I gjennomsnitt 111.000 personer var ifølge ferske tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) arbeidsløse i andre kvartal i år, hvilket tilsvarer 4,7 prosent av arbeidsstyrken. Dette er en økning på 10.000 personer sammenlignet med første kvartal, og en økning på 16.000 personer sammenlignet med andre kvartal 2002.

Ifølge prognoser SSB presenterte i juni skulle gjennomsnittet for arbeidsløse i 2003 bli 4,4 prosent, for deretter å øke til 4,7 prosent i 2004 og gå tilbake til 4,4 prosent i 2005.

Forsker Torbjørn Eika i SSB innrømmer at de kan ha vært noe forsiktig da de utarbeidet denne prognosen. Hvorvidt gapet mellom prognosen og de siste AKU-tallene tyder på at det kan bli en sterkere vekst enn antatt i arbeidsløsheten i 2003 er Eika forsiktig med å si noe om.

? Det har jo økt mer enn vi antok, sier SSB-forskeren før han legger til:

? Jeg har liten tro på at det vil gå ned.

Eika understreker at det likevel knytter seg en viss usikkerhet til tallene.

Undersysselsatte

Etter at arbeidsløsheten i lang tid gikk ned snudde det etter 1999. Fra 1999 til 2000 økte arbeidsløsheten, ifølge AKU-tallene fra 2,3 til 3,4 prosent. I 2001 tilsvarte arbeidsløsheten 3,6 prosent av arbeidsstyrken. I 2002 var andelen 3,9 prosent. Ikke siden 1996 har andelen arbeidsløse vært så høy som i dag. Arbeidsløsheten var ifølge AKU-tallene fem prosent for menn og 4,2 prosent for kvinner i juni.

Det meste av veksten gjaldt blant personer med ønske om en heltidsjobb. Tallene viser at det har vært stor vekst i andelen undersysselsatte ? deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Ifølge SSB var det 86.000 undersysselsatte i andre kvartal 2003, en økning på 16.000 sammenlignet med samme kvartal i 2002.

Samtidig har antall midlertidig ansatte ifølge SSB gått ned med 20.000 fra andre kvartal 2002 til andre kvartal 2003 og er nå på 198.000 personer. Til sammen utgjorde midlertidig ansatte 9,4 prosent av alle ansatte i andre kvartal 2003, mot 10,3 prosent ett år tidligere.

Eurosonen

Det er ikke bare Norge som opplever stigende arbeidsløshet. Tall fra OECD viser en økning i nær samtlige av de 15 EU-landene. Arbeidsløsheten har i EU steget fra 7,9 prosent i januar til 8,1 prosent i mai. Et av de landene som sliter med høyest arbeidsløshet er Tyskland der andelen arbeidsløse har gått fra ni prosent i januar til 9,4 prosent i mai.

For de tolv eurolandene har arbeidsløsheten økt fra 8,7 prosent i januar til 8,8 prosent i mai.

Torbjørn Eika viser til prognoser som viser at den gjennomsnittlige arbeidsløsheten for eurosonen kan bli hele ni prosent for 2003. Andelen arbeidsløse i eurosonen var på gjennomsnittlig åtte prosent i 2001 og 8,3 prosent i 2002.

I gjennomsnitt 111.000 personer var ifølge ferske tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) arbeidsløse i andre kvartal i år, hvilket tilsvarer 4,7 prosent av arbeidsstyrken. Dette er en økning på 10.000 personer sammenlignet med første kvartal, og en økning på 16.000 personer sammenlignet med andre kvartal 2002.

Ifølge prognoser SSB presenterte i juni skulle gjennomsnittet for arbeidsløse i 2003 bli 4,4 prosent, for deretter å øke til 4,7 prosent i 2004 og gå tilbake til 4,4 prosent i 2005.

Forsker Torbjørn Eika i SSB innrømmer at de kan ha vært noe forsiktig da de utarbeidet denne prognosen. Hvorvidt gapet mellom prognosen og de siste AKU-tallene tyder på at det kan bli en sterkere vekst enn antatt i arbeidsløsheten i 2003 er Eika forsiktig med å si noe om.

? Det har jo økt mer enn vi antok, sier SSB-forskeren før han legger til:

? Jeg har liten tro på at det vil gå ned.

Eika understreker at det likevel knytter seg en viss usikkerhet til tallene.

Undersysselsatte
Etter at arbeidsløsheten i lang tid gikk ned snudde det etter 1999. Fra 1999 til 2000 økte arbeidsløsheten, ifølge AKU-tallene fra 2,3 til 3,4 prosent. I 2001 tilsvarte arbeidsløsheten 3,6 prosent av arbeidsstyrken. I 2002 var andelen 3,9 prosent. Ikke siden 1996 har andelen arbeidsløse vært så høy som i dag. Arbeidsløsheten var ifølge AKU-tallene fem prosent for menn og 4,2 prosent for kvinner i juni.

Det meste av veksten gjaldt blant personer med ønske om en heltidsjobb. Tallene viser at det har vært stor vekst i andelen undersysselsatte ? deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Ifølge SSB var det 86.000 undersysselsatte i andre kvartal 2003, en økning på 16.000 sammenlignet med samme kvartal i 2002.

Samtidig har antall midlertidig ansatte ifølge SSB gått ned med 20.000 fra andre kvartal 2002 til andre kvartal 2003 og er nå på 198.000 personer. Til sammen utgjorde midlertidig ansatte 9,4 prosent av alle ansatte i andre kvartal 2003, mot 10,3 prosent ett år tidligere.

Eurosonen
Det er ikke bare Norge som opplever stigende arbeidsløshet. Tall fra OECD viser en økning i nær samtlige av de 15 EU-landene. Arbeidsløsheten har i EU steget fra 7,9 prosent i januar til 8,1 prosent i mai. Et av de landene som sliter med høyest arbeidsløshet er Tyskland der andelen arbeidsløse har gått fra ni prosent i januar til 9,4 prosent i mai.

For de tolv eurolandene har arbeidsløsheten økt fra 8,7 prosent i januar til 8,8 prosent i mai.

Torbjørn Eika viser til prognoser som viser at den gjennomsnittlige arbeidsløsheten for eurosonen kan bli hele ni prosent for 2003. Andelen arbeidsløse i eurosonen var på gjennomsnittlig åtte prosent i 2001 og 8,3 prosent i 2002.