Tre forskere har sett på lønnslippene til 100.000 funksjonærer i industrien gjennom 17 år, og resultatene er oppsiktsvekkende:

Lønnsgapet mellom kjønnene har minket kraftig ? og særlig hvis en sammenligner timelønna til menn og kvinner i samme stilling innen samme virksomhet.

? Dette viser at direkte kjønnsdiskriminering ikke er en viktig kilde til lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i Norge, uttaler professor Geir Høgsnes ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Sammen med to andre forskere fikk han i oppdrag av Arbeids- og administrasjonsdepartementet å kartlegge hva kjønn betyr for lønnsforskjeller blant industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

Når forskerne sammenlignet menn og kvinner med samme utdanning og yrkeserfaring, fant de at kvinner bare manglet 3-4 prosent på å tjene det samme som menn. Dette gapet har blitt stadig mindre over de 18 åra undersøkelsen dekker.

Industrifunksjonærer har ofte høyere utdanning enn arbeidere, og har gjerne ledelses- og utviklingsoppgaver. Forskerne påpeker at funksjonærene utgjør en stor gruppe.

Fortsatt forskjell

Det er fortsatt slik at de fleste direktører er menn og at kvinner dominerer blant de lavere funksjonærene. Derfor tjener kvinnelige funksjonærer i gjennomsnitt bare 76,6 prosent av lønna til en gjennomsnittlig mannlig funksjonær.

? Denne lønnsforskjellen har med utdanningsvalg å gjøre, sier Høgsnes.

Han mener den viktigste som kan gjøres hvis gjennomsnittskvinnen skal tjene det samme som gjennomsnittsmannen er at kvinner begynner å velge annerledes og tar utradisjonelle valg.

? Kvinner tar ofte kvinneutdanninger og havner i typiske kvinneyrker. I privat sektor utdanner de seg ikke til det som fører til lederjobber, påpeker Høgsnes.

Flere kvinne-sjefer

Høgsnes peker på at de fleste som i dag er ledere i næringslivet ble utdannet på Norges tekniske høgskole i Trondheim eller på Handelshøyskolen i Bergen, på 1970-tallet. Da var det få kvinnelige studenter ved disse skolene.

? Dette reflekteres ved at det i dag er få kvinner blant bedriftslederne, sier Høgsnes.

At stadig flere kvinner tar økonomi- og ingeniørutdanning tyder imidlertid på at tallet på kvinnelige ledere vil fortsette å øke.

Tre typer diskriminering

Forskerne trekker fram tre typer diskriminering som mulige årsaker til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn:

? Stillingsdiskriminering: Kvinner og menn kan være ulikt fordelt på stillinger og på foretak med forskjellige lønnsnivåer.

? Verdsettingsdiskriminering: Kvinnedominerte stillinger tenderer mot å være dårligere betalt enn mannsdominerte stillinger, til tross for at kravene til kompetanse og utdanning kan være de samme.

? Direkte lønnsdiskriminering: Kvinner kan motta lavere lønn enn menn i den samme stillingen og innen samme virksomhet.

Forskerne avviser nå direkte lønnsdiskriminering som forklaringsmodellen for lønnsforskjeller mellom kjønnene blant industrifunksjonærer. Rapporten konkluderer derfor med at arbeidsgiverne og deres representanter overholder likestillingslovens krav om «lik lønn for arbeid av lik verdi».

Høgsnes mener de som jobber for å avskaffe kjønnsforskjeller i avlønning må konsentrere seg om de to første årsakene til ulik lønn.

Ikke overtid

Sammenligningen er gjort i forhold til timelønn, noe som betyr at forskjeller i overtid ikke er tatt med. Tidligere forskning viser at menn jobber mer overtid enn kvinner, og dette er ytterligere en årsak til at menn får mer inn på lønnskontoen enn kvinner.

