Alle norske soldater i Irak har fått utdelt dose-meter. De måler strålingen i nærheten av utbombede bygninger og vrak av pansrede kjøretøy, som kan ha blitt truffet av ammunisjon som inneholder utarmet uran (DU).

Mens irakiske barn bruker vrak av pansrede kjøretøy som lekestativer får Klassekampen nå opplyst at de norske soldatene er forsiktige bare de er i nærheten av vrak og at de holder seg unna dersom det viser seg at strålingen indikerer helsefarlig støv.

Støv av utarmet uran kan oppdages ved hjelp av dose-metere, men det er ikke strålingen som først og fremst gjør restene av ammunisjonen farlig og omstridt. Støvet er giftig, og soldater og sivile som beveger seg i nærheten av støvet kan få det inn i kroppen ved innånding.

Barn utsatt

Mye tyder på at utarmet uran ble brukt i stor skala ved vårens angrep på Irak. Og man vet med sikkerhet at det ble brukt i store mengder under krigen i 1991. Det var britiske soldater som hadde deltatt i den første Golfkrigen som først slo alarm om dette da et antall av soldatene som hadde tjenestegjort i Irak, pådro seg sykdommer som leukemi.

I juli presenterte det uavhengige amerikanske Nuclear Policy Research Institute en ny rapport om bruken av utarmet uran, der både den første og siste krigen mot Irak er inkludert. Den fastslår at slik ammunisjon ble brukt, og at det er all grunn til å bekymre seg for farene ved dette. Spesielt barn er utsatt, blant annet fordi de ikke tar de samme forholdsreglene som voksne i forhold til hvor de beveger seg.

Internasjonale medier har formidlet bilder av irakiske barn som leker i utbombede tanks der geigertellere viser stråleverdier langt over grensene for helsefare.

Holder seg unna

Under den første Golfkrigen var det områdene i Sør-Irak som ble mest utsatt for bruk av DU, da målet for krigen den gang var å få den irakiske hæren til å trekke seg ut av Kuwait. De norske styrkene er lokalisert like utenfor Basra, den største byen i Sør-Irak.

Til tross for lokaliseringen, har ikke Telemark Engineer Squadron oppdaget områder med strålefare ennå. Dette ifølge en melding på Forsvarets hjemmesider.

Kaptein Geir Løvhaug, talsmann for de norske styrkene i Irak, sier imidlertid til Klassekampen at alle norske soldater konstant går med dose-målere på seg for å undersøke innholdet av radioaktivitet i bygninger og vrak.

? Vi tar denne problemstillingen alvorlig, sier han.

? Er det områder dere unngår på grunn av dette?

? Vi er i utgangspunktet forsiktige med vrak, og vi holder oss unna dersom det viser seg at strålingen indikerer helsefarlig støv, svarer Løvhaug.

Ulovlig?

United Nations Sub-Commission in Prevention of Discrimination and Protection of Minorities mener ammunisjon med utarmet uran er ulovlig. Dette har kommisjonen tatt opp i en resolusjon allerede i 1996, og gjentatt i en rapport om temaet i august 2002.

Det forhindrer likevel ikke at diskusjonen om DU pågår for fullt ennå. Amerikanske myndigheter framholder offisielt at det ikke er bevist noe sammenheng mellom bruk av slik ammunisjon og sykdommer hos soldater eller sivilbefolkningen i krigsområdene.

I rapporten fra Nuclear Policy Research Institute anbefales også mer forskning på området, men instituttet ber likevel om at all bruk av DU bør opphøre og at områdene der ammunisjonen har blitt brukt allerede, skal ryddes grundig opp.

Alle norske soldater i Irak har fått utdelt dose-meter. De måler strålingen i nærheten av utbombede bygninger og vrak av pansrede kjøretøy, som kan ha blitt truffet av ammunisjon som inneholder utarmet uran (DU).

Mens irakiske barn bruker vrak av pansrede kjøretøy som lekestativer får Klassekampen nå opplyst at de norske soldatene er forsiktige bare de er i nærheten av vrak og at de holder seg unna dersom det viser seg at strålingen indikerer helsefarlig støv.

Støv av utarmet uran kan oppdages ved hjelp av dose-metere, men det er ikke strålingen som først og fremst gjør restene av ammunisjonen farlig og omstridt. Støvet er giftig, og soldater og sivile som beveger seg i nærheten av støvet kan få det inn i kroppen ved innånding.

Barn utsatt
Mye tyder på at utarmet uran ble brukt i stor skala ved vårens angrep på Irak. Og man vet med sikkerhet at det ble brukt i store mengder under krigen i 1991. Det var britiske soldater som hadde deltatt i den første Golfkrigen som først slo alarm om dette da et antall av soldatene som hadde tjenestegjort i Irak, pådro seg sykdommer som leukemi.

I juli presenterte det uavhengige amerikanske Nuclear Policy Research Institute en ny rapport om bruken av utarmet uran, der både den første og siste krigen mot Irak er inkludert. Den fastslår at slik ammunisjon ble brukt, og at det er all grunn til å bekymre seg for farene ved dette. Spesielt barn er utsatt, blant annet fordi de ikke tar de samme forholdsreglene som voksne i forhold til hvor de beveger seg.

Internasjonale medier har formidlet bilder av irakiske barn som leker i utbombede tanks der geigertellere viser stråleverdier langt over grensene for helsefare.

Holder seg unna
Under den første Golfkrigen var det områdene i Sør-Irak som ble mest utsatt for bruk av DU, da målet for krigen den gang var å få den irakiske hæren til å trekke seg ut av Kuwait. De norske styrkene er lokalisert like utenfor Basra, den største byen i Sør-Irak.

Til tross for lokaliseringen, har ikke Telemark Engineer Squadron oppdaget områder med strålefare ennå. Dette ifølge en melding på Forsvarets hjemmesider.

Kaptein Geir Løvhaug, talsmann for de norske styrkene i Irak, sier imidlertid til Klassekampen at alle norske soldater konstant går med dose-målere på seg for å undersøke innholdet av radioaktivitet i bygninger og vrak.

? Vi tar denne problemstillingen alvorlig, sier han.

? Er det områder dere unngår på grunn av dette?

? Vi er i utgangspunktet forsiktige med vrak, og vi holder oss unna dersom det viser seg at strålingen indikerer helsefarlig støv, svarer Løvhaug.

Ulovlig?
United Nations Sub-Commission in Prevention of Discrimination and Protection of Minorities mener ammunisjon med utarmet uran er ulovlig. Dette har kommisjonen tatt opp i en resolusjon allerede i 1996, og gjentatt i en rapport om temaet i august 2002.

Det forhindrer likevel ikke at diskusjonen om DU pågår for fullt ennå. Amerikanske myndigheter framholder offisielt at det ikke er bevist noe sammenheng mellom bruk av slik ammunisjon og sykdommer hos soldater eller sivilbefolkningen i krigsområdene.

I rapporten fra Nuclear Policy Research Institute anbefales også mer forskning på området, men instituttet ber likevel om at all bruk av DU bør opphøre og at områdene der ammunisjonen har blitt brukt allerede, skal ryddes grundig opp.