Er mediene preget av machokultur, slik redaktørene i tidsskriftet Syn og Segn hevder? Kvinner er i mindretall som kilder og på kommentatorplass i pressen. Ser politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, politisk redaktør i VG, Olav Versto og ansvarlig redaktør i Aftenposten, Einar Hanseid dette som et problem?

? Ja, sier Hanseid.

? Jeg vil ikke bruke ordet machokultur, men mannlige stemmer dominerer, blant journalister, kommentatorer og kilder. Dette har med tradisjonell svak rekruttering å gjøre, både til pressen og til lederstillinger i samfunnet for øvrig. Men situasjonen er i ferd med å endre seg. Vi jobber svært bevisst med å få inn flere kvinnelige kommentatorstemmer, sier Hanseid.

Aftenpostens redaktør er ikke av den oppfatning at menn er mer tabloide og hardtslående enn kvinner, og at dette er årsaken til den skjeve fordelingen av kjønnsrepresentasjon i mediene:

? Spissformulering har ingenting med kjønn å gjøre, sier han.

? Aftenposten har fått kritikk av feminister for at den nye tabloiddelen «I dag» gjør kvinnelige lesere til ukritiske forbrukere. Hva er din kommentar?

? Det er viktig for oss at Aftenposten henvender seg til et bredt publikum. Tabloiddelen har i tillegg til kulturstoff fokus på områder som er relevant for kvinner. Dette får vi god respons på fra et kvinnelig publikum, sier Hanseid, og understreker at det også er viktig å øke kvinneandelen på tradisjonelle mannsdominerte områder i avisen.

Uheldig

? Ja, massemediene er preget av menn, og det er uheldig, sier Olav Versto.

? Vi i VG bestreber oss nå på å øke kvinneandelen. Vi har for eksempel nylig ansatt en kvinnelig leder for kommentar- og debattavdelingen. Men fremdeles lider kommentarsjangeren av kvinneunderskudd.

? Er det sånn at de kvinner som rekrutteres blir tildelt spesielle «kvinnerelaterte» stoffområder, og ikke områder som politikk og økonomi?

? Nei, snarere tvert imot. Da Marie Simonsen jobbet hos oss, var det hun som oftest kommenterte økonomi. Hanne Skartveit, som er fast kommentator hos oss, har juridisk embetseksamen, og bruker faget sitt i kommentarstoffet. Men kvinner kan også bidra med mye på tradisjonelle kvinneområder, for eksempel familiepolitikk.

Navlebeskuende

Marie Simonsen i Dagbladet synes debatten om machokultur i mediene til dels er navlebeskuende.

? Det er en veldig liten del av offentligheten som er opptatt av hva disse unge, oppmerksomhetssyke gutta driver med. Stort sett er det snakk om en klikk intellektuelle og andre kommentatorer.

Simonsen tror medieoffentligheten i dag først og fremst har en preferanse for det unge og nye. Kjønn spiller mindre rolle, tror hun.

? Hvorfor er det så få kvinner i feltet ditt?

? Kvinner må bli tøffere, og de må gå inn på områder der makta er: politikk, økonomi, næringsliv. Kvinner i dag er mer på kultur, på det private.

Dessuten må kvinner bli større i kjeften, mener hun.

? Gi pressen noen overskrifter, så bli en hørt. Kvinner må ta litt ansvar selv ? sånn som redaktørene i Syn og Segn har gjort. De har spissformulert seg, de tør å stå opp mot fryktløse typer som Bjørgulv Braanen. Det er tøft, sier Simonsen.

? Blir kvinner i større grad enn menn tildelt en rolle og et saksfelt når de skal kommentere ting offentlig?

? Det tror jeg. Før jeg ble politisk redaktør i Dagbladet ble jeg alltid kvotert inn i debatter, og jeg måtte snakke på vegne av kvinner. Jeg valgte å utnytte denne typen oppmerksomhet til min fordel. Dette er en strategi flere kvinner kan benytte seg av, mener Simonsen.

Ny leder i VG

Pressehistoriker Guri Hjeltnes er ansatt som leder for kommentar- og debattavdelingen i VG. ? Mye er ennå usikkert i forhold til stillingen. Jeg tiltrer ikke før 1. mars til neste år. Det som er sikkert er at jeg skal ha det administrative ansvaret for avdelingen. Det er ikke bestemt hvordan den skrivende delen av stillingen skal utformes, sier Hjeltnes til Klassekampen.

Nettstedet journalisten.no meldte onsdag at Hjeltnes har fått Marie Simonsens gamle stilling. Hjeltnes legger vekt på at hun ikke vil bli noen «ny Simonsen».

? Jeg må bruke meg selv, sier Hjeltnes. Stillingen hennes vil også omfatte redaktøransvar for kronikk- og debattstoff.

Hjeltnes er i dag forsker ved institutt for forsvarsstudier, men har også bred journalistbakgrunn.

Nå ser hun fram til å jobbe i VG.

? Dette blir spennende. I VG arbeider det veldig mange dyktige folk som jeg gleder meg til å samarbeide med.

Hjeltnes vil ikke kommentere debatten som har gått i Klassekampen den siste tiden om machokultur i mediene. Men hun understreker at hun har sympati med redaktørene i Syn og Segn som har påpekt hvordan menns meningsytringer dominerer offentligheten.

@sitat:Gi pressen noen overskrifter, så bli en hørt. Kvinner må ta litt ansvar selv ? sånn som redaktørene i Syn og Segn har gjort.

