NorWatch og Greenpeace reagerer på at dette kan skje uten konsekvenser. Begge setter for tiden fokus på saken, og på et regeleverk fullt av huller.

? Skipsopphugging er en blomstrende industri i u-land hvor krav til sikkerhet og miljø er på et lavmål, forklarer Pia A. Gaarder i NorWatch. Reguleringene rundt slik praksis er mildt sagt uklare. Når er for eksempel skipet et skip, og når er det skrap?

Norske redere

Nyhetsbyrået NorWatch har akkurat vært på tur i Pakistan for å se på forholdene ved opphuggingsverft. Greenpeace er på tokt med seilbåten Rainbow Warrior i India i disse dager for å overvåke verft der, og finne ut hvem som bruker dem. Norske redere er ikke det spor bedre enn andre.

? Den Fredriksen-eide supertankeren Sea Giant ble solgt som skrapjern til Pakistan i sommer, og hugges nå opp på en strand utenfor Karachi, forteller Gaarder. Hun var selv i Karachi for å undersøke dette, men ble holdt på god avstand fra stranden. Området var regulert til miltære formål, ble hun fortalt.

I praksis foregår det slik: Når et skip skal hugges opp kjøres det opp på stranden i full fart ved høyvann. Når skipet står på grunn tilhører det verftet. Ledelsen tømmer skipet for verdier, så går man i gang med å plukke det fra hverandre, med skjærebrenner og håndkraft. Arbeidet er livsfarlig på grunn av giftene i skipene som sjelden fjernes før skipene leveres. Dødsfall og eksplpsjoner er vanlig.

Rammer fattige

? Tallene taler for seg. Siden 1999 har India, Bangladesh, Kina og Pakistan til sammen hugget opp 81 prosent av alle skip som er solgt som jernskrap, forteller Gaarder. NorWatch har akkurat gått gjennom Lloyd's Registers lister over skrotede skip.

? Av 3399 skip som i oktober sto oppført på listen, er hele 2754 solgt som skrap til disse fire landene. Sjøfartsnasjonen Norge har bare hugd opp to skip for egen maskin, forteller hun. Det betyr at norske redere har solgt sin andel skip som skrapjern til den tredje verden.

Miljø-skader

Greenpeace krever at rederne må tømme skipene for alt farlig materiale før de selges til opphugging. Greenpeace presiserer at de ikke er i mot at den tredje verden får resirkulert materiale og arbeidsplasser ved å drive opphugging, men at måten praksisen drives på i dag er uverdig.

? Vårt hovedmål er å jobbe for internasjonale avtaler for eksport fra i-land til u-land. I dag bryter rederne prinsippene i Basel-konvensjonen som regulerer spesialavfall, mener Truls Gulowsen i Greenpeace. Han har selv vært i India og Kina og sett noen av verftene. I India fikk Greenpeace Høyesterett på sin side når det gjaldt den Bergesen-eide tankeren Hesperus. Skipet var ikke dokumentert fritt for miljøgifter.

? Det er unikt at et utviklingsland overhodet griper inn. Dette viser at de begynner å stille krav til rederne, sier Gulowsen. Bergesen-skipet vil likevel bli hugget opp, men selskapet tapte på affæren. Gulowsen mener at løsningen ligger i vesten, på tross av en progressiv holdning fra indisk Høyesterett.

? Vi må finne reguleringer som lenkes til skipsrederne, sier Gulowsen.

@sitat:Skipsopphugging er en blomstrende industri i u-land hvor krav til sikkerhet og miljø er på et lavmål

Pia A. Gaarder, NorWatch.@

NorWatch og Greenpeace reagerer på at dette kan skje uten konsekvenser. Begge setter for tiden fokus på saken, og på et regeleverk fullt av huller.

? Skipsopphugging er en blomstrende industri i u-land hvor krav til sikkerhet og miljø er på et lavmål, forklarer Pia A. Gaarder i NorWatch. Reguleringene rundt slik praksis er mildt sagt uklare. Når er for eksempel skipet et skip, og når er det skrap?

Norske redere
Nyhetsbyrået NorWatch har akkurat vært på tur i Pakistan for å se på forholdene ved opphuggingsverft. Greenpeace er på tokt med seilbåten Rainbow Warrior i India i disse dager for å overvåke verft der, og finne ut hvem som bruker dem. Norske redere er ikke det spor bedre enn andre.

? Den Fredriksen-eide supertankeren Sea Giant ble solgt som skrapjern til Pakistan i sommer, og hugges nå opp på en strand utenfor Karachi, forteller Gaarder. Hun var selv i Karachi for å undersøke dette, men ble holdt på god avstand fra stranden. Området var regulert til miltære formål, ble hun fortalt.

I praksis foregår det slik: Når et skip skal hugges opp kjøres det opp på stranden i full fart ved høyvann. Når skipet står på grunn tilhører det verftet. Ledelsen tømmer skipet for verdier, så går man i gang med å plukke det fra hverandre, med skjærebrenner og håndkraft. Arbeidet er livsfarlig på grunn av giftene i skipene som sjelden fjernes før skipene leveres. Dødsfall og eksplpsjoner er vanlig.

Rammer fattige
? Tallene taler for seg. Siden 1999 har India, Bangladesh, Kina og Pakistan til sammen hugget opp 81 prosent av alle skip som er solgt som jernskrap, forteller Gaarder. NorWatch har akkurat gått gjennom Lloyd's Registers lister over skrotede skip.

? Av 3399 skip som i oktober sto oppført på listen, er hele 2754 solgt som skrap til disse fire landene. Sjøfartsnasjonen Norge har bare hugd opp to skip for egen maskin, forteller hun. Det betyr at norske redere har solgt sin andel skip som skrapjern til den tredje verden.

Miljø-skader
Greenpeace krever at rederne må tømme skipene for alt farlig materiale før de selges til opphugging. Greenpeace presiserer at de ikke er i mot at den tredje verden får resirkulert materiale og arbeidsplasser ved å drive opphugging, men at måten praksisen drives på i dag er uverdig.

? Vårt hovedmål er å jobbe for internasjonale avtaler for eksport fra i-land til u-land. I dag bryter rederne prinsippene i Basel-konvensjonen som regulerer spesialavfall, mener Truls Gulowsen i Greenpeace. Han har selv vært i India og Kina og sett noen av verftene. I India fikk Greenpeace Høyesterett på sin side når det gjaldt den Bergesen-eide tankeren Hesperus. Skipet var ikke dokumentert fritt for miljøgifter.

? Det er unikt at et utviklingsland overhodet griper inn. Dette viser at de begynner å stille krav til rederne, sier Gulowsen. Bergesen-skipet vil likevel bli hugget opp, men selskapet tapte på affæren. Gulowsen mener at løsningen ligger i vesten, på tross av en progressiv holdning fra indisk Høyesterett.

? Vi må finne reguleringer som lenkes til skipsrederne, sier Gulowsen.

@sitat:Skipsopphugging er en blomstrende industri i u-land hvor krav til sikkerhet og miljø er på et lavmål
Pia A. Gaarder, NorWatch.@