.

RV og ja
Det er RV-velgerne som endrer mest standpunkt fra juni til juli måned. Ja-prosenten er på 14 prosent mot null i forrige måned hvor alle som stemmer RV var mot EU. Ingen av RVerne er usikre på hva de mener om EU. Vi spør RV-Dahle om hvorfor han tror 14 prosent av RV-velgerne sier ja til EU.

? Jeg antar at det er en ren tilfeldighet. Siden det er relativt få som stemmer RV, skal det ikke mer enn en eller to personer til før det slår ut i en slik undersøkelse. Det uttrykker ikke noe skifte blant RVs velgere, men det er klart at RV får stemmer fra en del folk som er enig med RV på noen punkter, men ikke alle, sier RV-lederen til Klassekampen.

- Har Øst-Europas inntog i EU stilt EU i et nytt lys?

? EU-utvidelsen gir ikke grunnlag for et mer positivt syn på EU. EU er definitivt bygd opp som et redskap for kapitalismen, sier Dahle.

Antallet ja-folk i KrF øker også med hele sju prosent til 27 prosent. Ja-folket i KrF kommer fra tvilernes rekker. Antallet usikre har sunket med seks prosent på en måned fra 19 prosent til 13 prosent.

Kvinner sier nei
Den typiske nei-personen er en kvinne under 30 år. Kvinnene slår menn med 5 prosent når det gjelder en negativ holdning til EU. Nei-kvinnen har utdanning på videregående skolenivå, bor på landsbygda i Midt-Norge med fem eller flere personer i husstanden, og stemmer Sp. Det er sju prosent flere kvinner som sier nei til EU i juli enn måneden før, og økningen er størst blant kvinner fra 40 år og oppover. Den typsiske ja- velgeren er mann. Av de spurte er 53 prosent av de som er for EU menn, 40 prosent av kvinnene sier ja til EU. Den typiske ja-mannen er mellom 30-39 år gammel, har tre års utdanning etter videregående skole, bor i Oslo eller Akershus med to andre i husstanden, og stemmer Høyre.

Den typiske tvileren er også en kvinne under 30 år. Hun har niårig grunnskole, bor på et tettsted i Nord-Norge eller Midt-Norge med fire personer i husstanden og er ikke sikker på sin politiske preferanse eller vil ikke stemme.

Stabilt ja
Ingrid Langerud i Europeisk Ungdom reagerer ikke på tallene.

? Undersøkelsen viser at ja-flertallet er 46,4 prosent, og målingen bekrefter en tendens vi har sett i et år til et stabilt ja-flertall. Ja-prosenten går opp og ned, men tendens er klar når det gjelder EU som et solidarisk prosjekt. EU etter utvidelsen vil bygge opp Øst-Europa mens vi sitter på sidelinjen uten ansvar eller innflytelse, sier Langerud til Klassekampen.

? Mange unge og kvinner er mot EU. Kommentar ?

? Kvinner og unge har tradisjonelt vært skeptiske til EU, men vi har sett en holdningsendring til EU det siste året blant en del unge. Det er flere som sier ja. Mange ser nok EU som et viktig verktøy i framtiden, svarer Langerud.

? Du er kvinne og under 30 år. Hvorfor er du for EU ?

? Først og fremst har jeg en grunnleggende tro på samarbeid, og at det er et gode. Vi lever i en verden hvor flere utfordringer og muligheter er internasjonale, og krever internasjonalt løsninger, sier hun.