Venstresidas dagsavis
Nettutgaven, tirsdag 22. mai, 2012
Dagens avis
Klassekampen forside 20120522
Innenriks
Mandag 1. september, 2003

Vil ha reklameskatt

Mandag 1. september, 2003

Facebook Twitter Digg Tips en venn Skriv ut
Reklame er en trussel mot demokratiet, hevder Attac. Nå krever organisasjonen reklame-skatt for å begrense reklamens omfang og dominans.

? Reklame en trussel mot demokratiet, fordi det offentlige rom blir tilgjengelig bare for de som kan betale for det, sier Attac-leder Steinar Alsos.

TV 2 sendte onsdag forrige uke en reklamefilm for Fremskrittspartiet i den hensikt å få prøvd loven mot politisk reklame i retten.

? Skattlegging betyr å snu utviklingen og ikke bare bremse den. Det er et forsøk på å gjøre det vanskeligere og ikke lettere for de med mye kapital. Det er ingen abrakadabra-løsning for en bedre verden, men et skritt i riktig retning.

Mindre totalnytte

Attac har ingen konkrete forslag til hvordan slike skatteregler skal se ut, men oppfordrer Stortingsrepresentantene til å utrede saken.

? Vil ikke en reklameskatt gjøre at det offentlige rom blir enda mindre tilgjengelige for folk flest?

? Det er allerede sånn at de med mest penger kan kjøre de største kampanjene. Poenget er at reklamen i seg selv skal bli dyrere i forhold til hva annonsørene får igjen for det. Hvis totalnytten går ned så vil kanskje flere vurdere å la være bruke reklamen, sier Alsos.

? Vi ønsker et forbud mot all kringkastingsreklame rettet mot barn og absolutt forbud mot reklame i grunnskolemateriell, sier Alsos.

Attac er også opptatt av å opprettholde dagens forbud mot politisk reklame.

? Politisk reklame betyr enda mer forflatning av den politiske debatten. Utviklingen går i feil retning. Vi vil få enda mer énsetningers-politikk, sier Attac-leder Steinar Alsos til Klassekampen.

? Dårlig ide

Stéphanie Dumont, som har arbeidet i flere av de største reklamebyråene i Norge og nå er kreativ leder i bladet Carl's cars, synes ikke reklameskatt er en god ide.

? En slik skatt vil gå utover de små annonsørene. De største vil komme unna, sier Dumont til Klassekampen.

Dumont tror ikke det er noen grunn til å frykte politisk reklame.

? Debatter og oppslag i media viser at reklame for politiske partier sjelden blir tatt alvorlig. I beste fall blir den heftig debattert. Det er stor forskjell på å reklamere for noe du skal kjøpe og noe du skal stemme for.

Personlig tror Dumont at politikere er best tjent med å uttrykke seg utenom reklametid.

? Folk flest har allerede en sunn skepsis til politikeres budskap, og denne skepsisen kan forsterkes ved at de samme politikerne plutselig dukker opp i tv-reklame for partiene sine, forklarer Dumont.

? Når det gjelder reklame for produkter så aksepterer vi at den har utgangspunkt i en fantasiverden. Det er annerledes med politisk reklame. Den taper oppriktighet og troverdighet, legger hun til.

Reklamefrie

? Hva mener du om forbud mot all kringkastingsreklame rettet mot barn ogabsolutt forbud mot reklame i grunnskolemateriell?

? Selvfølgelig skal skolene være reklamefrie. Barn har ingen forutsetninger for

å lese reklamebudskap.

Dumont mener imidlertid nordmenn er på glid i dette spørsmålet.

? Selv om vi er et av verdens rikeste land er vi nå villige til å vurdere at barna selv betaler for oppussingen gjennom å se reklame i skoletiden. Sånn sett har det skjedd en dramatisk endring i opinionen, det er velgerne som tillater at dette i det hele tatt er tema, sier Dumont som mener folk bør tenke seg om før de aksepterer reklame i skolen.

? Folk må være bevisste på hvilke områder av samfunnet de vil betale for og hvilke de aksepterer at sponses, svarer Dumont.

Innhold

? Kan reklame være et problem?

? Jeg er mer opptatt av reklamens innhold enn av dens omfang. For meg handler det om menneskesyn. Enkeltindividets selvbilde blir ikke bedre av at mengden av reklamen krymper litt, mener Dumont, som tror reklamen også kan bidra med noe positivt.

? Jeg tror de annonsørene som vil kommunisere best i framtiden vil gi reklamen et innhold som gir noe tilbake til samfunnet. De mer produktorienterte reklamebudskapene vi ser mye av i dag vil gradvis gå over i sponsing av samfunnsnyttig formål, spår Dumont.

? Reklame en trussel mot demokratiet, fordi det offentlige rom blir tilgjengelig bare for de som kan betale for det, sier Attac-leder Steinar Alsos.

TV 2 sendte onsdag forrige uke en reklamefilm for Fremskrittspartiet i den hensikt å få prøvd loven mot politisk reklame i retten.

