Tillitsvalgte ved Hydros aluminiumsverk i Høyanger ved Sognefjorden vil sikre at Hydros konklusjoner om nedleggelse av (utfasing) av de gamle smelteovnene ved anleggene i Høyanger, Årdal og Karmøy var riktige. Derfor bestilte de rett og slett en egen utredning i regi av kunnskapssenteret for fagorganiserte De Facto.

Det er utreder og historiker Idar Helle som har lagd rapporten. Den konkluderer med at nye investeringer i moderne teknologi ved anlegget vil være en lønnsom investering ut fra Hydros egne krav til avkastning. I tillegg vil en nedleggelse ha dramatiske sosiale og økonomiske konsekvenser for Høyanger kommune og at kraftkrevende industri må taes på alvor.

? Kompetansesenteret Asplan Analyses utredning for Hydro går ikke inn på den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i det hele tatt. De Facto utfordrer Hydro på selskapets egne banehalvdel, sier Idar Helle til Klassekampen.

Gunstig

Avkastningen fra prosjektet, basert på Hydros egne tall, vil ifølge De Facto være 22 prosent etter skatt.

? Opp mot 10 prosent avkastning regnes som bra, poengterer Helle.

Det årlige overskuddet ved verket vil bli mellom 200-400 millioner kroner i året.

? Hydro kommer ikke bort fra at egne investeringsprosjekter er gunstig økonomisk, sier Helle.

I Høyangers tilfelle er prislappen for modernisering én milliard kroner for å få til en ny hall og mer kraft, og det vil verket tjene inn i løpet av 3-4 år.

Rasering

Videre stiller Helle spørsmål ved om Asplan i tilstrekkelig grad har regnet på ringvirkningene av null penger til Høyanger og nedleggelse.

? Asplan operer med et veldig lavt faktortall (tall som antallet direkte berørte arbeidsplasser ganges med for å finne total antall arbeidsplasser, red.anm), sier Helle.

? Hva skjer med en kommune med under 5.000 innbyggere og 2100 arbeidsplasser dersom halvparten av dagens arbeidsplasser blir nedlagt?

? Asplan bruker 1,2 og får totalt 1000 arbeidsplasser. Jeg har brukt 2 etter å ha undersøkt med forskningsinstituttene Sintef og NIBR om hva som er vanlig å bruke. Da fikk jeg 1500 arbeidsplasser, sier Helle.

? I en kommune med 4600 innbyggere betyr det en fullstendig rasering av lokalsamfunnet, legger han til.

Høyanger er mest utsatt av de tre stedene som har Hydroverk, fordi lokalsamfunnet er avhengig av virksomheten. Verket er også det minste i Hydrosystemet, og produksjonen som en gjenværende hall kan greie er liten. Tillitsvalgte har tidligere sagt at de er redd for total nedleggelse om en hall ryker.

Krafttilgang

Hydro sa 13. august, da det ble kjent at det ikke vil komme noen nye investeringer til de tre verkene, at rammevilkårene i Norge er for dårlige. Hva som er for dårlig har ikke blitt presisert.

? Vi har spesielt fokusert på krafttilgang, fordi det er den avgjørende rammebetingelsen for norsk aluminiumsindustri. Det er behov for et bredt energipolitisk forlik på Stortinget. Det er på tide å ta kraftkrevende industri på alvor, sier Helle.

Totalt er det snakk om 60.000 arbeidsplasser innen denne industrien.

Det er økt kraftproduksjonen som kan sikre Hydro økt krafttilgang i det norske markedet. I rapporten står det at «dersom Norge også i framtiden skal ha kraftkrevende industri som sikrer betydelig eksportinntekter og tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, er det helt avgjørende at det norske politiske miljøet tar dette spørsmålet innover seg i langt større grad enn nå».

Kraftproduksjonen kan økes gjennom å bygge gasskraftverk, bygge ut vannkraft i flere norske vassdrag, satse på alternative energikilder og modernisere og oppruste eksisterende kraftanlegg.

Gjensidige forpliktelse

Hydro har siden 1947 vært er delvis statseid selskap. Staten eier 44 prosent. Helle mener at det finnes en gjensidige forpliktelse mellom staten og Hydro.

? I mange europeiske land har det vært en strategisk satsing på utvalgte prosjekter som har blitt såkalte nasjonale kjemper. De har fått en privilegert posisjon slik som Hydro og Statoil i Norge. Hydro har vært lengst i en slik posisjon og fått mest ut av det, sier Helle.

Gjennom Måravtalen fra 1946 fikk Hydro tilgang til store kraftressurser i Telemark til bruk på Herøya. Glomfjord-avtalen fra året etter ga Hydro betydelig skattefordeler for oppstart av en gjødselfabrikk.

? Hydro har en økonomisk gjeld utfra krafttilgang, skattefordeler og tilrettelegging på norsk sokkel. Pluss at i 1986 tok Hydro over det statseide ÅSV-konsernet som omfattet de tre Hydro-verkene, forteller Helle.

? Hydro har fått privilegier, men selvfølgelig har det gått begge veier. Samfunnet har fått tilbake industrioppbygging og et tungt teknologisk miljø, legger han til.

Helle mener at Hydros posisjon i dag hadde antagelig ikke vært mulig uten kombinasjonen av gunstige rammevilkår og statlig eierskap.

? Konsernet står i historisk gjeld til det norske samfunnet, sier Helle.

Helle stiller spørsmål ved om Hydro kan forvente at samfunnet og folk flest vil akseptere at Hydro bryter den underliggende samfunnskontrakten mellom selskapet og staten.

Tillitsvalgte ved Hydros aluminiumsverk i Høyanger ved Sognefjorden vil sikre at Hydros konklusjoner om nedleggelse av (utfasing) av de gamle smelteovnene ved anleggene i Høyanger, Årdal og Karmøy var riktige. Derfor bestilte de rett og slett en egen utredning i regi av kunnskapssenteret for fagorganiserte De Facto.

Det er utreder og historiker Idar Helle som har lagd rapporten. Den konkluderer med at nye investeringer i moderne teknologi ved anlegget vil være en lønnsom investering ut fra Hydros egne krav til avkastning. I tillegg vil en nedleggelse ha dramatiske sosiale og økonomiske konsekvenser for Høyanger kommune og at kraftkrevende industri må taes på alvor.

? Kompetansesenteret Asplan Analyses utredning for Hydro går ikke inn på den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i det hele tatt. De Facto utfordrer Hydro på selskapets egne banehalvdel, sier Idar Helle til Klassekampen.

Gunstig
Avkastningen fra prosjektet, basert på Hydros egne tall, vil ifølge De Facto være 22 prosent etter skatt.

? Opp mot 10 prosent avkastning regnes som bra, poengterer Helle.

Det årlige overskuddet ved verket vil bli mellom 200-400 millioner kroner i året.

? Hydro kommer ikke bort fra at egne investeringsprosjekter er gunstig økonomisk, sier Helle.

I Høyangers tilfelle er prislappen for modernisering én milliard kroner for å få til en ny hall og mer kraft, og det vil verket tjene inn i løpet av 3-4 år.

Rasering
Videre stiller Helle spørsmål ved om Asplan i tilstrekkelig grad har regnet på ringvirkningene av null penger til Høyanger og nedleggelse.

? Asplan operer med et veldig lavt faktortall (tall som antallet direkte berørte arbeidsplasser ganges med for å finne total antall arbeidsplasser, red.anm), sier Helle.

? Hva skjer med en kommune med under 5.000 innbyggere og 2100 arbeidsplasser dersom halvparten av dagens arbeidsplasser blir nedlagt?

? Asplan bruker 1,2 og får totalt 1000 arbeidsplasser. Jeg har brukt 2 etter å ha undersøkt med forskningsinstituttene Sintef og NIBR om hva som er vanlig å bruke. Da fikk jeg 1500 arbeidsplasser, sier Helle.

? I en kommune med 4600 innbyggere betyr det en fullstendig rasering av lokalsamfunnet, legger han til.

Høyanger er mest utsatt av de tre stedene som har Hydroverk, fordi lokalsamfunnet er avhengig av virksomheten. Verket er også det minste i Hydrosystemet, og produksjonen som en gjenværende hall kan greie er liten. Tillitsvalgte har tidligere sagt at de er redd for total nedleggelse om en hall ryker.

Krafttilgang
Hydro sa 13. august, da det ble kjent at det ikke vil komme noen nye investeringer til de tre verkene, at rammevilkårene i Norge er for dårlige. Hva som er for dårlig har ikke blitt presisert.

? Vi har spesielt fokusert på krafttilgang, fordi det er den avgjørende rammebetingelsen for norsk aluminiumsindustri. Det er behov for et bredt energipolitisk forlik på Stortinget. Det er på tide å ta kraftkrevende industri på alvor, sier Helle.

Totalt er det snakk om 60.000 arbeidsplasser innen denne industrien.

Det er økt kraftproduksjonen som kan sikre Hydro økt krafttilgang i det norske markedet. I rapporten står det at «dersom Norge også i framtiden skal ha kraftkrevende industri som sikrer betydelig eksportinntekter og tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, er det helt avgjørende at det norske politiske miljøet tar dette spørsmålet innover seg i langt større grad enn nå».

Kraftproduksjonen kan økes gjennom å bygge gasskraftverk, bygge ut vannkraft i flere norske vassdrag, satse på alternative energikilder og modernisere og oppruste eksisterende kraftanlegg.

Gjensidige forpliktelse
Hydro har siden 1947 vært er delvis statseid selskap. Staten eier 44 prosent. Helle mener at det finnes en gjensidige forpliktelse mellom staten og Hydro.

? I mange europeiske land har det vært en strategisk satsing på utvalgte prosjekter som har blitt såkalte nasjonale kjemper. De har fått en privilegert posisjon slik som Hydro og Statoil i Norge. Hydro har vært lengst i en slik posisjon og fått mest ut av det, sier Helle.

Gjennom Måravtalen fra 1946 fikk Hydro tilgang til store kraftressurser i Telemark til bruk på Herøya. Glomfjord-avtalen fra året etter ga Hydro betydelig skattefordeler for oppstart av en gjødselfabrikk.

? Hydro har en økonomisk gjeld utfra krafttilgang, skattefordeler og tilrettelegging på norsk sokkel. Pluss at i 1986 tok Hydro over det statseide ÅSV-konsernet som omfattet de tre Hydro-verkene, forteller Helle.

? Hydro har fått privilegier, men selvfølgelig har det gått begge veier. Samfunnet har fått tilbake industrioppbygging og et tungt teknologisk miljø, legger han til.

Helle mener at Hydros posisjon i dag hadde antagelig ikke vært mulig uten kombinasjonen av gunstige rammevilkår og statlig eierskap.

? Konsernet står i historisk gjeld til det norske samfunnet, sier Helle.

Helle stiller spørsmål ved om Hydro kan forvente at samfunnet og folk flest vil akseptere at Hydro bryter den underliggende samfunnskontrakten mellom selskapet og staten.