Dansk ulikhet økt under Fogh Rasmussen
Fredag 28. november, 2003
Den reelle arbeidsløsheten i Danmark har steget fra 8,6 til 9,2 prosent i den tida som statsminister Anders Fogh Rasmussen (Venstre) har sittet som regjeringssjef, dokumenterer Center for Alternativ Samfundsanalyse (Casa), i sin sosiale årsrapport som kom på tirsdag. Fogh Rasmussen dannet sin mindretallskoalisjon med Det Konservative Folkeparti (KF) med støtte fra det høyreekstreme Dansk Folkeparti (DF) for to år siden.
I dag står vel 180.000 registrert som arbeidsløse. Det er vel 50.000 flere enn da Fogh Rasmussen tok over. Offisielt gir det en arbeidsløshet på 6,3 prosent. Men de reelle tallene er langt høyere,
Om en tar med de arbeidsløse som befinner seg i ulike aktiverings- og jobbtreningsprosjekter, blir det virkelige tallet 9,2 prosent. Tilsvarende tall var 8,6 prosent ved regjeringsskiftet da den sosialdemokratiske regjeringen til Poul Nyrup Rasmussen la inn årene, ifølge Casa-rapporten.
LO reagerer
Dansk LO regner med at tallene vil stige fram mot sommeren, og at den gjennomsnittlige arbeidsløsheten for neste år vil ligge minst 10.000 høyere enn i år, ifølge avisa Arbejderen. LO retter kritikk mot regjeringen for ikke å iverksette arbeidsskapende tiltak og i stedet prioritere skattelettelser. Skatteletter skal stimulere det private forbruk som igjen skal få hjulene i gang, hevder VC-regjeringen, ifølge avisa.Det fins det ikke belegg for med hensyn til arbeidsplasser, mener Ingelise Buck i LOs sysselsettingsavdeling. Hun avviser jobbprognosene til finansminister Thor Pedersen (V) som oppskrudde, ifølge Arbejderen. Hennes alternativ er offentlige investeringer.
I stedet mener LO at Fogh Rasmussens budsjett inneholder tapte arbeidsplasser i form av nedskjæringer i antallet statlige ansatte og i byfornyelseprogrammene og en lang rekke andre kutt.
To år med Fogh Rasmussen har ført til mer til huseierne og dem med de gode jobbene, og mindre til leietakerne og de arbeidsløse, konstaterer Information i anledning toårsdagen for regjerinsskiftet.
Ulikhetene har økt, konkluderer en lang rekke økonomer. Bunnfradraget for arbeidsløse har blitt borte, mens «skattestoppen gir i realiteten boligeierne skattelettelser, og det betyr en reel omfordeling fra rike til fattige,» konstaterer Søren Bo Nielsen, professor i økonomi ved Handelshøjskolen i København overfor avisa.
Skattelette i toppen
Han får medhold fra Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE). Den rikeste tredelen får 62 prosent av skattelettelsene, mens den fattigste femdelen mottar under fem prosent. Det innebærer en betydelig vridning i samfunnet, mener AE-dirketøren Lars Andersen, «en negativ spiral».Hevingen av mellomskattegrensen for dem over 248.000 danske kroner i året kommer «de færreste kassadamer, ufaglærte og HKere» til gode, «for slett ikke å nevne de arbeidsløse,» konstaterer Andersen.
En annen av Fogh Rasmussens skatteletter, det såkalte jobbfradraget fra 1. januar, «har i virkeligheten den samme virkningen som å skjære i den sosiale støtten, nemlig å styrke insitamentet til å finne et arbeid. Men samfunnsøkonomisk er det en noe dyrere modell,» mener økonomiprofessor Hans-Jørgen Whitta-Jacobsen ved Københavns universitet, ifølge Information.
Privat eiendom
Budsjettet ble brakt i havn av Dansk Folkeparti og dets leder Pia Kjærsgaard, den selvoppnevnte forsvarer av «den lille mand og kvinde». Skatteletten er på mer enn ti milliarder danske kroner de kommende årene, og Fogh Rasmussen kan vise til at det er 10.000 flere ansatte i offentlig sektor nå enn da han tok over.Inntektsskatten er fortsatt fastlagt i prosent, mens det er satt tak på eiendomsverdibeskatningen, slik at den ikke stiger om en har nådd taket, selv om verdien fortsetter å stige.
? Inntektsskatten stiger med inflasjonen fordi prosenten ligger fast, mens eiendomsverdiskatten faller i takt med at verdien av eiendommen stiger, oppsummerer Whitta-Jacobsen overfor Information.
@sitat:Det er vel 50.000 flere enn da Fogh Rasmussen tok over@Den reelle arbeidsløsheten i Danmark har steget fra 8,6 til 9,2 prosent i den tida som statsminister Anders Fogh Rasmussen (Venstre) har sittet som regjeringssjef, dokumenterer Center for Alternativ Samfundsanalyse (Casa), i sin sosiale årsrapport som kom på tirsdag. Fogh Rasmussen dannet sin mindretallskoalisjon med Det Konservative Folkeparti (KF) med støtte fra det høyreekstreme Dansk Folkeparti (DF) for to år siden.
I dag står vel 180.000 registrert som arbeidsløse. Det er vel 50.000 flere enn da Fogh Rasmussen tok over. Offisielt gir det en arbeidsløshet på 6,3 prosent. Men de reelle tallene er langt høyere,
Om en tar med de arbeidsløse som befinner seg i ulike aktiverings- og jobbtreningsprosjekter, blir det virkelige tallet 9,2 prosent. Tilsvarende tall var 8,6 prosent ved regjeringsskiftet da den sosialdemokratiske regjeringen til Poul Nyrup Rasmussen la inn årene, ifølge Casa-rapporten.
LO reagerer
Dansk LO regner med at tallene vil stige fram mot sommeren, og at den gjennomsnittlige arbeidsløsheten for neste år vil ligge minst 10.000 høyere enn i år, ifølge avisa Arbejderen. LO retter kritikk mot regjeringen for ikke å iverksette arbeidsskapende tiltak og i stedet prioritere skattelettelser. Skatteletter skal stimulere det private forbruk som igjen skal få hjulene i gang, hevder VC-regjeringen, ifølge avisa.
Det fins det ikke belegg for med hensyn til arbeidsplasser, mener Ingelise Buck i LOs sysselsettingsavdeling. Hun avviser jobbprognosene til finansminister Thor Pedersen (V) som oppskrudde, ifølge Arbejderen. Hennes alternativ er offentlige investeringer.
I stedet mener LO at Fogh Rasmussens budsjett inneholder tapte arbeidsplasser i form av nedskjæringer i antallet statlige ansatte og i byfornyelseprogrammene og en lang rekke andre kutt.
To år med Fogh Rasmussen har ført til mer til huseierne og dem med de gode jobbene, og mindre til leietakerne og de arbeidsløse, konstaterer Information i anledning toårsdagen for regjerinsskiftet.
Ulikhetene har økt, konkluderer en lang rekke økonomer. Bunnfradraget for arbeidsløse har blitt borte, mens «skattestoppen gir i realiteten boligeierne skattelettelser, og det betyr en reel omfordeling fra rike til fattige,» konstaterer Søren Bo Nielsen, professor i økonomi ved Handelshøjskolen i København overfor avisa.
Skattelette i toppen
Han får medhold fra Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE). Den rikeste tredelen får 62 prosent av skattelettelsene, mens den fattigste femdelen mottar under fem prosent. Det innebærer en betydelig vridning i samfunnet, mener AE-dirketøren Lars Andersen, «en negativ spiral».
Hevingen av mellomskattegrensen for dem over 248.000 danske kroner i året kommer «de færreste kassadamer, ufaglærte og HKere» til gode, «for slett ikke å nevne de arbeidsløse,» konstaterer Andersen.
En annen av Fogh Rasmussens skatteletter, det såkalte jobbfradraget fra 1. januar, «har i virkeligheten den samme virkningen som å skjære i den sosiale støtten, nemlig å styrke insitamentet til å finne et arbeid. Men samfunnsøkonomisk er det en noe dyrere modell,» mener økonomiprofessor Hans-Jørgen Whitta-Jacobsen ved Københavns universitet, ifølge Information.
Privat eiendom
Budsjettet ble brakt i havn av Dansk Folkeparti og dets leder Pia Kjærsgaard, den selvoppnevnte forsvarer av «den lille mand og kvinde». Skatteletten er på mer enn ti milliarder danske kroner de kommende årene, og Fogh Rasmussen kan vise til at det er 10.000 flere ansatte i offentlig sektor nå enn da han tok over.
Inntektsskatten er fortsatt fastlagt i prosent, mens det er satt tak på eiendomsverdibeskatningen, slik at den ikke stiger om en har nådd taket, selv om verdien fortsetter å stige.
? Inntektsskatten stiger med inflasjonen fordi prosenten ligger fast, mens eiendomsverdiskatten faller i takt med at verdien av eiendommen stiger, oppsummerer Whitta-Jacobsen overfor Information.
@sitat:Det er vel 50.000 flere enn da Fogh Rasmussen tok over
@










