Onsdag 17. september 2003
Protester mot dødstrusler
Stadig flere land protesterer skarpt på Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat. Nå har FNs sikkerhetsråd fått saken på bordet.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene

I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen

Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene
I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen
Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.


Onsdag 10. februar 2016
SISTE SLAG: Det syriske regimet omringer Aleppo for å tvinge fram opprørernes overgivelse.
Tirsdag 9. februar 2016
UTLEVERT: I mars skal Norge trekke spesialsoldatene ut av Bagdad. Regjeringen frykter at irakiske myndigheter ikke klarer å holde soldatenes identiteter skjult.
Mandag 8. februar 2016
TRYGGE: Det internasjonale samfunnet har få virkemidler de kan bruke mot Nord-Korea, mener Asia-ekspert ­Bjørnar Sverdrup-Thygeson.
Lørdag 6. februar 2016
NESTE SKRITT: Støtten til Julian Assange fra FNs ekspertgruppe skal først brukes for å presse det svenske rettssystemet, sier Assanges sjef­advokat Baltasar Garzón til Klassekampen.
Fredag 5. februar 2016
Klår Tale: Storbritannia og Sverige må sikra Julian Assange sin fridom og oppreisning, fastslår ein FN-uttale som Klassekampen har fått tilgang på.
Torsdag 4. februar 2016
REGNING: Hjelpeorganisasjoner håper flyktningstrømmen til Europa skal få europeiske land til å åpne lommeboka for Syria-krigens ofre.
Onsdag 3. februar 2016
TETT LØP: Hillary Clinton klarte ikke å riste Bernie Sanders av seg. Det kan vekke vonde minner fra 2008.
Tirsdag 2. februar 2016
VARSKO: Krigen i tyrkisk Kurdistan er den verste på tiår. Men reaksjonene og protestene lar vente på seg.
Mandag 1. februar 2016
SKJØRT: I helga startet fredssamtalene om Syria. Samtidig ble minst 30 mennesker drept i to bombeeksplosjoner mot sjiamuslimsk helligdom søndag.
Lørdag 30. januar 2016
IOWA: Mandag er det første primærvalget, i Iowa. Bernie Sanders og Hillary Clinton har begge 46 prosent oppslutning på målinger, og tidligere Clinton-allierte støtter nå Bernie Sanders.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk