Phoebe Nilsen (24) fra Uganda har vært i Norge i fire år, og har siden februar 2001 arbeidet som stuepike ved et hotell i Oslo. Hun begynte som midlertidig ansatt, men arbeidet i realiteten 4-5 dager i uka. Med andre ord nesten fulltid. I over to år kunne hun ikke planlegge hverdagen, fordi arbeidsgiver pleide å ringe om morgenen når de trengte henne.

For litt over to uker siden ble hun fast ansatt i 70 prosent stilling på samme sted etter å ha forhandlet med arbeidsgiver via fagforeningen, med loven i hånden. Nå vet hun når skal på jobb mer enn 3 dager framover.

? Det var ikke noe problem om jeg ikke kunne jobbe en dag, fordi det er så mange ekstrahjelper å ta av. Det var derimot et problem å være syk, fordi som ekstrahjelp får man ikke noe lønn når man er syk, sier Phoebe Nilsen til Klassekampen.

Hun forteller at hun fikk kjeft av arbeidsgiver da hun en gang dro på ferie, og kom hjem en dag senere enn hun hadde fortalt.

? Jeg visste jo aldri når jeg skulle arbeide. Hvorfor skulle legge skylden på meg? spør Phoebe.

Hun er en av i alt 116 arbeidende ugandiske kvinner i Norge. Blant førstegenerasjons ugandere er 56,7 prosent sysselsatt, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i arbeid i snitt blant førstegenerasjons innvandrere var 57,6 prosent i samme periode. I hele befolkningen var den 70,1 prosent.

Null handling

Da en av de andre jentene der Phoebe arbeidet sluttet, prøvde hun å gå fra å være midlertidig ansatt til fast ansatt.

? Jeg spurte sjefen om jeg kunne bli fast ansatt. Jeg ventet og ventet. Ingenting skjedde, så jeg ga opp, sier Phoebe.

Hun er en av et mindretall av de som arbeider i servicebransjen som har organisert seg i LO-forbundet Hotell- og restaurantforbundet (HRAF). Årsaken til en organisasjonsgrad på omtrent 20 prosent i bransjen er språkbarrierer, gjennomtrekk og redsel for å organisere seg, ifølge HRAF.

Phoebe organiserte seg allerede sommeren 2001. Hun bekrefter at flertallet av de midlertidige stuepikene ved hotellet er innvandrere. Dette stemmer med fakta fra HRAF, som viser at mer enn 40 prosent av stuepikene ikke er etniske nordmenn, og behersker norsk dårlig. I tillegg kommer mange fra land i sør. Flertallet er også kvinner. Tarifflønnen for en stuepike er 112 kroner per time, og etter åtte års praksis 119,44 kroner per time.

Forhandlinger

? Til slutt gikk jeg til fagforeningen og ba om hjelp til å bli fast ansatt. Da spurte de hvorfor jeg hadde ventet så lenge. Fagforbundet tok kontakt med hotellet, og det ble forhandlinger. Resultatet ble at jeg fikk kontrakt, og altså fast ansatt, sier Phoebe.

? Hotellet ville gi meg en 50 prosent stilling, så 60 prosent og så endte vi på 70 prosent stilling. Jeg ville jo ha 100 prosent, men det var ikke mulig. Nå som fast ansatt er jeg i hvert fall først i køen for fast jobb og ekstraarbeid, sier hun.

@sitat:Til slutt gikk jeg til fagforeningen og ba om hjelp til å bli fast ansatt. Da spurte de hvorfor jeg hadde ventet så lenge

Phoebe Nilsen (24), stuepike

@@sitat:Dagens lovverk gir disiplinering av arbeidsgivere, fordi en midlertidig ansatt kan bli fast

Claus Jervell, HRAF

@@sitat:Dersom alle skulle være fast ansatt må man jo gå til oppsigelse når sesongen er over

Oslo Per Ødegaard, RBL

@

Phoebe Nilsen (24) fra Uganda har vært i Norge i fire år, og har siden februar 2001 arbeidet som stuepike ved et hotell i Oslo. Hun begynte som midlertidig ansatt, men arbeidet i realiteten 4-5 dager i uka. Med andre ord nesten fulltid. I over to år kunne hun ikke planlegge hverdagen, fordi arbeidsgiver pleide å ringe om morgenen når de trengte henne.

For litt over to uker siden ble hun fast ansatt i 70 prosent stilling på samme sted etter å ha forhandlet med arbeidsgiver via fagforeningen, med loven i hånden. Nå vet hun når skal på jobb mer enn 3 dager framover.

? Det var ikke noe problem om jeg ikke kunne jobbe en dag, fordi det er så mange ekstrahjelper å ta av. Det var derimot et problem å være syk, fordi som ekstrahjelp får man ikke noe lønn når man er syk, sier Phoebe Nilsen til Klassekampen.

Hun forteller at hun fikk kjeft av arbeidsgiver da hun en gang dro på ferie, og kom hjem en dag senere enn hun hadde fortalt.

? Jeg visste jo aldri når jeg skulle arbeide. Hvorfor skulle legge skylden på meg? spør Phoebe.

Hun er en av i alt 116 arbeidende ugandiske kvinner i Norge. Blant førstegenerasjons ugandere er 56,7 prosent sysselsatt, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i arbeid i snitt blant førstegenerasjons innvandrere var 57,6 prosent i samme periode. I hele befolkningen var den 70,1 prosent.

Null handling
Da en av de andre jentene der Phoebe arbeidet sluttet, prøvde hun å gå fra å være midlertidig ansatt til fast ansatt.

? Jeg spurte sjefen om jeg kunne bli fast ansatt. Jeg ventet og ventet. Ingenting skjedde, så jeg ga opp, sier Phoebe.

Hun er en av et mindretall av de som arbeider i servicebransjen som har organisert seg i LO-forbundet Hotell- og restaurantforbundet (HRAF). Årsaken til en organisasjonsgrad på omtrent 20 prosent i bransjen er språkbarrierer, gjennomtrekk og redsel for å organisere seg, ifølge HRAF.

Phoebe organiserte seg allerede sommeren 2001. Hun bekrefter at flertallet av de midlertidige stuepikene ved hotellet er innvandrere. Dette stemmer med fakta fra HRAF, som viser at mer enn 40 prosent av stuepikene ikke er etniske nordmenn, og behersker norsk dårlig. I tillegg kommer mange fra land i sør. Flertallet er også kvinner. Tarifflønnen for en stuepike er 112 kroner per time, og etter åtte års praksis 119,44 kroner per time.

Forhandlinger
? Til slutt gikk jeg til fagforeningen og ba om hjelp til å bli fast ansatt. Da spurte de hvorfor jeg hadde ventet så lenge. Fagforbundet tok kontakt med hotellet, og det ble forhandlinger. Resultatet ble at jeg fikk kontrakt, og altså fast ansatt, sier Phoebe.

? Hotellet ville gi meg en 50 prosent stilling, så 60 prosent og så endte vi på 70 prosent stilling. Jeg ville jo ha 100 prosent, men det var ikke mulig. Nå som fast ansatt er jeg i hvert fall først i køen for fast jobb og ekstraarbeid, sier hun.
@sitat:Til slutt gikk jeg til fagforeningen og ba om hjelp til å bli fast ansatt. Da spurte de hvorfor jeg hadde ventet så lenge
Phoebe Nilsen (24), stuepike

@@sitat:Dagens lovverk gir disiplinering av arbeidsgivere, fordi en midlertidig ansatt kan bli fast
Claus Jervell, HRAF

@@sitat:Dersom alle skulle være fast ansatt må man jo gå til oppsigelse når sesongen er over
Oslo Per Ødegaard, RBL

@