Onsdag 13. august 2003
Den radikale folkeoppdrageren
Bjørnson var en pragmatisk radikaler med en tydelig utvikling i sitt forfatterskap. I år er det 100 år siden han fikk Nobelprisen, noe som selvfølgelig blir markert under årets Bjørnsonfestival i Molde.Bjørnson var en pragmatisk radikaler med en tydelig utvikling i sitt forfatterskap. I år er det 100 år siden han fikk Nobelprisen, noe som selvfølgelig blir markert under årets Bjørnsonfestival i Molde.

? Gro Kvanvig, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen, hvordan preger Bjørnsons diktergjerning arrangementene deres?

? Vi er selvfølgelig opptatt av det engasjementet han viste som forfatter og samfunnsmenneske. På samme måten ønsker vi at vår festival skal være en arena for engasjement, forsøker å invitere forfattere som har noe på hjertet, og tar opp saker knyttet til temaer som ytringsfrihet og menneskerettigheter. I år har vi blant annet to ulike seminarer der vi tar opp spørsmålet om hvem som forvalter sannheten og forholdet mellom Europa og USA. Ellers er det viktig å få fram at det var den unge Bjørnson som bodde i Molde, og dette lar vi gjenspeile seg i det at vi har med mange unge forfattere.

Folkeopplyseren

Anders Ole Haugli er avdelingsleder for dikterhjemmene Aulestad og Bjerkebæk ved Maihaugen på Lillehammer. Han vet et og annet om Bjørnson, og kan utdype hva dikteren mente da han i sitt nobelforedrag hevdet at kunstnere ikke er fritatt for ansvar.

? Bjørnson hadde en slags oppdragerrolle i sin samtid. Du kan si han ønsket å videreføre folkeopplysningstanken fra Wergeland, og ville sivilisere nordmannen ved å bringe europeisk kultur inn i norske hjem.

Haugli mener at Bjørnson kan sees i lys av hans egen fortelling «Thrond».

? Det er historien om gutten fra fjellbygda som spilte fele. En dag han var på besøk nede i kirkebygda fikk han høre orgelbruset, og etter det syntes han ikke lenger fela hadde den riktige klangen. Da han kom tilbake skar han av alle felestrengene unntatt bassen. Den skulle være forankringen til det hjemlige. Bjørnson var en som ville hente de store, brusende orgeltonene fra det store utlandet, og omforme dem slik at de kunne passe i Norge. Akkurat dette synes jeg er et aspekt ved ham som ofte blir glemt. Men den frihetslengtende opprøreren Bjørnson er selvfølgelig sentral.

Allerede som 16-åring skrev Bjørnson et flammende skrift som het «Frihedens tale til Moldenserne». Den var inspirert av den franske revolusjonen anno 1848, og Haugli ser en linje i hans forfatterskap derfra og fram til de siste ordene han fikk skrevet ned på dødsleiet i Paris: «Det er de gode gjerninger som redder verden.»

? For Bjørnson var det en direkte sammenheng mellom det å bringe kunnskap til folket og det å bringe frihet. Ser man bondefortellingene hans i dette perspektivet, forstår vi at de handler om hva vanlige folk må gjøre for å lykkes. I «En glad gutt» ser vi at Øivind vinner Marit og gården ved å skaffe seg landbruksutdanning.

? Hvis vi skal snakke om forfatteren Bjørnson ?

? Da han fikk nobelprisen, var det for sitt samlede forfatterskap, men jeg vil hevde at det er gjennom bondefortellingene han viser seg som en fornyer ? ikke minst språklig. Han nyskrev de gamle fortellingene, eventyrene og sagaene i et språk som alminnelige folk kunne forstå. Borte var det krusedull-aktige kansellispråket som tidligere hadde dominert norsk litteratur. Så selv om han her var ute i et nasjonalromantisk ærend, ved å løfte fram bøndene og trekke linjer tilbake til storhetstiden, målbærer de et språklig brudd som peker framover mot hans senere radikalisme.

Radikaleren

Man kan tidfeste nesten nøyaktig når Bjørnsons radikalisme blomstrer opp, ettersom den fulgte ikke lenge etter at den danske kritikeren Georg Brandes holdt sitt foredrag der han hevdet at den diktningen som setter problemer under debatt er den mest levende. Hans teaterstykke «Redaktøren» fra 1875 ble av August Strindberg oppfattet som en signalrakett om at noe nytt var på gang. At det moderne var i anmarsj.

? I 1877 holdt han så dette berømte foredraget sitt om å leve i sannhet, og etterhvert havnet han i en krise i sin barnetro som ledet til en rekke religionskritiske synspunkter og angrep på statskirken. Også monarkiet fikk gjennomgå i skuespillet «Kongen». Han betegnet seg selv som en sosialist, men i samarbeidets ånd.

? Men han var ikke bestandig like konsekvent i sine holdninger?

? Ja, man skal jo helst være det, men Bjørnson var en pragmatiker. Absolutte standpunkter var for ham «over ævne», sier Haugli.

? Gro Kvanvig, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen, hvordan preger Bjørnsons diktergjerning arrangementene deres?

? Vi er selvfølgelig opptatt av det engasjementet han viste som forfatter og samfunnsmenneske. På samme måten ønsker vi at vår festival skal være en arena for engasjement, forsøker å invitere forfattere som har noe på hjertet, og tar opp saker knyttet til temaer som ytringsfrihet og menneskerettigheter. I år har vi blant annet to ulike seminarer der vi tar opp spørsmålet om hvem som forvalter sannheten og forholdet mellom Europa og USA. Ellers er det viktig å få fram at det var den unge Bjørnson som bodde i Molde, og dette lar vi gjenspeile seg i det at vi har med mange unge forfattere.

Folkeopplyseren
Anders Ole Haugli er avdelingsleder for dikterhjemmene Aulestad og Bjerkebæk ved Maihaugen på Lillehammer. Han vet et og annet om Bjørnson, og kan utdype hva dikteren mente da han i sitt nobelforedrag hevdet at kunstnere ikke er fritatt for ansvar.

? Bjørnson hadde en slags oppdragerrolle i sin samtid. Du kan si han ønsket å videreføre folkeopplysningstanken fra Wergeland, og ville sivilisere nordmannen ved å bringe europeisk kultur inn i norske hjem.

Haugli mener at Bjørnson kan sees i lys av hans egen fortelling «Thrond».

? Det er historien om gutten fra fjellbygda som spilte fele. En dag han var på besøk nede i kirkebygda fikk han høre orgelbruset, og etter det syntes han ikke lenger fela hadde den riktige klangen. Da han kom tilbake skar han av alle felestrengene unntatt bassen. Den skulle være forankringen til det hjemlige. Bjørnson var en som ville hente de store, brusende orgeltonene fra det store utlandet, og omforme dem slik at de kunne passe i Norge. Akkurat dette synes jeg er et aspekt ved ham som ofte blir glemt. Men den frihetslengtende opprøreren Bjørnson er selvfølgelig sentral.

Allerede som 16-åring skrev Bjørnson et flammende skrift som het «Frihedens tale til Moldenserne». Den var inspirert av den franske revolusjonen anno 1848, og Haugli ser en linje i hans forfatterskap derfra og fram til de siste ordene han fikk skrevet ned på dødsleiet i Paris: «Det er de gode gjerninger som redder verden.»

? For Bjørnson var det en direkte sammenheng mellom det å bringe kunnskap til folket og det å bringe frihet. Ser man bondefortellingene hans i dette perspektivet, forstår vi at de handler om hva vanlige folk må gjøre for å lykkes. I «En glad gutt» ser vi at Øivind vinner Marit og gården ved å skaffe seg landbruksutdanning.

? Hvis vi skal snakke om forfatteren Bjørnson ?

? Da han fikk nobelprisen, var det for sitt samlede forfatterskap, men jeg vil hevde at det er gjennom bondefortellingene han viser seg som en fornyer ? ikke minst språklig. Han nyskrev de gamle fortellingene, eventyrene og sagaene i et språk som alminnelige folk kunne forstå. Borte var det krusedull-aktige kansellispråket som tidligere hadde dominert norsk litteratur. Så selv om han her var ute i et nasjonalromantisk ærend, ved å løfte fram bøndene og trekke linjer tilbake til storhetstiden, målbærer de et språklig brudd som peker framover mot hans senere radikalisme.

Radikaleren
Man kan tidfeste nesten nøyaktig når Bjørnsons radikalisme blomstrer opp, ettersom den fulgte ikke lenge etter at den danske kritikeren Georg Brandes holdt sitt foredrag der han hevdet at den diktningen som setter problemer under debatt er den mest levende. Hans teaterstykke «Redaktøren» fra 1875 ble av August Strindberg oppfattet som en signalrakett om at noe nytt var på gang. At det moderne var i anmarsj.

? I 1877 holdt han så dette berømte foredraget sitt om å leve i sannhet, og etterhvert havnet han i en krise i sin barnetro som ledet til en rekke religionskritiske synspunkter og angrep på statskirken. Også monarkiet fikk gjennomgå i skuespillet «Kongen». Han betegnet seg selv som en sosialist, men i samarbeidets ånd.

? Men han var ikke bestandig like konsekvent i sine holdninger?

? Ja, man skal jo helst være det, men Bjørnson var en pragmatiker. Absolutte standpunkter var for ham «over ævne», sier Haugli.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk