Programleder Knut Olsen var sikker i sin sak på NRKs valgprogram mandag: «Forskjellene mellom innvandrere og nordmenn øker», slo han fast.

? Hvordan vet Knut Olsen at forskjellene øker? spør Lars Østby.

Forskeren ved Statistisk Sentralbyrå har jobbet flere år med å kartlegge innvandring til Norge, og ønsker å avlive flere av mytene som verserer i media, og kanskje bidra med noen nyanser i et bilde som er komplisert.

Myte én

Er det slik at innvandrere føder flere barn enn etniske nordmenn?

? Ja, men ikke entydig. Hvis vi ser på dem som flyttet til Norge da de var i alderen 18-22 år, stemmer dette. 60 prosent i denne gruppa har fått barn når de er 23 år. Men hvis vi ser på andregenerasjons innvandrere er bildet annerledes, sier Østby.

Knapt 25 prosent av dem som var født i Norge av pakistanskfødt mor har fått barn før fylte 23 år. Tilsvarende for ikke-innvandrere er 20 prosent.

Dette viser at forskjellene synker dramatisk hos andregenerasjons innvandrere. I alle land ser en at forskjellen mellom vertslandets og innvandrernes fruktbarhet avtar.

Myte to, tre og fire

Er det slik at innvandrere tjener mindre, har lavere utdanning og blir oftere arbeidsløse?

Også her går det største skillet mellom første- og andregenerasjons innvandrere, ikke mellom nordmenn og innvandrere.

? Blant førstegenerasjons innvandrere er ledigheten tre-fire ganger høyere enn hos etnisk norske. Men andregenerasjons innvandrere fra Asia har like lav ledighetsrate som etnisk norske, sier Østby.

Blant innvandrere i andregenerasjon med bakgrunn fra Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika er ledigheten noe høyere: en halv gang over nivået hos etniske nordmenn.

Også når det gjelder utdanning er det store forskjeller mellom første- og andregenerasjons innvandrere.

? Andregenerasjons innvandrere ligger bare noen få prosentpoeng bak nordmenn hvis vi ser på hvor mange som tar utdanning, påpeker Østby.

Inntektene er også betydelig høyere hos andregenerasjons innvandrere, sammenliknet med første generasjon.

? Andregenerasjons innvandrere har høyere gjennomsnittsinntekt enn førstegenerasjons. De nærmer seg gjennomsnittet, men ligger fortsatt noe bak, forteller Østby.

? Det går seg til

Med bakgrunn i tallene finner Østby grunn til å si at «det går seg til» når det gjelder innvandring til Norge.

? Det er ingen grunn til å konkludere med at de ulike etniske gruppene går hver sin vei, og frykte at «dette klarer vi ikke ? nå må vi stenge grensene», sier Østby.

Han mener det er en betydelig utjevning mellom etniske nordmenn og innvandrere, særlig hvis en ser på forskjellen mellom førstegenerasjon og de som er født i Norge av innvandrede foreldre.

Østby går i rette med argumentasjonen fra Hege Storhaug i Human Rights Service, som hevder at integrasjonen av innvandrere til Norge ikke går framover, men bakover. Storhaug hevder i ei pressemelding som ble lagt ut 17. juni at «annengenerasjons innvandrere i Norge faktisk er mindre integrert enn førstegenerasjon, om man legger ekteskapsstatistikken til grunn.» Storhaugs poeng er at andregenerasjons innvandrere gifter seg i yngre alder enn den generasjonen som er født i utlandet.

? Feil tolking av statistikk

Østby mener Storhaug feiltolker statistikken.

? Andelen av førstegenerasjons innvandrere mellom 20 og 24 år som er gift, er 70 prosent. Blant andregenerasjons innvandrere i samme aldersgruppe er om lag 30 prosent gift, sier han.

Østby tror misforståelsen har oppstått fordi andregenerasjon innvandrere nødvendigvis har en lavere snittalder enn første generasjon. Siden innvandringen til Norge skjøt fart på begynnelsen av 1970-tallet har nesten ingen av barna til de første innvandrerne rukket å bli 30 år. Det er bare unge i den gruppen som kan gifte seg nå ? om noen år er det også eldre som kan det. Derfor mener Østby at Storhaugs statistikk ikke kan brukes til å beskrive hvordan ekteskapsmønsteret utvikler seg, men opprettholder en myte om at innvandrere ikke blir integrert. Også fødselsalderen viser at forskjellen blir mindre.

