Kjør gassen i bånn, te maskineriet e kaputt, rapper Tungtvann i låta «Landstryker». En slags oppdatert (og norsk!) versjon av Neil Yongs gamle tommelfingerregel: It's better to burn out than to fade away.

Og vi begynner der.

Vi skal snakke om hip hop og vi begynner med Tungtvann. Vi begynner med gassen i bånn. Vi begynner på bristepunktet. Like før ville helvete eksploderer. I et maskineri som koker og skaker og rister og rapper. Med en syk tulling bak rattet. Som bare vil én ting: bort, ut, av gårde.

Ja, vi begynner der. På vei bort.

Vi begynner med å si at hip hopen, rappen, er et paradoksalt uttrykk. En sammensatt følelse. Fordi: den har både en uutgrunnelig kjærlighet til sin egen geografi, kultur, bakgrunn og tilværelse; men samtidig et til tider tøylesløst raseri mot det samme.

Et ønske om å forbedre, en vilje til å rasere. Det er hip hop.

Vi begynner med Tungtvann. Vi begynner med en påminnelse: gløm at du aldri har klart å føl dæ helt normal (fra låta «Mørketid»), og en oppfordring: og kom dæ unna trynet mitt før æ slår ned som lynet (fra låta «Bransjehora»). Det er defintivt hip hop.

Språkdrakt

Og vi fortsetter med å spørre Lars Audun Sandness og Jørgen Nordberg, eller: Poppa Lars og Jørg-1, de to gutta i Tungtvann, om det ikke er sånn at hip hopen først og fremst er, og må være, ærlig, på et eller annet vis autentisk, med en sterk kobling mellom liv og virke.

Duoen er enig: ? Helt klart. Hadde vi kommet ut med den første plata og lata som om vi var noe annet enn det vi er, så hadde det aldri gått. Det er klart vi overdriver og skryter i mange av låtene, men det er bare et virkemiddel. Hip hopen har alltid vært et talerør for de som ikke nødvendigvis har det så bra. Og en fordel med å være norsk hip hoper kontra amerikansk, er at vi umulig kan bli like store, like rike, like jet-set-aktige, og dermed slipper vi å miste bakkekontakten og perspektivet. Vi bor ikke på luksushotell når vi drar på tur, for å si det sånn. Og vi snakker med publikummet vårt. Det er jo dem vi lager musikk for. Det er dem vi har noe til felles med. Derfor vil vi alltid forbli personlige. Vi vil alltid se verden nedenfra og opp.

Ingen er interessert i en hip hoper som later som, sier Tungtvann, og der har du et grunnleggende og interessant skille mellom hip hop og rock 'n' roll. For en lykkelig rocker kan uten problem spille inn ei plate om hjertesorg. Det finnes eksempel på det. Plata kan til og med gjøre det godt. Men er det det samme for en hip hoper?

Jørg-1: ? En hip hoper skal helst formidle noe ekte og genuint. Og da er geografi viktig. Og bakgrunnen din. Men det kan være en hvilken som helst geografi, og en hvilken som helst bakgrunn. Bare du er ærlig. Men når det er sagt: det er ikke ei dagbok vi gir ut, heller.

? Norske rappere er veldig trofaste til den norske språkdrakta. Mens rockebanda nesten utelukkende bruker engelsk. Er ikke det også en del av samme regnestykket om opphav og tilhørighet?

Poppa Lars: ? Jo. Det er nok det. Men det finnes flere norske hip hopere som rapper på engelsk. Paperboys for eksempel. Og Equicez. Men de nye, unge som kommer rapper stort sett på norsk, det er riktig. Og vi rapper på norsk. Og vi har ingen planer om gå bort fra det. Det har vi ikke noe tro på.

Norske tilstander

Amerikanske hip hop-medier, som for eksempel «The Source» og SOHH.com, har den siste tiden diskutert hip hop-industriens utnyttelse av særlig Eminems ufattelige popularitet og suksess. Industri er iferd med å fjerne bredden, sies det, i sin jakt på den neste Eminem. De finsliper artistenes image og tekster. De produserer mer eller mindre karrierene, og på grunn av de store pengene som er involvert lar mange seg friste. Det hemmer utviklinga i hip hopen. Kan det spores noe av det samme i Norge?

