I går kveld ble den norske hovedstyrken av militære sendt til Irak. Det at Norge nå bidrar militært i Irak vekker kraftig motstand, til tross for at forsvardepartementet sier styrkens oppgave er av humanitær karakter.

Leder av Norsk Folkehjelp, Eva Bjøreng, mener at når militærstyrker sendes som «bidrag knyttet til humanitære formål», svekkes tilliten til hjelpeorganisasjonene.

? Hjelpeorganisasjonene har autoritet kun basert på tilliten fra befolkningen ? en tillit vi er avhengige av. Det blir livsfarlig for oss hvis ikke befolkningen kan klare å skille mellom militære og humanitære organisasjoner, sier hun oppgitt.

Hun forteller at under Afghanistan-krigen kunne franske hjelpearbeidere fortelle om tilfeller der befolkningen mistrodde hjelpepersonellet fordi de ble sammenblandet med militært personell.

Bjøreng mener det er ulogisk å bruke militære til humanitære formål, når skattepengene burde brukes på reelle humanitære organisasjoner.

? Humanitær innsats er jo noe vi i Norsk Folkehjelp kan drive med, vi er eksperter på minerydding. Hvis de skal bygge veinettet, hvorfor ikke bruke veieksperter? Hvis de skal fikse kloakken, hvorfor ikke bruke rørleggere?

Mistro

Bjøreng er skeptisk når Jan Petersen går ut og sier at de norske styrkene bidrar humanitært, og skal brukes til gjenoppbygging og minerydding:

? I Afghanistan skulle norske militære rydde miner, men det viste seg at de hovedsakelig ryddet miner på militærstrategiske punkter.

Bjøreng presiserer at hun tror det samme vil skje nå i Irak:

? Det er kun én årsak til at vi sender styrker til Irak ? for å klø amerikanerne på ryggen. Hvorfor kan ikke norske myndigheter innrømme at vi blir misbrukt av amerikanerne og britene i militærpolitisk sammenheng? I stedet blir den norske befolkningen lurt!

Lederen av Norsk Folkehjelp har heller ingen tro på at en internasjonal militær tilstedeværelse vil føre til gjenoppbygging av landet, men at det fører til stillstand i og med at irakerne ikke ønsker de militæres «hjelp».

? Én ting som kunne stabilisert situasjonen i Irak, ville være at irakerne fikk arbeid. Norsk Folkehjelp ansetter lokalbefolkningen til å rydde miner, slik at de får arbeid og lønn, og kan komme i gang med å bygge opp sitt eget land. Når militæret kommer for å rydde miner, drar de bare tilbake etterpå og tar med seg kompetansen hjem igjen.

Folkerettslig?

Forsvarsdepartementet mener å ha hjemmel i folkeretten når de sender styrkene, til tross for at selve krigen er folkerettstridig. Denne hjemmelen har de fordi i resolusjon 1483 av 22. mai ga FN sikkerhetsråd mandat til en internasjonal stabiliseringsstyrke i Irak.

Bjøreng mener det likevel er grunn til å stille spørsmål ved det folkerettslige i dette mandatet.

? FN blir presset og må strekke sin egen tillit som en seigmann. Hvis vi skal tenke logisk må vi sette oss inn i irakernes sted. Det er helt likegyldig om FN-kvartalet i New York fortolker seg på folkeretten ? det er jo amerikanerne som dirigerer prosessen, sier hun og tilføyer:

? Hadde jeg vært iraker, hadde jeg ikke skilt mellom en «slem» amerikansk soldat og en «snill» norsk soldat. Begge representerer okkupasjonen.

? Utfyller hverandre

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Gunnar Heleø er uenig med Norsk Folkehjelp i at det er de humanitære organisasjonene som burde jobbe med gjenoppbyggingen.

? Militæret og de humanitære organisasjonene kompletterer hverandre. Militærenheter har bedre forutsetninger for å løse visse oppgaver der det kreves spesialkompetanse og spesialutstyr. I Irak er det viktig at landet bygger seg opp igjen, og dette forutsetter trygghet. Og militæret er best egnet til å skape trygghet i området.

Statssekretæren opplyser om at han mange ganger har hørt kritikk fra Norsk Folkehjelp og andre humanitære organisasjoner på grunn av pengeprioriteringen.

? Norsk Folkehjelp mener at tilliten til humanitære organisasjoner kan svekkes når også militært personell utfører humanitært arbeid. Befolkningen kan få problemer med å skille hjelpeorgansasjonene fra militært personell, som den er mer kritisk til. Hva mener du om det?

? Jeg tror ikke det er tilfelle.

Norsk Folkehjelp har fått bevilget 13 millioner kroner ekstra for å drive humanitært arbeid i Irak. Det norske militære bidraget til Irak koster sammenlagt 65 millioner kroner ? hvorav 50 millioner av disse kommer fra Utenriksdepartementet, under posten «humanitært arbeid» i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Vil ikke bidra il krig

Skuespiller Sven Nordin er en av flere kjendiser som stiller seg bak Antikrigsnettverkets protest mot at norske styrker nå sendes til Irak. Fra mobiltelefonen på vei til Pisa, Italia forteller han Klassekampen hvorfor:

? Jeg har vært imot krigen fra begynnelsen av. Å sende norske soldater til Irak innebærer at vi involveres i krigshandlinger som ut fra hva jeg har inntrykk av ikke er over.

Nordin mener Norge bør holdes utenfor krigen også nå, selv om det påstås at krigen er over.

? For det den jo ikke. Ved å sende styrkene ned, så bidrar vi jo til krigen.