Nordens Karachi?

Ut fra mytene om høy fruktbarhet og giftemål i ung alder oppstår spekulasjoner om at Norge får en svært stor innvandrerbefolkning om få tiår, og at Oslo får et flertall av innvandrere om 30 år.

Østby mener en kommentar Jon Hustad skreiv i Klassekampen i april kan bidra til å opprettholde slike forestillinger.

? Hustad gjorde sine egne beregninger og kom fram til at Oslo vil ha 150.000 mennesker med pakistansk bakgrunn i 2033, og at et flertall av byens innbyggere det samme året vil ha innvandrerbakgrunn. Samtidig kritiserte han SSB for at vi ikke ville lage framskrivninger for innvandrerbefolkningen for så lang tid framover, forteller Østby.

Han mener slike beregninger er ytterst vanskelig å foreta, og at de er så viktige at de må være faglig forsvarlige dersom de skal lages.

? La oss se tilbake til 1990. Det gang var det helt umulig for noen å vite at vi skulle få 10.000 bosniere til landet i 1993 og 8000 kosovoalbanere hit i 1999. Vi veit ikke hvilke tragedier verden står overfor de kommende åra, påpeker Østby.

800.000 i Oslo?

Østby mener regnestykkene som gir 150.000 pakistansk-ættede innbyggere i Oslo, noe som er åtte ganger dagens antall, må legge til grunn at byen må ha 800.000 innbyggere i 2033.

? Så langt tyder ikke takten på boligbyggingen i hovedstaden på at byen vil ha så mange mennesker om 30 år. Innvandrere vil uansett ikke ha råd til å bosette seg i Oslo i så stort omfang, og blir dermed tvunget til å følge et mer tradisjonelt norsk bosettingsmønster. Dette kan bidra til integrering, fastholder Østby.

Dessuten: Når opphører en person å være en innvandrer?

? Om en person i 2033 har en drøss pakistanske oldeforeldre, vil jeg ikke kunne ha grunnlag for å si at denne personen vil være særlig forskjellig fra mine oldebarn, mener Østby.

Han lurer på hvorfor det da vil være relevant å finne ut hvor stor «innvandrerbefolkningen» definert på denne måten vil være i 2033.

Programleder Knut Olsen var sikker i sin sak på NRKs valgprogram mandag: «Forskjellene mellom innvandrere og nordmenn øker», slo han fast.

? Hvordan vet Knut Olsen at forskjellene øker? spør Lars Østby.

Forskeren ved Statistisk Sentralbyrå har jobbet flere år med å kartlegge innvandring til Norge, og ønsker å avlive flere av mytene som verserer i media, og kanskje bidra med noen nyanser i et bilde som er komplisert.

Myte én
Er det slik at innvandrere føder flere barn enn etniske nordmenn?

? Ja, men ikke entydig. Hvis vi ser på dem som flyttet til Norge da de var i alderen 18-22 år, stemmer dette. 60 prosent i denne gruppa har fått barn når de er 23 år. Men hvis vi ser på andregenerasjons innvandrere er bildet annerledes, sier Østby.

Knapt 25 prosent av dem som var født i Norge av pakistanskfødt mor har fått barn før fylte 23 år. Tilsvarende for ikke-innvandrere er 20 prosent.

Dette viser at forskjellene synker dramatisk hos andregenerasjons innvandrere. I alle land ser en at forskjellen mellom vertslandets og innvandrernes fruktbarhet avtar.

Myte to, tre og fire
Er det slik at innvandrere tjener mindre, har lavere utdanning og blir oftere arbeidsløse?

Også her går det største skillet mellom første- og andregenerasjons innvandrere, ikke mellom nordmenn og innvandrere.

? Blant førstegenerasjons innvandrere er ledigheten tre-fire ganger høyere enn hos etnisk norske. Men andregenerasjons innvandrere fra Asia har like lav ledighetsrate som etnisk norske, sier Østby.

Blant innvandrere i andregenerasjon med bakgrunn fra Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika er ledigheten noe høyere: en halv gang over nivået hos etniske nordmenn.

Også når det gjelder utdanning er det store forskjeller mellom første- og andregenerasjons innvandrere.

? Andregenerasjons innvandrere ligger bare noen få prosentpoeng bak nordmenn hvis vi ser på hvor mange som tar utdanning, påpeker Østby.

Inntektene er også betydelig høyere hos andregenerasjons innvandrere, sammenliknet med første generasjon.

