Jusprofessor Ståle Eskeland går hardt til angrep på norske politikeres tenkning om krig og folkerett. Han anklager Norges sittende og foregående regjeringer for å være folkerettsforbrytere på grunn av Norges militære bidrag til både Kosovo-krigen, Afghanistan-krigen og Irak-okkupasjonen.

I et foredrag i Oslo Militære Samfund, som Klassekampen trykker et utdrag fra i dagens avis, luftet Eskeland i går også muligheten for at norske soldater kan bli straffeforfulgt i den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Dette kan skje selv om Odelstinget skulle finne på å beskytte regjeringene som sendte soldatene i krigen. Dette poenget kommer trolig til å vekke debatt blant de yrkesmilitære.

? Hvordan kan en slik situasjon oppstå, at soldatene blir dømt mens regjeringen går fri?

? Vi må skille mellom Den internasjonale domstolen (ICJ) og krigsforbryterdomstolen (ICC). Det er sistnevnte som har anledning til å dømme militært personell for deres handlinger, dersom handlingene kan klassifiseres som krigsforbrytelser. Dette kan skje dersom soldatenes hjemland av ulike årsaker ikke selv forfølger de påståtte handlingene i tilstrekkelig grad.

Domstol vurderer Kosovo

Det skal mye til før regjeringer i demokratier vil bli tiltalt ved ICC, slik Eskeland ser det.

Da gjenstår eventuelt Riksrett som en mulighet, men ordningen med Riksrett må iscenesettes at Odelstinget, og dermed det samme stortingsflertallet som en regjering hviler på.

? Det kan imidlertid bli press på Odelstinget om ikke lenger å forholde seg passivt dersom Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag kommer med en fellende dom mot Kosovo-krigen, mener Eskeland.

Det verserer en sak i Haag-domstolen der det folkerettslige grunnlaget for Kosovo-krigen i 1999 blir testet. Ståle Eskeland sier det ikke er noe som tyder på at domstolen vil la være å avsi en dom.

? Selv er jeg klar på hva jeg mener om saken, at det ikke fantes folkerettslig grunnlag for Kosovo-krigen. Utfallet i domstolen er åpent. Men la meg si at ICJ har utvist stor grad av uavhengighet tidligere.

Irak mot Grunnloven?

Eskeland mener også at regjeringen bryter med Grunnlovens paragraf 25 ved å sende norske soldater til Irak. Paragrafen lyder:

«Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Søemagt. Den maa ikke overlates i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Krigsfolk, undtagen Hjelpetropper mod fiendtlige Overfald, maae inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.»

? Soldatene Norge sendte til Irak er jo formelt avgitt til det 38. britiske ingeniørkompani gjennom et eget avtaleverk og en egen seremoni.

? Kan man saksøke regjeringen for lovbrudd på bakgrunn av dette?

? Det er bare Odelstinget som kan ansvarliggjøre de enkelte statsrådene. Men det er mulig å reise et sivilt søksmål mot den norske stat for deltagelsen i Irak, med Grunnloven som utgangspunkt, svarer Eskeland.

Les utdrag fra Ståle Eskelands foredrag på side 10 og 11.

Jusprofessor Ståle Eskeland går hardt til angrep på norske politikeres tenkning om krig og folkerett. Han anklager Norges sittende og foregående regjeringer for å være folkerettsforbrytere på grunn av Norges militære bidrag til både Kosovo-krigen, Afghanistan-krigen og Irak-okkupasjonen.

I et foredrag i Oslo Militære Samfund, som Klassekampen trykker et utdrag fra i dagens avis, luftet Eskeland i går også muligheten for at norske soldater kan bli straffeforfulgt i den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Dette kan skje selv om Odelstinget skulle finne på å beskytte regjeringene som sendte soldatene i krigen. Dette poenget kommer trolig til å vekke debatt blant de yrkesmilitære.

? Hvordan kan en slik situasjon oppstå, at soldatene blir dømt mens regjeringen går fri?

? Vi må skille mellom Den internasjonale domstolen (ICJ) og krigsforbryterdomstolen (ICC). Det er sistnevnte som har anledning til å dømme militært personell for deres handlinger, dersom handlingene kan klassifiseres som krigsforbrytelser. Dette kan skje dersom soldatenes hjemland av ulike årsaker ikke selv forfølger de påståtte handlingene i tilstrekkelig grad.

Domstol vurderer Kosovo
Det skal mye til før regjeringer i demokratier vil bli tiltalt ved ICC, slik Eskeland ser det.

Da gjenstår eventuelt Riksrett som en mulighet, men ordningen med Riksrett må iscenesettes at Odelstinget, og dermed det samme stortingsflertallet som en regjering hviler på.

? Det kan imidlertid bli press på Odelstinget om ikke lenger å forholde seg passivt dersom Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag kommer med en fellende dom mot Kosovo-krigen, mener Eskeland.

Det verserer en sak i Haag-domstolen der det folkerettslige grunnlaget for Kosovo-krigen i 1999 blir testet. Ståle Eskeland sier det ikke er noe som tyder på at domstolen vil la være å avsi en dom.

? Selv er jeg klar på hva jeg mener om saken, at det ikke fantes folkerettslig grunnlag for Kosovo-krigen. Utfallet i domstolen er åpent. Men la meg si at ICJ har utvist stor grad av uavhengighet tidligere.

Irak mot Grunnloven?
Eskeland mener også at regjeringen bryter med Grunnlovens paragraf 25 ved å sende norske soldater til Irak. Paragrafen lyder:

«Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Søemagt. Den maa ikke overlates i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Krigsfolk, undtagen Hjelpetropper mod fiendtlige Overfald, maae inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.»

? Soldatene Norge sendte til Irak er jo formelt avgitt til det 38. britiske ingeniørkompani gjennom et eget avtaleverk og en egen seremoni.

? Kan man saksøke regjeringen for lovbrudd på bakgrunn av dette?

? Det er bare Odelstinget som kan ansvarliggjøre de enkelte statsrådene. Men det er mulig å reise et sivilt søksmål mot den norske stat for deltagelsen i Irak, med Grunnloven som utgangspunkt, svarer Eskeland.

Les utdrag fra Ståle Eskelands foredrag på side 10 og 11.