Forsvarsminister Kristin Krohn Devold, og hennes etterfølgere, kan i framtiden få fullmakt til å iverksette villedningskampanjer overfor det norske folk. Tidligere har Forsvaret ikke hatt fullmakt til å villede Norges befolkning.

Dette er bare ett av flere forslag som fremmes i rapporter utarbeidet av Forsvaret, på befaling fra nettopp Devold.

Forsvaret startet i fjor høst i all hemmelighet utredning av hvordan Norge skal kunne ta i bruk psykologiske militære operasjoner, både mot andre land og Norges befolkning.

Utredningene har vært så hemmelige at ikke en gang Stortinget, etter det Klassekampen erfarer, kjenner til at de har pågått. Vi kan i dag fortelle at det finnes flere delutredninger som Forsvaret ikke tidligere har opplyst om eksistensen av.

I prinsippet «alt»

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold krevde i fjor av forsvarssjef Sigurd Frisvold at «Det må etableres en kapasitet til å kunne delta i offensive informasjonsoperasjoner.» Formuleringen finnes i rammedokumentet for Militærfaglig Utredning, grunnlagsdokumentet for arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret.

Tidligere har Norge hatt sterke begrensninger på hvilke informasjonsstrategiske virkemidler Forsvaret har kunnet ta i bruk. Det har vært få muligheter til å drive med offensive informasjonsoperasjoner mot andre land. Og Forsvaret har ikke hatt fullmakt til å drive med villedning av Norges befolkning. I Devolds skriv til forsvarssjefen ligger ingen slike begrensinger. Tvert imot heter det:

«I prinsippet skal alle aspekter ved informasjonsoperasjoner kunne utføres/håndteres som ledd i alle typer operasjoner». [Vår uth.]

I det nå offentliggjorte sammendraget av utredningene skisseres i klartekst at man ser for seg operasjoner rettet både mot andre lands myndigheter og mot Norges befolkning.

Internasjonale operasjoner

Det skapte oppstandelse da det ble avslørt at det amerikanske Forsvaret har fullmakter til å lyve. Storbritannia skal derimot ha anledning til villedning, men en politikk om å ikke lyve direkte. Fagpersoner på området skiller mellom det å spre opplysninger som er bevisst gale (løgn) og det å bevisst skape et skjevt inntrykk av verden gjennom å utelate opplysninger og fokusere skjevt (villedning).

Norge har allerede enheter for såkalt elektronisk krigføring. Dette innebærer både støtteelementer for økt sikkerhet rundt informasjon til egne tropper, samt evne til å ødelegge en fiendes informasjonslinjer. Konkret innebærer dette en flyskvadron med oppgaver som evne til å ødelegge radiomaster og tv-tårn, samt et kompani som blant annet har utstyr som kan jamme elektroniske kommunikasjonssignaler.

Planen nå er ikke bare å oppdatere disse enhetene, men i tillegg å etablere helt nye organisasjoner i Forsvaret som skal drive med psykologiske operasjoner (såkalte «PSYOPS») og med datanettverk-operasjoner. Man ser videre for seg at disse enhetene skal kunne delta i internasjonale operasjoner, og at man skal kunne avgi kommandoen over disse soldatene til allierte land eller Nato-aksjoner.

Rett til å villede

Informasjonsoperasjoner er et strategisk verktøy som består av politiske disposisjoner, diplomatiske operasjoner, økonomiske virkemidler og psykologiske militære informasjonsoperasjoner.

Dette vil ifølge forslaget bli tett koordinert med informasjon til allmennheten via Presse- og informasjonsenheten i Forsvaret. Også CIMIC-teamene (sivilt-militært samarbeid) må koordineres med dette, uten formelt å være en del av staben som har informasjonskrig som ansvar.

Forslaget til organisering av de militære operasjonene gjør klart at dette er et område som må underlegges politisk kontroll, men forfatterne av dokumentet, som er anonyme, nøyer seg med å foreslå at Forsvarsdepartementet skal ivareta denne politiske kontrollen.

I praksis vil dette kunne innebære at Devold, og senere forsvarsministere, får fullmakt til å iverksette villedningskampanjer og andre deler av informasjonskrigs-konseptet

  overfor andre land, når dette er hensiktsmessig for Norge, og

  overfor egne ansatte og egen befolkning når dette er egnet til å beskytte egne beslutningstagere.

Ettersom det bare er sammendraget av tre utredninger på dette feltet som nå er offentlig tilgjengelig, er det ikke kjent om deler av ekspertgruppene bak utredningene har tatt dissens på anbefalingene.

Forsvarssjef Sigurd Frisvold skal sammenfatte dette emnet som en del av sin hovedinnstilling for ny langtidsplan innen 8. desember.