? Andregenerasjons innvandrere har høyere gjennomsnittsinntekt enn førstegenerasjons. De nærmer seg gjennomsnittet, men ligger fortsatt noe bak, forteller Østby.

? Det går seg til
Med bakgrunn i tallene finner Østby grunn til å si at «det går seg til» når det gjelder innvandring til Norge.

? Det er ingen grunn til å konkludere med at de ulike etniske gruppene går hver sin vei, og frykte at «dette klarer vi ikke ? nå må vi stenge grensene», sier Østby.

Han mener det er en betydelig utjevning mellom etniske nordmenn og innvandrere, særlig hvis en ser på forskjellen mellom førstegenerasjon og de som er født i Norge av innvandrede foreldre.

Østby går i rette med argumentasjonen fra Hege Storhaug i Human Rights Service, som hevder at integrasjonen av innvandrere til Norge ikke går framover, men bakover. Storhaug hevder i ei pressemelding som ble lagt ut 17. juni at «annengenerasjons innvandrere i Norge faktisk er mindre integrert enn førstegenerasjon, om man legger ekteskapsstatistikken til grunn.» Storhaugs poeng er at andregenerasjons innvandrere gifter seg i yngre alder enn den generasjonen som er født i utlandet.

? Feil tolking av statistikk
Østby mener Storhaug feiltolker statistikken.

? Andelen av førstegenerasjons innvandrere mellom 20 og 24 år som er gift, er 70 prosent. Blant andregenerasjons innvandrere i samme aldersgruppe er om lag 30 prosent gift, sier han.

Østby tror misforståelsen har oppstått fordi andregenerasjon innvandrere nødvendigvis har en lavere snittalder enn første generasjon. Siden innvandringen til Norge skjøt fart på begynnelsen av 1970-tallet har nesten ingen av barna til de første innvandrerne rukket å bli 30 år. Det er bare unge i den gruppen som kan gifte seg nå ? om noen år er det også eldre som kan det. Derfor mener Østby at Storhaugs statistikk ikke kan brukes til å beskrive hvordan ekteskapsmønsteret utvikler seg, men opprettholder en myte om at innvandrere ikke blir integrert. Også fødselsalderen viser at forskjellen blir mindre.

Nordens Karachi?
Ut fra mytene om høy fruktbarhet og giftemål i ung alder oppstår spekulasjoner om at Norge får en svært stor innvandrerbefolkning om få tiår, og at Oslo får et flertall av innvandrere om 30 år.

Østby mener en kommentar Jon Hustad skreiv i Klassekampen i april kan bidra til å opprettholde slike forestillinger.

? Hustad gjorde sine egne beregninger og kom fram til at Oslo vil ha 150.000 mennesker med pakistansk bakgrunn i 2033, og at et flertall av byens innbyggere det samme året vil ha innvandrerbakgrunn. Samtidig kritiserte han SSB for at vi ikke ville lage framskrivninger for innvandrerbefolkningen for så lang tid framover, forteller Østby.

Han mener slike beregninger er ytterst vanskelig å foreta, og at de er så viktige at de må være faglig forsvarlige dersom de skal lages.

? La oss se tilbake til 1990. Det gang var det helt umulig for noen å vite at vi skulle få 10.000 bosniere til landet i 1993 og 8000 kosovoalbanere hit i 1999. Vi veit ikke hvilke tragedier verden står overfor de kommende åra, påpeker Østby.

800.000 i Oslo?
Østby mener regnestykkene som gir 150.000 pakistansk-ættede innbyggere i Oslo, noe som er åtte ganger dagens antall, må legge til grunn at byen må ha 800.000 innbyggere i 2033.

? Så langt tyder ikke takten på boligbyggingen i hovedstaden på at byen vil ha så mange mennesker om 30 år. Innvandrere vil uansett ikke ha råd til å bosette seg i Oslo i så stort omfang, og blir dermed tvunget til å følge et mer tradisjonelt norsk bosettingsmønster. Dette kan bidra til integrering, fastholder Østby.

Dessuten: Når opphører en person å være en innvandrer?

? Om en person i 2033 har en drøss pakistanske oldeforeldre, vil jeg ikke kunne ha grunnlag for å si at denne personen vil være særlig forskjellig fra mine oldebarn, mener Østby.

Han lurer på hvorfor det da vil være relevant å finne ut hvor stor «innvandrerbefolkningen» definert på denne måten vil være i 2033.