I går kveld ble den norske hovedstyrken av militære sendt til Irak. Det at Norge nå bidrar militært i Irak vekker kraftig motstand, til tross for at forsvardepartementet sier styrkens oppgave er av humanitær karakter.

Leder av Norsk Folkehjelp, Eva Bjøreng, mener at når militærstyrker sendes som «bidrag knyttet til humanitære formål», svekkes tilliten til hjelpeorganisasjonene.

? Hjelpeorganisasjonene har autoritet kun basert på tilliten fra befolkningen ? en tillit vi er avhengige av. Det blir livsfarlig for oss hvis ikke befolkningen kan klare å skille mellom militære og humanitære organisasjoner, sier hun oppgitt.

Hun forteller at under Afghanistan-krigen kunne franske hjelpearbeidere fortelle om tilfeller der befolkningen mistrodde hjelpepersonellet fordi de ble sammenblandet med militært personell.

Bjøreng mener det er ulogisk å bruke militære til humanitære formål, når skattepengene burde brukes på reelle humanitære organisasjoner.

? Humanitær innsats er jo noe vi i Norsk Folkehjelp kan drive med, vi er eksperter på minerydding. Hvis de skal bygge veinettet, hvorfor ikke bruke veieksperter? Hvis de skal fikse kloakken, hvorfor ikke bruke rørleggere?

Mistro
Bjøreng er skeptisk når Jan Petersen går ut og sier at de norske styrkene bidrar humanitært, og skal brukes til gjenoppbygging og minerydding:

? I Afghanistan skulle norske militære rydde miner, men det viste seg at de hovedsakelig ryddet miner på militærstrategiske punkter.

Bjøreng presiserer at hun tror det samme vil skje nå i Irak:

? Det er kun én årsak til at vi sender styrker til Irak ? for å klø amerikanerne på ryggen. Hvorfor kan ikke norske myndigheter innrømme at vi blir misbrukt av amerikanerne og britene i militærpolitisk sammenheng? I stedet blir den norske befolkningen lurt!

Lederen av Norsk Folkehjelp har heller ingen tro på at en internasjonal militær tilstedeværelse vil føre til gjenoppbygging av landet, men at det fører til stillstand i og med at irakerne ikke ønsker de militæres «hjelp».

? Én ting som kunne stabilisert situasjonen i Irak, ville være at irakerne fikk arbeid. Norsk Folkehjelp ansetter lokalbefolkningen til å rydde miner, slik at de får arbeid og lønn, og kan komme i gang med å bygge opp sitt eget land. Når militæret kommer for å rydde miner, drar de bare tilbake etterpå og tar med seg kompetansen hjem igjen.

Folkerettslig?
Forsvarsdepartementet mener å ha hjemmel i folkeretten når de sender styrkene, til tross for at selve krigen er folkerettstridig. Denne hjemmelen har de fordi i resolusjon 1483 av 22. mai ga FN sikkerhetsråd mandat til en internasjonal stabiliseringsstyrke i Irak.

Bjøreng mener det likevel er grunn til å stille spørsmål ved det folkerettslige i dette mandatet.

? FN blir presset og må strekke sin egen tillit som en seigmann. Hvis vi skal tenke logisk må vi sette oss inn i irakernes sted. Det er helt likegyldig om FN-kvartalet i New York fortolker seg på folkeretten ? det er jo amerikanerne som dirigerer prosessen, sier hun og tilføyer:

? Hadde jeg vært iraker, hadde jeg ikke skilt mellom en «slem» amerikansk soldat og en «snill» norsk soldat. Begge representerer okkupasjonen.

? Utfyller hverandre
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Gunnar Heleø er uenig med Norsk Folkehjelp i at det er de humanitære organisasjonene som burde jobbe med gjenoppbyggingen.

? Militæret og de humanitære organisasjonene kompletterer hverandre. Militærenheter har bedre forutsetninger for å løse visse oppgaver der det kreves spesialkompetanse og spesialutstyr. I Irak er det viktig at landet bygger seg opp igjen, og dette forutsetter trygghet. Og militæret er best egnet til å skape trygghet i området.

Statssekretæren opplyser om at han mange ganger har hørt kritikk fra Norsk Folkehjelp og andre humanitære organisasjoner på grunn av pengeprioriteringen.

? Norsk Folkehjelp mener at tilliten til humanitære organisasjoner kan svekkes når også militært personell utfører humanitært arbeid. Befolkningen kan få problemer med å skille hjelpeorgansasjonene fra militært personell, som den er mer kritisk til. Hva mener du om det?

? Jeg tror ikke det er tilfelle.

Norsk Folkehjelp har fått bevilget 13 millioner kroner ekstra for å drive humanitært arbeid i Irak. Det norske militære bidraget til Irak koster sammenlagt 65 millioner kroner ? hvorav 50 millioner av disse kommer fra Utenriksdepartementet, under posten «humanitært arbeid» i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Vil ikke bidra il krig
Skuespiller Sven Nordin er en av flere kjendiser som stiller seg bak Antikrigsnettverkets protest mot at norske styrker nå sendes til Irak. Fra mobiltelefonen på vei til Pisa, Italia forteller han Klassekampen hvorfor:

? Jeg har vært imot krigen fra begynnelsen av. Å sende norske soldater til Irak innebærer at vi involveres i krigshandlinger som ut fra hva jeg har inntrykk av ikke er over.

Nordin mener Norge bør holdes utenfor krigen også nå, selv om det påstås at krigen er over.

? For det den jo ikke. Ved å sende styrkene ned, så bidrar vi jo til krigen.