Onsdag 17. september 2003
Protester mot dødstrusler
Stadig flere land protesterer skarpt på Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat. Nå har FNs sikkerhetsråd fått saken på bordet.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene

I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen

Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene
I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen
Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Fredag 30. september 2016
VARSKO: – Europas venstreside må gjenvinne troen på nasjonalstaten for å redde kontinentet fra elitenes katastrofeprosjekt, sier italienske Thomas Fazi.
Torsdag 29. september 2016
MINNES: Fredsprisvinneren og krigeren Shimon Peres er død. – Han er grunnleggeren av mange suksesser, og han er grunnleggeren av det som har mis­lyktes, sier den israelske forfatteren Gideon Levy.
Onsdag 28. september 2016
PLAN: Labour fører interne fredssamtaler på bakrommet. Nå vil Jeremy Corbyn rette kamplysten mot den virkelige fienden, stats­minister Theresa May.
Tirsdag 27. september 2016
LØP: Signeringen av fredsavtalen i Colombia innleder en sluttspurt for ja-sida i folkeavstemningen om avtalen søndag.
Mandag 26. september 2016
VALG: Jeremy Corbyns motstandere gikk på en smell etter å ha presset fram nyvalg. Men Labours gjenvalgte leder har en tøff jobb foran seg for å samle partiet.
Lørdag 24. september 2016
KRIG: Bombene regner igjen over Aleppo. Forsker Cecilie Hellestveit håper ennå på fred, men sier at mange har interesse av å sabotere en syrisk fredsløsning.
Fredag 23. september 2016
FØRER AN: Jihadigrupper står i spissen for kampene i Aleppo og Hama. Bombingen blir trappet opp.
Torsdag 22. september 2016
ALT FLYTER: I 50 år har den politiske samtalen i Vesten vært tjoret fast til folkelige bevegelser, sterke institusjoner og politiske sentrumspartier. Nå seiler alt av gårde, fastslår statsviteren Francis Fukuyama.
Onsdag 21. september 2016
MOTSTAND: Labour-leder Jeremy Corbyn og hans venstre­aktivister sammenlignes med Hitler-Jugend, Nord-Korea og virus. Men Corbyn ligger fortsatt an til å vinne ­Labours ledervalg.
Tirsdag 20. september 2016
SEIER: Vladimir Putins parti gikk styrket ut av valget søndag, tross lav deltakelse og rapporter om fusk. Alle målinger tyder på at Putin vil sikre seg nok en presidentperiode i 2018.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk