Forsvarsminister Kristin Krohn Devolds ønske om langtrekkende krysserraketter til bruk i konflikter med andre land kan gi henne konflikter internt i regjeringen. I helgen hadde Venstre landsstyremøte, og vedtok følgende uttalelse:

«

  Det er uaktuelt for Venstre at Norge skal anskaffe krysserraketter for bruk mot mål i andre land. Slike våpen har ingenting med forsvar å gjøre, bare angrep, og vårt forsvar skal ikke være et angrepsforsvar.

  Det norske forsvar skal prioritere å gi god trening og godt utstyr til de som gjennomfører verneplikten, inkludert Heimevernet.»

Begge punktene refererer til Klassekampens artikler i forrige uke om den pågående Militærfaglig Utredning, som regjeringskollega Kristin Krohn Devold (H) har bestilt fra forsvarssjefen.

Ikke drøftet

? Man trenger ikke dyre våpen som dette om man ønsker å drive med forsvar, dette er jo ting som lages til angrepskrig, sier Trine Skei Grande, som er parlamentarisk leder og nestleder i Venstre.

? Blir det bråk om rakettkjøp i regjeringen?

? Dette har aldri blitt drøftet i regjeringen, meg bekjent. Og det er kanskje noe av problemet.

? Men det er Kristin Krohn Devold som beordret at det skulle lages en studie om langtrekkende raketter?

? Ja, men jeg må jo håpe hun ender opp med samme synspunkter som Venstre har i denne saken. Hun har jo ennå til gode å formulere dette som et forslag til Stortinget, svarer Grande.

Prioritert kapasitet

Det vil Devold først få anledning til å gjøre til våren, når hun legger fram Forsvarets langtidsplan for Stortinget. Men hun har allerede gjort saken til et svært viktig spørsmål i rammene for Militærfaglig Utredning, dokumentet som vil utgjøre grunnlaget for langtidsplanen.

I brevet til forsvarssjef Sigurd Frisvold skrev hun, som første punkt under overskriften Prioriterte kapasiteter: «Etablering av langtrekkende og presisjonslevert ildkraft må prioriteres, sammen med andre kapasiteter med høy påvirkningsevne».

Formålet med de politiske rammene er i følge det samme brevet:

  å styre Forsvarets utvikling gjennom mest mulig presise overordnede målsettinger for Forsvarets virksomhet

  å klargjøre politiske forventninger til Forsvarets virksomhet på sentrale områder;

  å sikre at nødvendige grep og virkemidlene disse forutsetter skisseres, samt at konsekvensene av dem belyses

  gi Forsvarssjefen ryggdekning for de politiske forutsetningene som skal ligge til grunn for hans fagmilitære vurderinger.

Forsvarssjefen Sigurd Frisvolds innstilling vil være klar 8.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devolds ønske om langtrekkende krysserraketter til bruk i konflikter med andre land kan gi henne konflikter internt i regjeringen. I helgen hadde Venstre landsstyremøte, og vedtok følgende uttalelse:

«
  Det er uaktuelt for Venstre at Norge skal anskaffe krysserraketter for bruk mot mål i andre land. Slike våpen har ingenting med forsvar å gjøre, bare angrep, og vårt forsvar skal ikke være et angrepsforsvar.

  Det norske forsvar skal prioritere å gi god trening og godt utstyr til de som gjennomfører verneplikten, inkludert Heimevernet.»

Begge punktene refererer til Klassekampens artikler i forrige uke om den pågående Militærfaglig Utredning, som regjeringskollega Kristin Krohn Devold (H) har bestilt fra forsvarssjefen.

Ikke drøftet
? Man trenger ikke dyre våpen som dette om man ønsker å drive med forsvar, dette er jo ting som lages til angrepskrig, sier Trine Skei Grande, som er parlamentarisk leder og nestleder i Venstre.

? Blir det bråk om rakettkjøp i regjeringen?

? Dette har aldri blitt drøftet i regjeringen, meg bekjent. Og det er kanskje noe av problemet.

? Men det er Kristin Krohn Devold som beordret at det skulle lages en studie om langtrekkende raketter?

? Ja, men jeg må jo håpe hun ender opp med samme synspunkter som Venstre har i denne saken. Hun har jo ennå til gode å formulere dette som et forslag til Stortinget, svarer Grande.

Prioritert kapasitet
Det vil Devold først få anledning til å gjøre til våren, når hun legger fram Forsvarets langtidsplan for Stortinget. Men hun har allerede gjort saken til et svært viktig spørsmål i rammene for Militærfaglig Utredning, dokumentet som vil utgjøre grunnlaget for langtidsplanen.

I brevet til forsvarssjef Sigurd Frisvold skrev hun, som første punkt under overskriften Prioriterte kapasiteter: «Etablering av langtrekkende og presisjonslevert ildkraft må prioriteres, sammen med andre kapasiteter med høy påvirkningsevne».

Formålet med de politiske rammene er i følge det samme brevet:

  å styre Forsvarets utvikling gjennom mest mulig presise overordnede målsettinger for Forsvarets virksomhet

  å klargjøre politiske forventninger til Forsvarets virksomhet på sentrale områder;

  å sikre at nødvendige grep og virkemidlene disse forutsetter skisseres, samt at konsekvensene av dem belyses

  gi Forsvarssjefen ryggdekning for de politiske forutsetningene som skal ligge til grunn for hans fagmilitære vurderinger.

Forsvarssjefen Sigurd Frisvolds innstilling vil være klar 8.