Vedtaket om å flytte Tou-produksjonen fra Stavanger- og Sandnesområdet 16. juni i år har skapt store bølger i Stavanger ? og nasjonalt. Nedleggelsen bryggeriet har ført til en boikott som mangler sidestykke i norsk historie.

I Rogaland Ringnes i ferd med å tape store deler av markedet. I går kom meldingen om at Hansa Bryggeri har økt salget med 400 prosent i Rogalandsregionen, mens Christiania Bryggeri har økt sine markedsandeler med 180 prosent. Forsker Erling Dokk Holm ved Arkitekthøyskolen i Oslo karakteriserer boikotten av Ringnes bryggeri som den kanskje mest effektive forbrukermaktaksjonen i Norge noen sinne.

Han mener det er liten tvil om at forbrukermakt virker, men ønsker å få frem et mer komplisert bilde av saken.

Virker

Det er ifølge forskeren helt bestemte grunner til at akkurat denne boikotten har fått sånn omfang.

? Mye av årsaken er at vi har å gjøre med en type produkt som er svært synlig og som du lett kan protestere mot. I tillegg er det snakk om et produkt som folk kjøper ofte, kanskje flere ganger i uken, sier forskeren.

Ikke alle typer nedleggelser framkaller like store reaksjoner fra forbrukerne. Dette er et tankekors, mener forskeren. Selv om en rekke industriarbeidsplasser har gått tapt i regionen og på nasjonalt plan i det siste, har ikke dette gitt like store utslag. Det er dermed ikke bare snakk om idealisme og sympati med nedlegging av arbeidsplasser. Snarere er spørsmålet hva man lett kan protestere mot.

? Se for eksempel på salget av DBS Sykkelfabrikk i Rogaland til svenske eiere for noen år siden. Det er ikke lett å protestere mot dette. Hvor ofte kjøper du en sykkel? Det er også veldig trist med alle småbrukene som har forsvunnet de siste årene i Norge. Men hvordan protesterer man mot nedleggelsen av den norske landsbygd? spør forskeren.

Han peker på at nedleggelsen av Tou-bryggeriet i Stavanger, som er ubetydelig i nasjonaløkonomisk sammenheng, setter sinnene mer i kok enn saker der mange tusen arbeidsplasser går tapt.

Øl og fotball

Ifølge Dokk Holm er det også viktig å huske på at ulike produkter har ulik symbolverdi. At boikotten har så stor appell handler også i stor grad om lokal patriotisme og identitet. Her er øl og fotballag eksempler på spesielt viktige symboler. Forskeren peker også på at globaliseringen fører til at den lokale identiteten blir mer og mer viktig for folk, mens den nasjonale identiteten på den andre siden er på vei tilbake.

? I globaliseringens tidsalder og i en verden hvor alt «flyter», blir det nære et viktig holdepunkt i tilværelsen. Da får vi en oppblomstring av lokale identiteter.

Dokk Holm peker på et liknende eksempel fra USA, der lokale produsenter på potetgullmarkedet nå gjør det bedre enn de store gigantprodusentene. Men i globalkapitalismens tid kan det også hende at man tror man kjøper lokale varer, men at dette ikke er tilfelle. Selv om vi er bevisste på forbruket vårt og for eksempel ønsker å kjøpe norsk, blir det ikke alltid slik. For eksempel har Freia Melkesjokolade en enorm symbolverdi og lange tradisjoner som «et lite stykke Norge». Nå eies Freia av et amerikansk selskap. Likevel føler vi at vi kjøper noe norsk når vi velger Freia. Ofte handler forbruksvalgene våre dermed mest om merker og tradisjoner som i mange år har fungert som identitetsskapende symboler, mener forskeren.

Selvopptatte?

Det lokale er dermed svært viktig når vi skal prøve å forklare engasjementet mot nedleggelsen av Tou bryggeri. Sammenliknet med andre boikotter i Norge er de med et lokalt preg uten tvil ofte mest vellykkete forteller Dokk Holm.

