Regjeringen må tåle kritikk fra universitetshold for sin skisse til det som skal bli den første nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Høringsfristen for skissen går ut i dag, og det er allerede klart at ikke alle er like fornøyd med skissen.

? Problemet ligger i manglende konkretiseringsgrad og manglende etterprøvbarhet.

Dette sier Audun Ruud til Klassekampen. Han er fungerende daglig leder ved forskningsprogrammet ProSus ved Universitetet i Oslo, som har levert en høringsuttalelse med en klar kritikk av sentrale deler av regjeringens skisse.

Regjeringens skisse kritiseres for å være lite konkret både når det gjelder hva som skal oppnås, hvordan det skal oppnås, hvem som skal sørge for at det oppnås og når det skal oppnås.

Lang tradisjon

Det har knyttet seg en viss spenning til det som skal bli regjeringens handlingsplan. Det er over ti år siden FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992 vedtok en handlingsplan for bærekraftig utvikling ? Agenda 21. I denne planen oppfordres alle land til å lage strategier og nasjonale handlingsplaner for bærekraftig utvikling. Skissen som har høringsfrist i dag, skal bli Norges nasjonale Agenda 21.

I høringsuttaelsen fra ProSus heter det at «i og med at man i Norge har såpass lang tradisjon med å arbeide med temaet bærekraftig utvikling, bør man rimeligvis kunne ha store forventninger til regjeringens skisse til NA21».

Mens ProSus roser regjeringen blant annet for forslag om politisk forankring på høyt politisk nivå av det videre arbeidet kritiseres selve handlingsdelen i skissen.

Om denne delen heter det at den «er til tider mindre konkret enn gjeldende stortingsmeldinger. Videre er punktene nesten utelukkende en oppsummering av eksisterende og allerede implementert politikk, selv om de enkelte steder framstår som nye tiltak».

? Uklart

ProSus mener at «det aller meste» i handlingsdelen av regjeringens skisse er «lite konkret i forhold til hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for implementering.»

I høringsuttalelsen heter det også at «noen ganger gir ikke teksten mening rent grammatisk, noe som ytterligere forsterker inntrykket av en noe tilfeldig samling av punkter», hvilket «gjør det uklart hva handlingsdelen av skissen faktisk søker å oppnå.»

Audun Ruud ved ProSus mener at manglende konkretisering gjør det vanskelig både å forstå og å etterprøve regjeringens mål for bærekraftig utvikling. I tillegg etterlyser han en timeplan for når forskjellige mål skal oppnås.

? I skissen er det uklart hva som skal oppnås, hvordan det skal oppnås og når det skal oppnås, sier Ruud.

Hvem har ansvar

ProSus etterlyser også en klargjøring av forholdet mellom den kommende handlingsplanen og andre styringsdokumenter som «Rikets miljøtilstand» og miljøhandlingsplaner utarbeidet av de forskjellige departementene. ProSus mener at eksisterende styringsdokumenter må sees i sammenheng med den kommende handlingsplanen som «et overordnet dokument med ansvarsdelegerende funksjon».

? Anledningen kan også brukes til å konkretisere ansvaret for oppfølging, mener Ruud. Han ønsker en delegert ansvarsfordeling konkretisert gjennom Nasjonal Agenda 21, og at de forskjellige departementene gjennom dette pålegges et klart ansvar for oppfølging.

I høringsuttalelsen heter det at «ansvarsforholdene i handlingsdelen er uklare», og at når regjeringen i skissen gjentatte ganger skriver at «Regjeringen vil» så indikerer dette «kun det åpenbare faktum at det er regjeringen som har ansvaret for regjeringens politikk. Utover dette er det kun i begrenset grad foretatt noen spesifisering av hvilke myndigheter som har til oppgave å oppnå mål/gjennomføre tiltak eller anvende virkemidler».

ProSus etterlyser også en klargjøring av om handlingsplanen skal ha prinsipiell forrang slik at den griper inn også overfor andre politikkområder som berører målet om bærekraftig utvikling, som for eksempel oljeutvinning.