? av hensyn til Rikets sikkerhet

20. mars i år: Forsvarssjef, General Sigurd Frisvold, sier i en uttalelse på Forsvarsnett at «ingenting skal hemmeligholdes i den nye forsvarsutredningen». Startskuddet har gått for Militærfaglig Utredning, og forsvarssjefen ønsker både offentlig debatt og innspill fra Forsvarets ansatte for å få en mest mulig åpen og inkluderende prosess.

2. oktober i år: Det viser seg at det finnes en rekke utredninger under Militærfaglig Utredning (MFU) som ikke offentligheten har fått vite eksisterer. Ikke en gang medlemmer av Forsvarskomiteen som Klassekampen har vært i kontakt med, har visst at dokumentene eksisterte.

For de klarerte

? Hvordan kan dere si dere håper på en offentlig debatt rundt arbeidet deres samtidig som dere ikke vil fortelle hvilke saksfelt som er utredet og holder brorparten av dokumentene hemmelig?

? Vi holder ikke dette hemmelig. Alt finnes på Forsvarets Intranett, svarer Christian Bugge Hjorth, seniorrådgiver for Militærfaglig Utredning.

? Kan du gi meg en oversikt over dokumentene dere har laget?

? Jeg er redd litteraturlisten er gradert informasjon.

? Da er det vel å anse som hemmelig?

? Vi er åpne i den forstand at folk med den rette sikkerhetsklareringen kan få adgang til samtlige dokumenter. I tidligere utredninger har vi ikke publisert alt internt en gang, forklarer Bugge Hjorth.

Kort debatt til våren

Det er til dels store mangler i omfanget av hva som er offentliggjort blant den lange serien av underlagsdokumenter som til sammen skal danne en basis for Stortingets vedtak om økonomisk ramme og innholdsmessig retning for Forsvaret i langtidsperioden 2005-2008. I tilfellet informasjonsoperasjoner er det utarbeidet én rapport i Forsvarsdepartementet og to separate utredninger under MFU. Samtlige er gradert, av hensyn til Rikets sikkerhet.

Resultatet er at befolkningen, representantene på Stortinget inkludert, ikke vil få kjennskap til detaljene som ligger bak planene om omorganiseringer av Forsvaret før forsvarsminister Kristin Krohn Devold avgir sin Stortingsproposisjon til våren.

Da kan det bli kort tid til debatt, for den samme vårsesjonen skal vedta Forsvarets nye langtidsplan.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold, og hennes etterfølgere, kan i framtiden få fullmakt til å iverksette villedningskampanjer overfor det norske folk. Tidligere har Forsvaret ikke hatt fullmakt til å villede Norges befolkning.

Dette er bare ett av flere forslag som fremmes i rapporter utarbeidet av Forsvaret, på befaling fra nettopp Devold.

Forsvaret startet i fjor høst i all hemmelighet utredning av hvordan Norge skal kunne ta i bruk psykologiske militære operasjoner, både mot andre land og Norges befolkning.

Utredningene har vært så hemmelige at ikke en gang Stortinget, etter det Klassekampen erfarer, kjenner til at de har pågått. Vi kan i dag fortelle at det finnes flere delutredninger som Forsvaret ikke tidligere har opplyst om eksistensen av.

I prinsippet «alt»
Forsvarsminister Kristin Krohn Devold krevde i fjor av forsvarssjef Sigurd Frisvold at «Det må etableres en kapasitet til å kunne delta i offensive informasjonsoperasjoner.» Formuleringen finnes i rammedokumentet for Militærfaglig Utredning, grunnlagsdokumentet for arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret.

Tidligere har Norge hatt sterke begrensninger på hvilke informasjonsstrategiske virkemidler Forsvaret har kunnet ta i bruk. Det har vært få muligheter til å drive med offensive informasjonsoperasjoner mot andre land. Og Forsvaret har ikke hatt fullmakt til å drive med villedning av Norges befolkning. I Devolds skriv til forsvarssjefen ligger ingen slike begrensinger. Tvert imot heter det:

«I prinsippet skal alle aspekter ved informasjonsoperasjoner kunne utføres/håndteres som ledd i alle typer operasjoner». [Vår uth.]

I det nå offentliggjorte sammendraget av utredningene skisseres i klartekst at man ser for seg operasjoner rettet både mot andre lands myndigheter og mot Norges befolkning.

Internasjonale operasjoner
Det skapte oppstandelse da det ble avslørt at det amerikanske Forsvaret har fullmakter til å lyve. Storbritannia skal derimot ha anledning til villedning, men en politikk om å ikke lyve direkte. Fagpersoner på området skiller mellom det å spre opplysninger som er bevisst gale (løgn) og det å bevisst skape et skjevt inntrykk av verden gjennom å utelate opplysninger og fokusere skjevt (villedning).

Norge har allerede enheter for såkalt elektronisk krigføring. Dette innebærer både støtteelementer for økt sikkerhet rundt informasjon til egne tropper, samt evne til å ødelegge en fiendes informasjonslinjer. Konkret innebærer dette en flyskvadron med oppgaver som evne til å ødelegge radiomaster og tv-tårn, samt et kompani som blant annet har utstyr som kan jamme elektroniske kommunikasjonssignaler.

Planen nå er ikke bare å oppdatere disse enhetene, men i tillegg å etablere helt nye organisasjoner i Forsvaret som skal drive med psykologiske operasjoner (såkalte «PSYOPS») og med datanettverk-operasjoner. Man ser videre for seg at disse enhetene skal kunne delta i internasjonale operasjoner, og at man skal kunne avgi kommandoen over disse soldatene til allierte land eller Nato-aksjoner.

Rett til å villede
Informasjonsoperasjoner er et strategisk verktøy som består av politiske disposisjoner, diplomatiske operasjoner, økonomiske virkemidler og psykologiske militære informasjonsoperasjoner.

Dette vil ifølge forslaget bli tett koordinert med informasjon til allmennheten via Presse- og informasjonsenheten i Forsvaret. Også CIMIC-teamene (sivilt-militært samarbeid) må koordineres med dette, uten formelt å være en del av staben som har informasjonskrig som ansvar.

Forslaget til organisering av de militære operasjonene gjør klart at dette er et område som må underlegges politisk kontroll, men forfatterne av dokumentet, som er anonyme, nøyer seg med å foreslå at Forsvarsdepartementet skal ivareta denne politiske kontrollen.

I praksis vil dette kunne innebære at Devold, og senere forsvarsministere, får fullmakt til å iverksette villedningskampanjer og andre deler av informasjonskrigs-konseptet

  overfor andre land, når dette er hensiktsmessig for Norge, og

  overfor egne ansatte og egen befolkning når dette er egnet til å beskytte egne beslutningstagere.

Ettersom det bare er sammendraget av tre utredninger på dette feltet som nå er offentlig tilgjengelig, er det ikke kjent om deler av ekspertgruppene bak utredningene har tatt dissens på anbefalingene.

Forsvarssjef Sigurd Frisvold skal sammenfatte dette emnet som en del av sin hovedinnstilling for ny langtidsplan innen 8. desember.

? av hensyn til Rikets sikkerhet
20. mars i år: Forsvarssjef, General Sigurd Frisvold, sier i en uttalelse på Forsvarsnett at «ingenting skal hemmeligholdes i den nye forsvarsutredningen». Startskuddet har gått for Militærfaglig Utredning, og forsvarssjefen ønsker både offentlig debatt og innspill fra Forsvarets ansatte for å få en mest mulig åpen og inkluderende prosess.
2. oktober i år: Det viser seg at det finnes en rekke utredninger under Militærfaglig Utredning (MFU) som ikke offentligheten har fått vite eksisterer. Ikke en gang medlemmer av Forsvarskomiteen som Klassekampen har vært i kontakt med, har visst at dokumentene eksisterte.

For de klarerte
? Hvordan kan dere si dere håper på en offentlig debatt rundt arbeidet deres samtidig som dere ikke vil fortelle hvilke saksfelt som er utredet og holder brorparten av dokumentene hemmelig?
? Vi holder ikke dette hemmelig. Alt finnes på Forsvarets Intranett, svarer Christian Bugge Hjorth, seniorrådgiver for Militærfaglig Utredning.
? Kan du gi meg en oversikt over dokumentene dere har laget?
? Jeg er redd litteraturlisten er gradert informasjon.
? Da er det vel å anse som hemmelig?
? Vi er åpne i den forstand at folk med den rette sikkerhetsklareringen kan få adgang til samtlige dokumenter. I tidligere utredninger har vi ikke publisert alt internt en gang, forklarer Bugge Hjorth.

Kort debatt til våren
Det er til dels store mangler i omfanget av hva som er offentliggjort blant den lange serien av underlagsdokumenter som til sammen skal danne en basis for Stortingets vedtak om økonomisk ramme og innholdsmessig retning for Forsvaret i langtidsperioden 2005-2008. I tilfellet informasjonsoperasjoner er det utarbeidet én rapport i Forsvarsdepartementet og to separate utredninger under MFU. Samtlige er gradert, av hensyn til Rikets sikkerhet.
Resultatet er at befolkningen, representantene på Stortinget inkludert, ikke vil få kjennskap til detaljene som ligger bak planene om omorganiseringer av Forsvaret før forsvarsminister Kristin Krohn Devold avgir sin Stortingsproposisjon til våren.
Da kan det bli kort tid til debatt, for den samme vårsesjonen skal vedta Forsvarets nye langtidsplan.