? Skattlegging betyr å snu utviklingen og ikke bare bremse den. Det er et forsøk på å gjøre det vanskeligere og ikke lettere for de med mye kapital. Det er ingen abrakadabra-løsning for en bedre verden, men et skritt i riktig retning.

Mindre totalnytte
Attac har ingen konkrete forslag til hvordan slike skatteregler skal se ut, men oppfordrer Stortingsrepresentantene til å utrede saken.

? Vil ikke en reklameskatt gjøre at det offentlige rom blir enda mindre tilgjengelige for folk flest?

? Det er allerede sånn at de med mest penger kan kjøre de største kampanjene. Poenget er at reklamen i seg selv skal bli dyrere i forhold til hva annonsørene får igjen for det. Hvis totalnytten går ned så vil kanskje flere vurdere å la være bruke reklamen, sier Alsos.

? Vi ønsker et forbud mot all kringkastingsreklame rettet mot barn og absolutt forbud mot reklame i grunnskolemateriell, sier Alsos.

Attac er også opptatt av å opprettholde dagens forbud mot politisk reklame.

? Politisk reklame betyr enda mer forflatning av den politiske debatten. Utviklingen går i feil retning. Vi vil få enda mer énsetningers-politikk, sier Attac-leder Steinar Alsos til Klassekampen.

? Dårlig ide
Stéphanie Dumont, som har arbeidet i flere av de største reklamebyråene i Norge og nå er kreativ leder i bladet Carl's cars, synes ikke reklameskatt er en god ide.

? En slik skatt vil gå utover de små annonsørene. De største vil komme unna, sier Dumont til Klassekampen.

Dumont tror ikke det er noen grunn til å frykte politisk reklame.

? Debatter og oppslag i media viser at reklame for politiske partier sjelden blir tatt alvorlig. I beste fall blir den heftig debattert. Det er stor forskjell på å reklamere for noe du skal kjøpe og noe du skal stemme for.

Personlig tror Dumont at politikere er best tjent med å uttrykke seg utenom reklametid.

? Folk flest har allerede en sunn skepsis til politikeres budskap, og denne skepsisen kan forsterkes ved at de samme politikerne plutselig dukker opp i tv-reklame for partiene sine, forklarer Dumont.

? Når det gjelder reklame for produkter så aksepterer vi at den har utgangspunkt i en fantasiverden. Det er annerledes med politisk reklame. Den taper oppriktighet og troverdighet, legger hun til.

Reklamefrie
? Hva mener du om forbud mot all kringkastingsreklame rettet mot barn ogabsolutt forbud mot reklame i grunnskolemateriell?

? Selvfølgelig skal skolene være reklamefrie. Barn har ingen forutsetninger for
å lese reklamebudskap.

Dumont mener imidlertid nordmenn er på glid i dette spørsmålet.

? Selv om vi er et av verdens rikeste land er vi nå villige til å vurdere at barna selv betaler for oppussingen gjennom å se reklame i skoletiden. Sånn sett har det skjedd en dramatisk endring i opinionen, det er velgerne som tillater at dette i det hele tatt er tema, sier Dumont som mener folk bør tenke seg om før de aksepterer reklame i skolen.

? Folk må være bevisste på hvilke områder av samfunnet de vil betale for og hvilke de aksepterer at sponses, svarer Dumont.

Innhold
? Kan reklame være et problem?

? Jeg er mer opptatt av reklamens innhold enn av dens omfang. For meg handler det om menneskesyn. Enkeltindividets selvbilde blir ikke bedre av at mengden av reklamen krymper litt, mener Dumont, som tror reklamen også kan bidra med noe positivt.

? Jeg tror de annonsørene som vil kommunisere best i framtiden vil gi reklamen et innhold som gir noe tilbake til samfunnet. De mer produktorienterte reklamebudskapene vi ser mye av i dag vil gradvis gå over i sponsing av samfunnsnyttig formål, spår Dumont.

Innenriks
Tirsdag 22. mai, 2012
Bondeopprøret rammer Sp

Bondeopprøret rammer Sp

KRISE: Sp-fylkesledere truer med gå ut av regjeringen hvis Ap ikke blar opp til bøndene neste år. - Vi kan ikke ligge i krig med vår viktigste velgergruppe, sier Jostein Ljones i Hordaland Sp.
Utenriks
Tirsdag 22. mai, 2012
Etterlyser ny, sterk leder

Etterlyser ny, sterk leder

SKREMT: I håp om å presse vekk islamistene vil mange kristne i Egypt stemme på kandidater med bånd til det gamle regimet ved valget som starter i morgen.
Kultur & medier
Tirsdag 22. mai, 2012
Festspillene fyller 60

Festspillene fyller 60

Nordens viktigste møteplass for klassisk kunst, trosser værgudene og åpner de 60. festspillene med en utendørs folkefest.
Dagens leder
Tirsdag 22. mai, 2012
Bjørgulv Braanen
Skolesurfing

Skolesurfing

Dagens leder
Powered by eonBIT