Nei!

Jørg-1 og Poppa Lars er enig:? Man kan ikke sammenligne hip hop-bissnissen i USA med den i Norge. Der borte er det en helt annen styring. Et helt annet press. Og det er jo ikke så rart når du ser hvor mye plater som selges. Hvor mye penger det er snakk om. Norge er ingenting i forhold. Herregud! 50 Cent har solgt mer av sine mix-tapes enn alle Morten Abels plater til sammen. De amerikanske rapperne kan selge mer plater fra baksetet av bilen sin enn norske hip hop-band gjør gjennom selskapene.

Men at industrien truer bredden og utviklinga er riktig:? Det er helt klart en fare for utvanning sånn som de holder på. Og det kan nok være vanskelig for en ny lytter og sette seg inn i hip hopen. Høre forskjell på hva som bare er tøv og hva som er ordentlig rap.

Tungtvann har for øvrig nylig skifta selskap, fra Emi til CC Records, Christer Falchs selskap. Noe dramatikk i den overgangen?

Poppa Lars:? Nja. Ikke veldig mye. Vi fant vel ut at det er bedre å samarbeide med et lite selskap som tror på deg, og banker for deg, enn et større selskap hvor det er lettere å skylde på at andre ikke har gjort jobben sin enn å gjøre den selv. Dessuten er det så usikkert i bransjen for tiden. Med oppkjøp hele tiden. Det hjelper ikke at Sony tror på deg, når de allikevel må stå rettergang for en annen eier. Det slipper vi. Med CC. De svarer ikke til noen.

Norske landskap

Vi har vært inne på det allerede. Hvor viktig geografien er i rappen. I nesten hver eneste låt får du vite hvor artisten kommer fra. Hvor han hører hjemme. For Tungtvanns del: Ørnes og Bodø.

Jørg-1:? Det handler om å ikke glemme hvor en kommer fra. Det handler om identitet. Og stolthet. Vi er stolte av hele den nordnorske kulturen. Ikke bare geografien. Sånn er hip hopen. Sånn er det med Gatas Parlament (GP) og østkanten i Oslo. Og Spetakkel i Bergen.

? Men samtidig: en fyr som meg, fra Ålesund, får mye ut av måten dere bruker geografien på, i låtene.

Poppa Lars: ? Mm. Hvis du kommer fra Husnes eller Surnadal er det nok lettere å forholde seg til oss enn for eksempel Gatas Parlament. Det er ikke et mål å lage musikk bare for folk som kommer fra samme plass som oss. Bygd er uansett bygd i Norge.

Journalisten murrer. Påpeker at han sa Ålesund, ikke Surnadal. Tungtvann ler.

? Og så er dere flinke til å ta skjellsord om bygda, gjerne fra hovedstaden, og bruke dem positivt. Om dere selv.

Jørg-1:? Det er vi helt bevisste på. Det er egentlig hele greia i hip hopen. Å snu ting på hodet på den måten. Det er det Eminem gjør. Tar alt det negative folk sier om ham og bruker det. Gjør det til sin styrke. Roper det ut slik at ingen kan komme tilbake og gjenta det.

Ny fest

Det kommer ny plate fra Tungtvann til neste år. I mars, håper duoen. De er i studio nå, og hvis alt går som det skal, bør en syvtommer være klar om ikke altfor lenge.

? Hva kan dere si om den nye plata? Er det samme festen eller nytt vorspiel?

Jørg-1:? Det er helga etterpå. Nå har vi chilla ned i ei ukes tid. Fått tenkt oss litt om. Summert opp. Så blir det ny fest. Og en del av dem som var på den forrige festen oppførte seg så dårlig at de ikke er invitert denne gangen.

Vi ler.

Jørg-1 fortsetter:? Og jeg tror reint tekstmessig at vi er mer direkte nå. Det er mer i linjene, enn det er mellom.

Og da blir det hip hop. Da blir det rap. Da blir det geografi og aggresjon. Det blir en viss stolthet. Og en viss avsky.

Slepp alt du har i hendern ? Nu starta festen.

