Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene

I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen

Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene
I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen
Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.