– Ingen arbeidsflom
Fram til februar i år var Svein Johannessen organisasjonsarbeider for Fellesforbundet i Hordaland, nå er han daglig leder i Sclatnor i Riga, Latvias hovedstad. Sclatnor investerer i fast eiendom, og er konsulent for firmaer som ønsker å etablere seg i landet. I tillegg driver Sclatnor med eksport av arbeidskraft. Johannessen forteller at bare de to siste dagene har han fått fire henvendelser fra norske byggefirmaer som mangler faglærte tømrere.
? Hvordan går du fram når du rekrutterer fagfolk?
? Det går via bekjentskaper, sier Johannessen som understreker at dette ikke er den viktigste virksomheten hans.
? Jeg tror ikke det vil være stor forskjell fra i dag. Allerede nå er det mange som reiser. Jeg tror de aller fleste vil arbeide innen hotell- og restaurantbransjen, fordi det er en lite oversiktlig bransje. Det er vanskelig å bare reise fra Latvia til Norge for å få jobb ? en trenger forbindelser i Norge for å vite hvor en skal henvende seg, sier Johannessen.
Kriminalitet
? Er det mye kriminalitet knyttet til denne virksomheten?? Hvis du har 30 fagarbeidere på jobb i Norge på Sunndalsøra eller Mongstad i tre måneder og betaler dem 30 kroner timen, tjener du nesten fem millioner kroner i forhold til om du har ansatt norske. Dette mener jeg er økonomisk kriminalitet, sier Johannessen.
Han peker på at mange av de store bedriftene innen jern- og metallbransjen, i tillegg til å være etablert i Norge, også har datterbedrifter i Baltikum og Polen. Mange av de som kommer for å jobbe i Norge kommer inn via datterbedrifter i utlandet. Dette tror Johannessen kommer til å fortsette.
Lønningene i Latvia er på rundt ti prosent av lønnsnivået i Norge, og det foregår en strøm av bedriftsetableringer i landet. Nordmenn har til nå etablert 163 virksomheter i Latvia.
To firmaer godkjent
? Vil flyttestrømmen snu når Norge og Latvia blir en del av det sammen arbeidsmarkedet?? Nei, jeg har snakket med mange som har etablert seg her borte. Ikke én av de jeg har snakket med har angret. I tillegg til at det er et mye lavere kostnadsnivå her, sier bedriftene at de har mye lettere tilgang til det europeiske markedet enn det de har hjemmefra.
? Driver de latviske firmaene som driver med arbeidsformidling til utlandet lovlig?
? Nei. Det er strengere lovgivning i Latvia enn i Norge når det gjelder arbeidsformidling. Det er bare to latviske firmaer som har lov til å drive denne virksomheten, forteller Johannessen.
Men det hender at det dukker opp latviere på kontoret i Riga som vil ha råd om et arbeidstilbud de har fått. Mange må betale mellom 500 og 2000 dollar for å få arbeid.
Johannessen har opplevd mye inkompetanse både på ambassaden og fra Utlendingsdirektoratets side når det gjelder lønns- og arbeidsforhold fra sin periode som organisasjonsarbeider i Fellesforbundet.
? I forbindelse med EU-utvidelsen hadde det vært en god idé at de norske ambassadene i de baltiske landene hadde ansatt en attache for arbeids- og oppholdstillatelser. Dette kunne hjelpe til med å skape mer ryddige forhold, avslutter Johannessen.
Fram til februar i år var Svein Johannessen organisasjonsarbeider for Fellesforbundet i Hordaland, nå er han daglig leder i Sclatnor i Riga, Latvias hovedstad. Sclatnor investerer i fast eiendom, og er konsulent for firmaer som ønsker å etablere seg i landet. I tillegg driver Sclatnor med eksport av arbeidskraft. Johannessen forteller at bare de to siste dagene har han fått fire henvendelser fra norske byggefirmaer som mangler faglærte tømrere.
? Hvordan går du fram når du rekrutterer fagfolk?
? Det går via bekjentskaper, sier Johannessen som understreker at dette ikke er den viktigste virksomheten hans.
? Jeg tror ikke det vil være stor forskjell fra i dag. Allerede nå er det mange som reiser. Jeg tror de aller fleste vil arbeide innen hotell- og restaurantbransjen, fordi det er en lite oversiktlig bransje. Det er vanskelig å bare reise fra Latvia til Norge for å få jobb ? en trenger forbindelser i Norge for å vite hvor en skal henvende seg, sier Johannessen.
Kriminalitet
? Er det mye kriminalitet knyttet til denne virksomheten?
? Hvis du har 30 fagarbeidere på jobb i Norge på Sunndalsøra eller Mongstad i tre måneder og betaler dem 30 kroner timen, tjener du nesten fem millioner kroner i forhold til om du har ansatt norske. Dette mener jeg er økonomisk kriminalitet, sier Johannessen.
Han peker på at mange av de store bedriftene innen jern- og metallbransjen, i tillegg til å være etablert i Norge, også har datterbedrifter i Baltikum og Polen. Mange av de som kommer for å jobbe i Norge kommer inn via datterbedrifter i utlandet. Dette tror Johannessen kommer til å fortsette.
Lønningene i Latvia er på rundt ti prosent av lønnsnivået i Norge, og det foregår en strøm av bedriftsetableringer i landet. Nordmenn har til nå etablert 163 virksomheter i Latvia.
To firmaer godkjent
? Vil flyttestrømmen snu når Norge og Latvia blir en del av det sammen arbeidsmarkedet?
? Nei, jeg har snakket med mange som har etablert seg her borte. Ikke én av de jeg har snakket med har angret. I tillegg til at det er et mye lavere kostnadsnivå her, sier bedriftene at de har mye lettere tilgang til det europeiske markedet enn det de har hjemmefra.
? Driver de latviske firmaene som driver med arbeidsformidling til utlandet lovlig?
? Nei. Det er strengere lovgivning i Latvia enn i Norge når det gjelder arbeidsformidling. Det er bare to latviske firmaer som har lov til å drive denne virksomheten, forteller Johannessen.
Men det hender at det dukker opp latviere på kontoret i Riga som vil ha råd om et arbeidstilbud de har fått. Mange må betale mellom 500 og 2000 dollar for å få arbeid.
Johannessen har opplevd mye inkompetanse både på ambassaden og fra Utlendingsdirektoratets side når det gjelder lønns- og arbeidsforhold fra sin periode som organisasjonsarbeider i Fellesforbundet.
? I forbindelse med EU-utvidelsen hadde det vært en god idé at de norske ambassadene i de baltiske landene hadde ansatt en attache for arbeids- og oppholdstillatelser. Dette kunne hjelpe til med å skape mer ryddige forhold, avslutter Johannessen.