@sitat:Dette viser at direkte kjønnsdiskriminering ikke er en viktig kilde til lønnsforskjeller mellom menn og kvinner

Geir Høgsnes, Universitetet i Oslo

@

Tre forskere har sett på lønnslippene til 100.000 funksjonærer i industrien gjennom 17 år, og resultatene er oppsiktsvekkende:

Lønnsgapet mellom kjønnene har minket kraftig ? og særlig hvis en sammenligner timelønna til menn og kvinner i samme stilling innen samme virksomhet.

? Dette viser at direkte kjønnsdiskriminering ikke er en viktig kilde til lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i Norge, uttaler professor Geir Høgsnes ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Sammen med to andre forskere fikk han i oppdrag av Arbeids- og administrasjonsdepartementet å kartlegge hva kjønn betyr for lønnsforskjeller blant industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

Når forskerne sammenlignet menn og kvinner med samme utdanning og yrkeserfaring, fant de at kvinner bare manglet 3-4 prosent på å tjene det samme som menn. Dette gapet har blitt stadig mindre over de 18 åra undersøkelsen dekker.

Industrifunksjonærer har ofte høyere utdanning enn arbeidere, og har gjerne ledelses- og utviklingsoppgaver. Forskerne påpeker at funksjonærene utgjør en stor gruppe.

Fortsatt forskjell
Det er fortsatt slik at de fleste direktører er menn og at kvinner dominerer blant de lavere funksjonærene. Derfor tjener kvinnelige funksjonærer i gjennomsnitt bare 76,6 prosent av lønna til en gjennomsnittlig mannlig funksjonær.

? Denne lønnsforskjellen har med utdanningsvalg å gjøre, sier Høgsnes.

Han mener den viktigste som kan gjøres hvis gjennomsnittskvinnen skal tjene det samme som gjennomsnittsmannen er at kvinner begynner å velge annerledes og tar utradisjonelle valg.

? Kvinner tar ofte kvinneutdanninger og havner i typiske kvinneyrker. I privat sektor utdanner de seg ikke til det som fører til lederjobber, påpeker Høgsnes.

Flere kvinne-sjefer
Høgsnes peker på at de fleste som i dag er ledere i næringslivet ble utdannet på Norges tekniske høgskole i Trondheim eller på Handelshøyskolen i Bergen, på 1970-tallet. Da var det få kvinnelige studenter ved disse skolene.

? Dette reflekteres ved at det i dag er få kvinner blant bedriftslederne, sier Høgsnes.

At stadig flere kvinner tar økonomi- og ingeniørutdanning tyder imidlertid på at tallet på kvinnelige ledere vil fortsette å øke.

Tre typer diskriminering
Forskerne trekker fram tre typer diskriminering som mulige årsaker til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn:

? Stillingsdiskriminering: Kvinner og menn kan være ulikt fordelt på stillinger og på foretak med forskjellige lønnsnivåer.

? Verdsettingsdiskriminering: Kvinnedominerte stillinger tenderer mot å være dårligere betalt enn mannsdominerte stillinger, til tross for at kravene til kompetanse og utdanning kan være de samme.

? Direkte lønnsdiskriminering: Kvinner kan motta lavere lønn enn menn i den samme stillingen og innen samme virksomhet.

Forskerne avviser nå direkte lønnsdiskriminering som forklaringsmodellen for lønnsforskjeller mellom kjønnene blant industrifunksjonærer. Rapporten konkluderer derfor med at arbeidsgiverne og deres representanter overholder likestillingslovens krav om «lik lønn for arbeid av lik verdi».

Høgsnes mener de som jobber for å avskaffe kjønnsforskjeller i avlønning må konsentrere seg om de to første årsakene til ulik lønn.

Ikke overtid
Sammenligningen er gjort i forhold til timelønn, noe som betyr at forskjeller i overtid ikke er tatt med. Tidligere forskning viser at menn jobber mer overtid enn kvinner, og dette er ytterligere en årsak til at menn får mer inn på lønnskontoen enn kvinner.
@sitat:Dette viser at direkte kjønnsdiskriminering ikke er en viktig kilde til lønnsforskjeller mellom menn og kvinner
Geir Høgsnes, Universitetet i Oslo

@