Strømleverandørene setter opp prisene i løpet av august, men samtidig forsøker myndigheter og enkelte eksperter å avblåse faren for ny strømkrise.

Ingen kan vite hvor mye det kommer til å regne i løpet av høsten, eller om vinteren bringer en lang kuldebølge i hele Norge, men det er mulig å gjøre noen antakelser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget en analyse som sier at vannmagasinene vil være fullere ved kommende årsskifte enn de var ved dette årets inngang. Dette gir grunnlag for at NVE et stykke på vei avblåser strømkrisa. Analyseselskapet ECON leverte denne uka en utredning som sier at det vil gå 200 år mellom hver gang vi får like ekstremt vær som vi hadde i fjor, med tørr høst og kald vinter.

RV-leder Torstein Dahle har foretatt sin egen analyse og kommet fram til at faren for ny strømkrise er betydelig.

Dahle har tatt utgangspunkt i dagens fyllingsgrad på vannmagasinene, og antar videre at forbruk og tilsig (nedbør) i løpet av høsten blir som gjennomsnittet de siste ti åra. Resultatet av analysen er urovekkende, og antyder at magasinene vil være halvfulle allerede ved nyttår, i likhet med situasjonen ved inngangen til 2003, da prisen spratt opp i ei krone per kwh.

NVE mer optimistisk

NVE overvåker vannkraftmagasinene fra uke til uke, og i sommer har de ligget mye lavere enn normalt.

Magasinene var mandag denne uka ganske nøyaktig to tredels fulle, mens normalen i starten av august er nærmere 90 prosent. Dermed er det grunn til å spørre om vi kan oppleve like tomme magasiner til vinteren som vi hadde forrige vinter, og om prisen vil nå de samme toppene.

Senioringeniør Nils Martin Espegren er ikke enig i Torstein Dahles analyse, fordi han tror magasinene ikke vil tappes like mye denne høsten som en normal høst. NVE tror derfor fyllingsgraden blir 60 prosent ved kommende årsskifte, mens den var rundt 50 prosent ved inngangen til 2003. Dermed tror NVE vannmagasinene vil bygge seg opp igjen etter sist vinters voldsomme nedtapping.

? Til grunn for vår analyse ligger blant annet at prisene er høyere enn normalt, noe som vil gi et lavere forbruk. Høyere priser vil også føre til at en del termiske kraftverk [olje og kull, red] i Danmark som sto stille i fjor høst, vil produsere denne høsten, uttaler Espegren.

NVE regner også med at forventninger om høye priser i den kaldeste perioden vil få kraftprodusentene til å spare vann til vinteren.

Usikre analyser

Espegren i NVE understreker imidlertid at analysene er svært usikre, og de betinger at nedbør og temperaturer for høsten og vinteren ligger på normalen.

Han legger til at de høye temperaturene på kontinentet akkurat nå fører til økt behov for avkjøling og dermed høyere priser på kraft fra for eksempel Tyskland. Dermed går det for tida mer kraft fra Norden til kontinentet enn vanlig.

Redaktør Kjell Rønningsbakk i nyhetstjenesten Kraftnytt.no sier han tror vi havner et sted mellom Dahles og NVEs analyser.

? Husk at mange ikke kan bytte ut strøm med andre energikilder når prisen går opp. På 1960, -70 og starten av 1980-tallet ble det bygd nær 500.000 boliger i Norge som bare har elektrisitet som oppvarmingskilde, påpeker Rønningsbakk.

Samtidig viser Rønningsbakk til at folk faktisk klarer å spare en del når myndighetene oppfordrer til det.

Angriper markedet

RV-lederen mener faren for tomme vannmagasiner illustrerer svakheter ved å overlate norsk kraftproduksjon og -forbruk til et marked.

? Mine analyser viser at det er fare for at vi kan få en situasjon som er mer alvorlig enn den vi hadde forrige vinter. Da kan vi risikere sammenbrudd i kraftproduksjonen i deler av landet, noe som kan sette liv og helse i fare, sier Dahle.

Han mener politikere fra partier som ønsker et markedsstyrt system for omsetning av kraft har en interesse av å avdramatisere situasjonen i kraftmarkedet i forkant av valget.

? Ei ny kraftkrise er ikke noen god sak for Frp, Høyre og Arbeiderpartiet, hevder Dahle.

RVs løsning er at myndighetene tar tilbake styringa over kraftproduksjon og strømpris.

? Så trenger vi en styrt satsing på energiøkonomisering, opprustning av gamle kraftverk, og utbygging av ny fornybar energi, påpeker Dahle.