@sitat:En hip hoper skal helst formidle noe ekte og genuint

@

Kjør gassen i bånn, te maskineriet e kaputt, rapper Tungtvann i låta «Landstryker». En slags oppdatert (og norsk!) versjon av Neil Yongs gamle tommelfingerregel: It's better to burn out than to fade away.

Og vi begynner der.

Vi skal snakke om hip hop og vi begynner med Tungtvann. Vi begynner med gassen i bånn. Vi begynner på bristepunktet. Like før ville helvete eksploderer. I et maskineri som koker og skaker og rister og rapper. Med en syk tulling bak rattet. Som bare vil én ting: bort, ut, av gårde.

Ja, vi begynner der. På vei bort.

Vi begynner med å si at hip hopen, rappen, er et paradoksalt uttrykk. En sammensatt følelse. Fordi: den har både en uutgrunnelig kjærlighet til sin egen geografi, kultur, bakgrunn og tilværelse; men samtidig et til tider tøylesløst raseri mot det samme.

Et ønske om å forbedre, en vilje til å rasere. Det er hip hop.

Vi begynner med Tungtvann. Vi begynner med en påminnelse: gløm at du aldri har klart å føl dæ helt normal (fra låta «Mørketid»), og en oppfordring: og kom dæ unna trynet mitt før æ slår ned som lynet (fra låta «Bransjehora»). Det er defintivt hip hop.

Språkdrakt
Og vi fortsetter med å spørre Lars Audun Sandness og Jørgen Nordberg, eller: Poppa Lars og Jørg-1, de to gutta i Tungtvann, om det ikke er sånn at hip hopen først og fremst er, og må være, ærlig, på et eller annet vis autentisk, med en sterk kobling mellom liv og virke.

Duoen er enig: ? Helt klart. Hadde vi kommet ut med den første plata og lata som om vi var noe annet enn det vi er, så hadde det aldri gått. Det er klart vi overdriver og skryter i mange av låtene, men det er bare et virkemiddel. Hip hopen har alltid vært et talerør for de som ikke nødvendigvis har det så bra. Og en fordel med å være norsk hip hoper kontra amerikansk, er at vi umulig kan bli like store, like rike, like jet-set-aktige, og dermed slipper vi å miste bakkekontakten og perspektivet. Vi bor ikke på luksushotell når vi drar på tur, for å si det sånn. Og vi snakker med publikummet vårt. Det er jo dem vi lager musikk for. Det er dem vi har noe til felles med. Derfor vil vi alltid forbli personlige. Vi vil alltid se verden nedenfra og opp.

Ingen er interessert i en hip hoper som later som, sier Tungtvann, og der har du et grunnleggende og interessant skille mellom hip hop og rock 'n' roll. For en lykkelig rocker kan uten problem spille inn ei plate om hjertesorg. Det finnes eksempel på det. Plata kan til og med gjøre det godt. Men er det det samme for en hip hoper?

Jørg-1: ? En hip hoper skal helst formidle noe ekte og genuint. Og da er geografi viktig. Og bakgrunnen din. Men det kan være en hvilken som helst geografi, og en hvilken som helst bakgrunn. Bare du er ærlig. Men når det er sagt: det er ikke ei dagbok vi gir ut, heller.

? Norske rappere er veldig trofaste til den norske språkdrakta. Mens rockebanda nesten utelukkende bruker engelsk. Er ikke det også en del av samme regnestykket om opphav og tilhørighet?

Poppa Lars: ? Jo. Det er nok det. Men det finnes flere norske hip hopere som rapper på engelsk. Paperboys for eksempel. Og Equicez. Men de nye, unge som kommer rapper stort sett på norsk, det er riktig. Og vi rapper på norsk. Og vi har ingen planer om gå bort fra det. Det har vi ikke noe tro på.

Norske tilstander
Amerikanske hip hop-medier, som for eksempel «The Source» og SOHH.com, har den siste tiden diskutert hip hop-industriens utnyttelse av særlig Eminems ufattelige popularitet og suksess. Industri er iferd med å fjerne bredden, sies det, i sin jakt på den neste Eminem. De finsliper artistenes image og tekster. De produserer mer eller mindre karrierene, og på grunn av de store pengene som er involvert lar mange seg friste. Det hemmer utviklinga i hip hopen. Kan det spores noe av det samme i Norge?

Nei!

Jørg-1 og Poppa Lars er enig:? Man kan ikke sammenligne hip hop-bissnissen i USA med den i Norge. Der borte er det en helt annen styring. Et helt annet press. Og det er jo ikke så rart når du ser hvor mye plater som selges. Hvor mye penger det er snakk om. Norge er ingenting i forhold. Herregud! 50 Cent har solgt mer av sine mix-tapes enn alle Morten Abels plater til sammen. De amerikanske rapperne kan selge mer plater fra baksetet av bilen sin enn norske hip hop-band gjør gjennom selskapene.

Men at industrien truer bredden og utviklinga er riktig:? Det er helt klart en fare for utvanning sånn som de holder på. Og det kan nok være vanskelig for en ny lytter og sette seg inn i hip hopen. Høre forskjell på hva som bare er tøv og hva som er ordentlig rap.

Tungtvann har for øvrig nylig skifta selskap, fra Emi til CC Records, Christer Falchs selskap. Noe dramatikk i den overgangen?

Poppa Lars:? Nja. Ikke veldig mye. Vi fant vel ut at det er bedre å samarbeide med et lite selskap som tror på deg, og banker for deg, enn et større selskap hvor det er lettere å skylde på at andre ikke har gjort jobben sin enn å gjøre den selv. Dessuten er det så usikkert i bransjen for tiden. Med oppkjøp hele tiden. Det hjelper ikke at Sony tror på deg, når de allikevel må stå rettergang for en annen eier. Det slipper vi. Med CC. De svarer ikke til noen.

Norske landskap
Vi har vært inne på det allerede. Hvor viktig geografien er i rappen. I nesten hver eneste låt får du vite hvor artisten kommer fra. Hvor han hører hjemme. For Tungtvanns del: Ørnes og Bodø.

Jørg-1:? Det handler om å ikke glemme hvor en kommer fra. Det handler om identitet. Og stolthet. Vi er stolte av hele den nordnorske kulturen. Ikke bare geografien. Sånn er hip hopen. Sånn er det med Gatas Parlament (GP) og østkanten i Oslo. Og Spetakkel i Bergen.

? Men samtidig: en fyr som meg, fra Ålesund, får mye ut av måten dere bruker geografien på, i låtene.

Poppa Lars: ? Mm. Hvis du kommer fra Husnes eller Surnadal er det nok lettere å forholde seg til oss enn for eksempel Gatas Parlament. Det er ikke et mål å lage musikk bare for folk som kommer fra samme plass som oss. Bygd er uansett bygd i Norge.

Journalisten murrer. Påpeker at han sa Ålesund, ikke Surnadal. Tungtvann ler.

? Og så er dere flinke til å ta skjellsord om bygda, gjerne fra hovedstaden, og bruke dem positivt. Om dere selv.

Jørg-1:? Det er vi helt bevisste på. Det er egentlig hele greia i hip hopen. Å snu ting på hodet på den måten. Det er det Eminem gjør. Tar alt det negative folk sier om ham og bruker det. Gjør det til sin styrke. Roper det ut slik at ingen kan komme tilbake og gjenta det.

Ny fest
Det kommer ny plate fra Tungtvann til neste år. I mars, håper duoen. De er i studio nå, og hvis alt går som det skal, bør en syvtommer være klar om ikke altfor lenge.

? Hva kan dere si om den nye plata? Er det samme festen eller nytt vorspiel?

Jørg-1:? Det er helga etterpå. Nå har vi chilla ned i ei ukes tid. Fått tenkt oss litt om. Summert opp. Så blir det ny fest. Og en del av dem som var på den forrige festen oppførte seg så dårlig at de ikke er invitert denne gangen.

Vi ler.

Jørg-1 fortsetter:? Og jeg tror reint tekstmessig at vi er mer direkte nå. Det er mer i linjene, enn det er mellom.

Og da blir det hip hop. Da blir det rap. Da blir det geografi og aggresjon. Det blir en viss stolthet. Og en viss avsky.

Slepp alt du har i hendern ? Nu starta festen.

@sitat:En hip hoper skal helst formidle noe ekte og genuint

@