? Mange internasjonale og ideologiske boikotter ? som den mot fransk vin under prøvesprengningene eller boikotten mot israelske varer ? må karakteriseres som nærmest mislykkede. Dette er delvis fordi det dreier seg om kompliserte saker, der for eksempel palestinske jordbruksvarer og arbeidsplasser kommer i fare. Men aller mest tror jeg det har å gjøre med at folk ikke er nok opprørt i disse sakene, de orker ikke å engasjere seg, mener Dokk Holm. Et unntak her er boikotten av Sør-Afrika under apartheidregimet, som var svært effektiv. Grunnen til det var nok at den foregikk på et statlig plan, mener Dokk Holm. Folk hadde ikke noe valg når varene kom i butikkene.

Substitutter finnes

? Bestemmelsen om utflytting av Tou-bryggerier er i bunn og grunn bare et resultat av at industrien er blitt mer effektiv. Dette ligger i vår kultur, det er slik vi får produksjonsvekst. Det er ikke i utgangspunktet det at det sitter slemme mennesker i Oslo, sier forskeren.

Dermed mener han det er viktig å spørre seg hva det protesteres mot. Er det bare det at man mister lokale arbeidsplasser, eller synes man også at prinsippet om økt produktivitet og økt kjøpekraft er problematisk? Dokk Holm tror bestemt at folk er forbannet over tapet av arbeidsplasser, men at de derimot ikke er opptatt av å være kritisk til slike mer prinsipielle spørsmål. For Dokk Holm er det dermed mange paradoks i denne saken.

? Det er ikke tvil om at folk er forbanna. Likevel er dette en svært spesiell boikott. Boikott betyr ofte at man mister noe og svir mange ganger for forbrukeren selv. Når det gjelder øl stiller det seg helt annerledes. Her finnes det substitutter, og folk lider egentlig ikke. Dermed blir det lettere å boikotte, mener han.

Vedtaket om å flytte Tou-produksjonen fra Stavanger- og Sandnesområdet 16. juni i år har skapt store bølger i Stavanger ? og nasjonalt. Nedleggelsen bryggeriet har ført til en boikott som mangler sidestykke i norsk historie.

I Rogaland Ringnes i ferd med å tape store deler av markedet. I går kom meldingen om at Hansa Bryggeri har økt salget med 400 prosent i Rogalandsregionen, mens Christiania Bryggeri har økt sine markedsandeler med 180 prosent. Forsker Erling Dokk Holm ved Arkitekthøyskolen i Oslo karakteriserer boikotten av Ringnes bryggeri som den kanskje mest effektive forbrukermaktaksjonen i Norge noen sinne.

Han mener det er liten tvil om at forbrukermakt virker, men ønsker å få frem et mer komplisert bilde av saken.

Virker
Det er ifølge forskeren helt bestemte grunner til at akkurat denne boikotten har fått sånn omfang.

? Mye av årsaken er at vi har å gjøre med en type produkt som er svært synlig og som du lett kan protestere mot. I tillegg er det snakk om et produkt som folk kjøper ofte, kanskje flere ganger i uken, sier forskeren.

Ikke alle typer nedleggelser framkaller like store reaksjoner fra forbrukerne. Dette er et tankekors, mener forskeren. Selv om en rekke industriarbeidsplasser har gått tapt i regionen og på nasjonalt plan i det siste, har ikke dette gitt like store utslag. Det er dermed ikke bare snakk om idealisme og sympati med nedlegging av arbeidsplasser. Snarere er spørsmålet hva man lett kan protestere mot.

? Se for eksempel på salget av DBS Sykkelfabrikk i Rogaland til svenske eiere for noen år siden. Det er ikke lett å protestere mot dette. Hvor ofte kjøper du en sykkel? Det er også veldig trist med alle småbrukene som har forsvunnet de siste årene i Norge. Men hvordan protesterer man mot nedleggelsen av den norske landsbygd? spør forskeren.

Han peker på at nedleggelsen av Tou-bryggeriet i Stavanger, som er ubetydelig i nasjonaløkonomisk sammenheng, setter sinnene mer i kok enn saker der mange tusen arbeidsplasser går tapt.

Øl og fotball
Ifølge Dokk Holm er det også viktig å huske på at ulike produkter har ulik symbolverdi. At boikotten har så stor appell handler også i stor grad om lokal patriotisme og identitet. Her er øl og fotballag eksempler på spesielt viktige symboler. Forskeren peker også på at globaliseringen fører til at den lokale identiteten blir mer og mer viktig for folk, mens den nasjonale identiteten på den andre siden er på vei tilbake.

? I globaliseringens tidsalder og i en verden hvor alt «flyter», blir det nære et viktig holdepunkt i tilværelsen. Da får vi en oppblomstring av lokale identiteter.

Dokk Holm peker på et liknende eksempel fra USA, der lokale produsenter på potetgullmarkedet nå gjør det bedre enn de store gigantprodusentene. Men i globalkapitalismens tid kan det også hende at man tror man kjøper lokale varer, men at dette ikke er tilfelle. Selv om vi er bevisste på forbruket vårt og for eksempel ønsker å kjøpe norsk, blir det ikke alltid slik. For eksempel har Freia Melkesjokolade en enorm symbolverdi og lange tradisjoner som «et lite stykke Norge». Nå eies Freia av et amerikansk selskap. Likevel føler vi at vi kjøper noe norsk når vi velger Freia. Ofte handler forbruksvalgene våre dermed mest om merker og tradisjoner som i mange år har fungert som identitetsskapende symboler, mener forskeren.

Selvopptatte?
Det lokale er dermed svært viktig når vi skal prøve å forklare engasjementet mot nedleggelsen av Tou bryggeri. Sammenliknet med andre boikotter i Norge er de med et lokalt preg uten tvil ofte mest vellykkete forteller Dokk Holm.

? Mange internasjonale og ideologiske boikotter ? som den mot fransk vin under prøvesprengningene eller boikotten mot israelske varer ? må karakteriseres som nærmest mislykkede. Dette er delvis fordi det dreier seg om kompliserte saker, der for eksempel palestinske jordbruksvarer og arbeidsplasser kommer i fare. Men aller mest tror jeg det har å gjøre med at folk ikke er nok opprørt i disse sakene, de orker ikke å engasjere seg, mener Dokk Holm. Et unntak her er boikotten av Sør-Afrika under apartheidregimet, som var svært effektiv. Grunnen til det var nok at den foregikk på et statlig plan, mener Dokk Holm. Folk hadde ikke noe valg når varene kom i butikkene.

Substitutter finnes
? Bestemmelsen om utflytting av Tou-bryggerier er i bunn og grunn bare et resultat av at industrien er blitt mer effektiv. Dette ligger i vår kultur, det er slik vi får produksjonsvekst. Det er ikke i utgangspunktet det at det sitter slemme mennesker i Oslo, sier forskeren.

Dermed mener han det er viktig å spørre seg hva det protesteres mot. Er det bare det at man mister lokale arbeidsplasser, eller synes man også at prinsippet om økt produktivitet og økt kjøpekraft er problematisk? Dokk Holm tror bestemt at folk er forbannet over tapet av arbeidsplasser, men at de derimot ikke er opptatt av å være kritisk til slike mer prinsipielle spørsmål. For Dokk Holm er det dermed mange paradoks i denne saken.

? Det er ikke tvil om at folk er forbanna. Likevel er dette en svært spesiell boikott. Boikott betyr ofte at man mister noe og svir mange ganger for forbrukeren selv. Når det gjelder øl stiller det seg helt annerledes. Her finnes det substitutter, og folk lider egentlig ikke. Dermed blir det lettere å boikotte, mener han.