Regjeringen må tåle kritikk fra universitetshold for sin skisse til det som skal bli den første nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Høringsfristen for skissen går ut i dag, og det er allerede klart at ikke alle er like fornøyd med skissen.

? Problemet ligger i manglende konkretiseringsgrad og manglende etterprøvbarhet.

Dette sier Audun Ruud til Klassekampen. Han er fungerende daglig leder ved forskningsprogrammet ProSus ved Universitetet i Oslo, som har levert en høringsuttalelse med en klar kritikk av sentrale deler av regjeringens skisse.

Regjeringens skisse kritiseres for å være lite konkret både når det gjelder hva som skal oppnås, hvordan det skal oppnås, hvem som skal sørge for at det oppnås og når det skal oppnås.

Lang tradisjon
Det har knyttet seg en viss spenning til det som skal bli regjeringens handlingsplan. Det er over ti år siden FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992 vedtok en handlingsplan for bærekraftig utvikling ? Agenda 21. I denne planen oppfordres alle land til å lage strategier og nasjonale handlingsplaner for bærekraftig utvikling. Skissen som har høringsfrist i dag, skal bli Norges nasjonale Agenda 21.

I høringsuttaelsen fra ProSus heter det at «i og med at man i Norge har såpass lang tradisjon med å arbeide med temaet bærekraftig utvikling, bør man rimeligvis kunne ha store forventninger til regjeringens skisse til NA21».

Mens ProSus roser regjeringen blant annet for forslag om politisk forankring på høyt politisk nivå av det videre arbeidet kritiseres selve handlingsdelen i skissen.

Om denne delen heter det at den «er til tider mindre konkret enn gjeldende stortingsmeldinger. Videre er punktene nesten utelukkende en oppsummering av eksisterende og allerede implementert politikk, selv om de enkelte steder framstår som nye tiltak».

? Uklart
ProSus mener at «det aller meste» i handlingsdelen av regjeringens skisse er «lite konkret i forhold til hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for implementering.»

I høringsuttalelsen heter det også at «noen ganger gir ikke teksten mening rent grammatisk, noe som ytterligere forsterker inntrykket av en noe tilfeldig samling av punkter», hvilket «gjør det uklart hva handlingsdelen av skissen faktisk søker å oppnå.»

Audun Ruud ved ProSus mener at manglende konkretisering gjør det vanskelig både å forstå og å etterprøve regjeringens mål for bærekraftig utvikling. I tillegg etterlyser han en timeplan for når forskjellige mål skal oppnås.

? I skissen er det uklart hva som skal oppnås, hvordan det skal oppnås og når det skal oppnås, sier Ruud.

Hvem har ansvar
ProSus etterlyser også en klargjøring av forholdet mellom den kommende handlingsplanen og andre styringsdokumenter som «Rikets miljøtilstand» og miljøhandlingsplaner utarbeidet av de forskjellige departementene. ProSus mener at eksisterende styringsdokumenter må sees i sammenheng med den kommende handlingsplanen som «et overordnet dokument med ansvarsdelegerende funksjon».

? Anledningen kan også brukes til å konkretisere ansvaret for oppfølging, mener Ruud. Han ønsker en delegert ansvarsfordeling konkretisert gjennom Nasjonal Agenda 21, og at de forskjellige departementene gjennom dette pålegges et klart ansvar for oppfølging.

I høringsuttalelsen heter det at «ansvarsforholdene i handlingsdelen er uklare», og at når regjeringen i skissen gjentatte ganger skriver at «Regjeringen vil» så indikerer dette «kun det åpenbare faktum at det er regjeringen som har ansvaret for regjeringens politikk. Utover dette er det kun i begrenset grad foretatt noen spesifisering av hvilke myndigheter som har til oppgave å oppnå mål/gjennomføre tiltak eller anvende virkemidler».

ProSus etterlyser også en klargjøring av om handlingsplanen skal ha prinsipiell forrang slik at den griper inn også overfor andre politikkområder som berører målet om bærekraftig utvikling, som for eksempel oljeutvinning.