Onsdag 17. september 2003
Protester mot dødstrusler
Stadig flere land protesterer skarpt på Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat. Nå har FNs sikkerhetsråd fått saken på bordet.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene

I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen

Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene
I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen
Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Torsdag 22. juni 2017
PÅ TUR: I dag kommer Michel Temer til Norge for å lokke nye investeringer til Brasil. Men i hjemlandet er nettet i ferd med å snøre seg igjen rundt den korrupsjonsmistenkte presidenten.
Onsdag 21. juni 2017
TILSPISSET: USA ønsker å gjenopprette kommunikasjonen med Russland om luftrommet over Syria.
Tirsdag 20. juni 2017
VALG: Med parlamentsflertall for Macrons parti er det klart for tøffe reformer. – Vi kan forvente streiker og demoer, sier Frankrike-kjenner Kjerstin Aukrust.
Mandag 19. juni 2017
INFERNO: Portugisiske myndigheter er under hardt press etter at landet nok en gang rammes av en kraftig storbrann.
Lørdag 17. juni 2017
SINNE: Elendig brannvern og en ny, brennbar fasade skaper raseri mot konservative politikere etter den grusomme dødsbrannen i en blokk med sosialboliger i London.
Fredag 16. juni 2017
APPELL: – Vi skal komme i havn med fredsprosessen, sier Farc-lederen Timochenko til Klassekampen. Men internasjonal støtte er avgjørende, fastslår geriljatoppen.
Torsdag 15. juni 2017
KUTT: Palestinere i Gaza forbereder seg på mørke tider når Israel kutter i strømleveransene.
Onsdag 14. juni 2017
BRUDD: Flere land melder seg til mekling i Qatar-konflikten.
Tirsdag 13. juni 2017
SEIER: Emmanuel Macron har vunnet stort i første omgang av parlaments­valget. Sentrumspolitikeren ligger an til å få minst 60 prosent flertall etter andre valgomgang.
Mandag 12. juni 2017
VALG: Det konservative partiet gikk fram i stemmetall, men tapet av flertallet i Underhuset setter Theresa May i hard skvis.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk