Onsdag 17. september 2003
Protester mot dødstrusler
Stadig flere land protesterer skarpt på Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat. Nå har FNs sikkerhetsråd fått saken på bordet.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene

I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen

Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.

Temperaturen har vært høy når FNs sikkerhetsråd denne uken har diskutert situasjonen i Midtøsten. Debatten er blitt sterkt preget av Israels trusler mot den palestinske presidenten Yasser Arafat og de siste aksjonene på Vestbredden.

Den israelske FN-ambassadøren Dan Gillerman har ifølge New York Times kalt Arafat en «profesjonell terrorist» og sa at å fjerne Arafat raskt ville ende konflikten.

Disse og liknende utsagn fikk den palestinske utsendingen Nasser al-Kidwa til å forlate rommet i protest under Gillermans tale.

? Drap et av valgene
I går skulle rådet stemme over et resolusjonforslag som krever at Israel, som okkupasjonsmakt, avstår fra ethvert forsøk på å deportere eller på noen som helst måte skade Arafat. De arabiske medlemslandene i FN støttet resolusjonen.

USA truet med å legge ned veto, fordi forslaget ikke også fordømte terrorhandlingene utført av palestinske militante grupper, og fordi de mente det var anti-israelsk.

Resultatet var ikke klart før Klassekampen gikk i trykken.

Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz, vurdert som nummer to etter statsminister Ariel Sharon i innflytelse i den israelske regjeringen, sa allerede 2. september at han ønsket å utvise Arafat, som sitter i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

11. september fattet den israelske regjeringen prinsippvedtak om å «fjerne» Arafat. Både Mofaz og lederen for sikkerhetspolitiet Shin Beth, Avi Dichter, har tatt åpent til orde for å drepe Arafat. Vise-statsminister Ehud Olmert sa søndag til israelsk radio at å «drepe [Arafat] definitivt er ett av valgene» som den israelske regjeringen vurderer, ved siden av utvisning og fangenskap.

Etter sterke internasjonale reaksjoner, også fra USA, forsøkte den israelske utenriksministeren Sylvan Shalom mandag å distansere regjeringen fra Olmerts utsagn.

? Dette er ikke den offisielle politikken til den israelske regjeringen. Vi snakker ikke om drap, sa Shalom, ifølge den britiske avisa Guardian

? Uheldig av Petersen
Utspillene om et mulig drap eller utvisning av Arafat har blitt møtt med nærmest unison fordømming internasjonalt., også fra Norge. Likevel skal Jan Petersen, som besøker Israel i dag, etter planen bare møte israelske ledere uten også å ha møter med palestinske ledere. Petersens valg blir kraftig kritisert fra palestinsk hold.

? En slik håndtering er å støtte Israel. Dette blir lagt merke til, særlig fordi det er den norske utenriksministeren. Som faddere for Oslo-avtalen bør Norge være mer balanserte, sa en av Arafats nære medarbeidere, Hani al-Hassan, i går til NTB.

? At den norske utenriksministeren gjør dette nå, bare få dager etter at Sharon har truet Arafat på livet, er ekstra uheldig. Den norske politikken er tydeligvis endret, sa al-Hassan.

Arafats sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub sa i går ifølge den israelske avisa Ha'aretz at selvstyremyndighetene er rede til å inngå en ny våpenhvile og stoppe alle palestinske voldshandlinger. Forutsetningen er at Israel går med på å stoppe militære angrep på palestinske mål, avvikle blokadene i palestinske områder, og stoppe utbyggingen av bosettinger og byggingen av den såkalte «sikkerhetsmuren» på Vestbredden.

Israel avviste i går blankt det palestinske forslaget.


Mandag 27. april 2015
UVISSHET: Optimismen har falmet. Den aggressive holdningen Syriza­regjeringen har blitt møtt med, virker lammende på kriserammede grekere.
Lørdag 25. april 2015
GAMBLER: Ukip-leder Nigel Farage bekrefter overfor Klassekampen at han går av som partileder hvis han taper slaget om South Thanet i det britiske valget.
Fredag 24. april 2015
TODELT: EU sliter med å finne svar på krisa i Middelhavet. Løsningen kan bli å plukke opp båtflyktninger fra havet, for så å sende dem rett tilbake.
Torsdag 23. april 2015
SMUGLING: Menneskesmuglere opererer i nettverk fra langt sør i Afrika til Middelhavskysten. I dag diskuterer EU mottiltak.
Onsdag 22. april 2015
Ansvar: Flyktningkrisa i Libya skyldes lovløshet og kaos, mener Afrika-ekspert Morten Bøås. Han sier at Norge har bidratt til å skape kaoset.
Tirsdag 21. april 2015
SMUGLERE: Fra havner i Libya sender menneskesmuglere tusenvis av flyktninger ut på sjøen, i overfylte båter uten nok mat, vann eller drivstoff. EU tror stadig flere vil våge turen.
Mandag 20. april 2015
BORGERKRIG: Stadig flere sivile blir drept i Afghanistan. Taliban står sterkere enn noen gang siden invasjonen i 2001, men blir utfordret av nye IS-grupper i landet.
Lørdag 18. april 2015
FARLIG: Denne uka har over 440 mennesker druknet i Middelhavet. I Brussel krangler EU-landene om hvem som skal ta regningen.
Fredag 17. april 2015
MED PASS: Norge sender marine­jegere og soldater fra Forsvarets spesialkommando til Irak, utstyrt med diplomatpass. – Nesten alle landene som er med i Irak, gjør dette, sier Utenriks­departementet.
Torsdag 16. april 2015
KRASJ: Den greske finansministeren Yanis Varoufakis skal ha bestemt seg for å slutte å betale på statsgjelda dersom EU ikke firer på kravene.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­