Strømleverandørene setter opp prisene i løpet av august, men samtidig forsøker myndigheter og enkelte eksperter å avblåse faren for ny strømkrise.

Ingen kan vite hvor mye det kommer til å regne i løpet av høsten, eller om vinteren bringer en lang kuldebølge i hele Norge, men det er mulig å gjøre noen antakelser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget en analyse som sier at vannmagasinene vil være fullere ved kommende årsskifte enn de var ved dette årets inngang. Dette gir grunnlag for at NVE et stykke på vei avblåser strømkrisa. Analyseselskapet ECON leverte denne uka en utredning som sier at det vil gå 200 år mellom hver gang vi får like ekstremt vær som vi hadde i fjor, med tørr høst og kald vinter.

RV-leder Torstein Dahle har foretatt sin egen analyse og kommet fram til at faren for ny strømkrise er betydelig.

Dahle har tatt utgangspunkt i dagens fyllingsgrad på vannmagasinene, og antar videre at forbruk og tilsig (nedbør) i løpet av høsten blir som gjennomsnittet de siste ti åra. Resultatet av analysen er urovekkende, og antyder at magasinene vil være halvfulle allerede ved nyttår, i likhet med situasjonen ved inngangen til 2003, da prisen spratt opp i ei krone per kwh.

NVE mer optimistisk
NVE overvåker vannkraftmagasinene fra uke til uke, og i sommer har de ligget mye lavere enn normalt.

Magasinene var mandag denne uka ganske nøyaktig to tredels fulle, mens normalen i starten av august er nærmere 90 prosent. Dermed er det grunn til å spørre om vi kan oppleve like tomme magasiner til vinteren som vi hadde forrige vinter, og om prisen vil nå de samme toppene.

Senioringeniør Nils Martin Espegren er ikke enig i Torstein Dahles analyse, fordi han tror magasinene ikke vil tappes like mye denne høsten som en normal høst. NVE tror derfor fyllingsgraden blir 60 prosent ved kommende årsskifte, mens den var rundt 50 prosent ved inngangen til 2003. Dermed tror NVE vannmagasinene vil bygge seg opp igjen etter sist vinters voldsomme nedtapping.

? Til grunn for vår analyse ligger blant annet at prisene er høyere enn normalt, noe som vil gi et lavere forbruk. Høyere priser vil også føre til at en del termiske kraftverk [olje og kull, red] i Danmark som sto stille i fjor høst, vil produsere denne høsten, uttaler Espegren.

NVE regner også med at forventninger om høye priser i den kaldeste perioden vil få kraftprodusentene til å spare vann til vinteren.

Usikre analyser
Espegren i NVE understreker imidlertid at analysene er svært usikre, og de betinger at nedbør og temperaturer for høsten og vinteren ligger på normalen.

Han legger til at de høye temperaturene på kontinentet akkurat nå fører til økt behov for avkjøling og dermed høyere priser på kraft fra for eksempel Tyskland. Dermed går det for tida mer kraft fra Norden til kontinentet enn vanlig.

Redaktør Kjell Rønningsbakk i nyhetstjenesten Kraftnytt.no sier han tror vi havner et sted mellom Dahles og NVEs analyser.

? Husk at mange ikke kan bytte ut strøm med andre energikilder når prisen går opp. På 1960, -70 og starten av 1980-tallet ble det bygd nær 500.000 boliger i Norge som bare har elektrisitet som oppvarmingskilde, påpeker Rønningsbakk.

Samtidig viser Rønningsbakk til at folk faktisk klarer å spare en del når myndighetene oppfordrer til det.

Angriper markedet
RV-lederen mener faren for tomme vannmagasiner illustrerer svakheter ved å overlate norsk kraftproduksjon og -forbruk til et marked.

? Mine analyser viser at det er fare for at vi kan få en situasjon som er mer alvorlig enn den vi hadde forrige vinter. Da kan vi risikere sammenbrudd i kraftproduksjonen i deler av landet, noe som kan sette liv og helse i fare, sier Dahle.

Han mener politikere fra partier som ønsker et markedsstyrt system for omsetning av kraft har en interesse av å avdramatisere situasjonen i kraftmarkedet i forkant av valget.

? Ei ny kraftkrise er ikke noen god sak for Frp, Høyre og Arbeiderpartiet, hevder Dahle.

RVs løsning er at myndighetene tar tilbake styringa over kraftproduksjon og strømpris.

? Så trenger vi en styrt satsing på energiøkonomisering, opprustning av gamle kraftverk, og utbygging av ny fornybar energi, påpeker Dahle.