Marie Simonsen, Dagbladet

@

Er mediene preget av machokultur, slik redaktørene i tidsskriftet Syn og Segn hevder? Kvinner er i mindretall som kilder og på kommentatorplass i pressen. Ser politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, politisk redaktør i VG, Olav Versto og ansvarlig redaktør i Aftenposten, Einar Hanseid dette som et problem?

? Ja, sier Hanseid.

? Jeg vil ikke bruke ordet machokultur, men mannlige stemmer dominerer, blant journalister, kommentatorer og kilder. Dette har med tradisjonell svak rekruttering å gjøre, både til pressen og til lederstillinger i samfunnet for øvrig. Men situasjonen er i ferd med å endre seg. Vi jobber svært bevisst med å få inn flere kvinnelige kommentatorstemmer, sier Hanseid.

Aftenpostens redaktør er ikke av den oppfatning at menn er mer tabloide og hardtslående enn kvinner, og at dette er årsaken til den skjeve fordelingen av kjønnsrepresentasjon i mediene:

? Spissformulering har ingenting med kjønn å gjøre, sier han.

? Aftenposten har fått kritikk av feminister for at den nye tabloiddelen «I dag» gjør kvinnelige lesere til ukritiske forbrukere. Hva er din kommentar?

? Det er viktig for oss at Aftenposten henvender seg til et bredt publikum. Tabloiddelen har i tillegg til kulturstoff fokus på områder som er relevant for kvinner. Dette får vi god respons på fra et kvinnelig publikum, sier Hanseid, og understreker at det også er viktig å øke kvinneandelen på tradisjonelle mannsdominerte områder i avisen.

Uheldig
? Ja, massemediene er preget av menn, og det er uheldig, sier Olav Versto.

? Vi i VG bestreber oss nå på å øke kvinneandelen. Vi har for eksempel nylig ansatt en kvinnelig leder for kommentar- og debattavdelingen. Men fremdeles lider kommentarsjangeren av kvinneunderskudd.

? Er det sånn at de kvinner som rekrutteres blir tildelt spesielle «kvinnerelaterte» stoffområder, og ikke områder som politikk og økonomi?

? Nei, snarere tvert imot. Da Marie Simonsen jobbet hos oss, var det hun som oftest kommenterte økonomi. Hanne Skartveit, som er fast kommentator hos oss, har juridisk embetseksamen, og bruker faget sitt i kommentarstoffet. Men kvinner kan også bidra med mye på tradisjonelle kvinneområder, for eksempel familiepolitikk.

Navlebeskuende
Marie Simonsen i Dagbladet synes debatten om machokultur i mediene til dels er navlebeskuende.

? Det er en veldig liten del av offentligheten som er opptatt av hva disse unge, oppmerksomhetssyke gutta driver med. Stort sett er det snakk om en klikk intellektuelle og andre kommentatorer.

Simonsen tror medieoffentligheten i dag først og fremst har en preferanse for det unge og nye. Kjønn spiller mindre rolle, tror hun.

? Hvorfor er det så få kvinner i feltet ditt?

? Kvinner må bli tøffere, og de må gå inn på områder der makta er: politikk, økonomi, næringsliv. Kvinner i dag er mer på kultur, på det private.

Dessuten må kvinner bli større i kjeften, mener hun.

? Gi pressen noen overskrifter, så bli en hørt. Kvinner må ta litt ansvar selv ? sånn som redaktørene i Syn og Segn har gjort. De har spissformulert seg, de tør å stå opp mot fryktløse typer som Bjørgulv Braanen. Det er tøft, sier Simonsen.

? Blir kvinner i større grad enn menn tildelt en rolle og et saksfelt når de skal kommentere ting offentlig?

? Det tror jeg. Før jeg ble politisk redaktør i Dagbladet ble jeg alltid kvotert inn i debatter, og jeg måtte snakke på vegne av kvinner. Jeg valgte å utnytte denne typen oppmerksomhet til min fordel. Dette er en strategi flere kvinner kan benytte seg av, mener Simonsen.

Ny leder i VG
Pressehistoriker Guri Hjeltnes er ansatt som leder for kommentar- og debattavdelingen i VG. ? Mye er ennå usikkert i forhold til stillingen. Jeg tiltrer ikke før 1. mars til neste år. Det som er sikkert er at jeg skal ha det administrative ansvaret for avdelingen. Det er ikke bestemt hvordan den skrivende delen av stillingen skal utformes, sier Hjeltnes til Klassekampen.

Nettstedet journalisten.no meldte onsdag at Hjeltnes har fått Marie Simonsens gamle stilling. Hjeltnes legger vekt på at hun ikke vil bli noen «ny Simonsen».

? Jeg må bruke meg selv, sier Hjeltnes. Stillingen hennes vil også omfatte redaktøransvar for kronikk- og debattstoff.

Hjeltnes er i dag forsker ved institutt for forsvarsstudier, men har også bred journalistbakgrunn.

Nå ser hun fram til å jobbe i VG.

? Dette blir spennende. I VG arbeider det veldig mange dyktige folk som jeg gleder meg til å samarbeide med.

Hjeltnes vil ikke kommentere debatten som har gått i Klassekampen den siste tiden om machokultur i mediene. Men hun understreker at hun har sympati med redaktørene i Syn og Segn som har påpekt hvordan menns meningsytringer dominerer offentligheten.
@sitat:Gi pressen noen overskrifter, så bli en hørt. Kvinner må ta litt ansvar selv ? sånn som redaktørene i Syn og Segn har gjort.
Marie Simonsen, Dagbladet

@