? Pirk borti guttas verden og du møter en hel armè. Jeg synes Syn og Segn-redaktørene er utrolig tøffe som tar opp debatten. Reaksjoner fra menn i maktposisjoner lar ikke vente på seg. Og de nøler ikke med å bruke kraftige våpen, sier språk- og medieforsker ved NMH/BI, Berit von der Lippe.

Det var Marit Eikemo og Hilde Sandvik i nynorsktidsskriftet Syn og Segn som dro igang en debatt som skulle vise seg å bli opphetet. Redaktørene pekte på mannsdominansen i norske medier generelt og i Klassekampen spesielt. Nå møter tidsskriftredaktørene motbør hos Klassekampens redaktør og hos forskningsredaktøren i det mannstunge Morgenbladet ? sist på P2s aktualitetsmagasin, «Dagsnytt 18». I kveld arrangerer Klassekampens diskusjonsforum «Halv7» debatt om temaet på klubben Mono i Oslo.

Guttas krig

Von der Lippe, som til daglig forsker på medier, kommunikasjon og kultur, har i det siste jobbet spesielt med medieframstillingen av kjønn i «krigen mot terror».

? Krig er kamp om næringsinteresser og land, en arena som knapt kan kalles feminin. Dette er guttas domene, guttas krig og guttas kamp om posisjoner. Unntak finnes selvfølgelig. Du finner en Krohn Devold eller en Condoleezza Rice som går inn i politikken på menns premisser. Likevel karakteriseres krigen mot terror som kjønnsløs fordi mannen fremdeles ser ut til å være normen.

? Men du hevder ikke, som den svenske feministen Linda Skugge etter sigende skal ha gjort, at krigen mot terror ikke er viktig å dekke. At kvinner er mye mer opptatt av familien og de nære ting?

? Nei, nei. Når Skugge sier det, tar hun ikke høyde for at medienes bilde av krigen konstrueres ut fra et maskulint perspektiv. Dette er et bilde der kropp, nærhet og kjødelighet knapt gjelder. Struktur og strategi blir i krigssituasjoner uttrykk for et maskulint maktapparat, sier forskeren og legger til hvordan kvinner under en krig sidestilles med barn og eldre.

Det er altså ikke bare i kommentarstoff og meningsjournalistikk at mannsdominansen er påfallende.

Kritisk offentlighet

Morgenbladets Jon Hustad argumenterer i et intervju i Klassekampen den 25. november for at feminisering av offentligheten, slik vi ser det i de nylige omleggingene av Dagbladet og Aftenposten, medfører en forringelse.

? Dette er en noe kunnskapsløs uttalelse fra en forskningsredaktør, kommenterer von der Lippe tørt og trekker fram den tyske sosialfilosofen Jürgen Habermas, mest kjent for sin doktorgradsavhandling fra 1961, «Borgerlig offentlighet».

? I «Borgerlig offentlighet» snakker Habermas om hvordan den engang kritiske offentligheten, som en demokratisk idealtype, apolitiseres av markedet. Ved kommersialiseringen av mediene får et kritisk publikum, de tenkende borgere, en applauderende funksjon.

Von der Lippe presiserer at Habermas' anliggende aldri var å påpeke kjønnsulikhet, men at han likevel kan brukes til å belyse emnet:

? «Massen» har alltid vært ansett som feminin. En hegemonisk tanke har vært at kvinnen styres av ytre stimuli, mens mannen er indre styrt. Medienes nye markedsføringsstrategier overfor et kvinnelig publikum ser kvinnen som apolitisk og ukritisk.

Kvinner blir en viktig målgruppe for mediene som forbrukere, ikke som del av en viktig, demokratisk offentlighet?

? Nettopp. Derfor har ikke, som Syn og Segn-redaktørene påpeker, markedstilpasset feminisering og feminisme noe med hverandre å gjøre. Markedsføring fungerer sjelden som en radikal eller feministisk kraft, sier forskeren og viser til Habermas' 40 år gamle teori:

? Sosialsfæren blir mer og mer offentlig, og det samme gjør intimsfæren. Fritiden overtar den litterære offentlighet og får preg av forbruk. Det skjer en overgang fra det resonnerende til det konsumerende.

Forandre premissene

Språk- og medieforskeren ser ikke noe galt i å kvotere inn kvinnelige meningsytrere i offentligheten så lenge kvinner tillates en ytringsform som passer dem.

? Når menn velges inn i styrer og topposisjoner kalles det ikke kvotering, fordi det er snakk om en «naturlig kvotering». Kvinner derimot, kvoteres «kunstig» inn.

Von der Lippe er kritisk til en markedstilpasset statsfeminisme som vil ha kvinner inn i maskuline maktarenaer som forsvaret og mediene, uten å forandre premissene for deltakelsen.

? Jeg har ofte takket nei til mediedebatter, fordi arrangørene har villet ha meg inn i en krigersk retorikk. Jeg ønsker ikke krig med noen. En slik debattkultur forandres neppe av seg selv. Vi må ta grep om vi vil ha forandring. Kvotering av dyktige kvinner er et slikt grep.

? Ekskluderes kvinner bevisst?

? Nei da. Eksklusjonen skjer så naturlig at den foregår ubevisst. Menn er stort sett innforstått med at vi har likestilling. Mange ser ut til å ha sluttet å bry seg om representasjon av kjønn. Igjen: Når man slutter å se kjønnsdimensjonen, blir mannen lett til norm. Han blir kjønnsløs, det samme blir bildet av virkeligheten.

Feministisk krigsdekning

? Har du noen gang hørt om feministisk krig? Eller feministisk markedsføring, spør von der Lippe.

? Hva med feministisk korrupsjon, et feministisk bankvesen, feministisk konkurranseutsetting, feministisk vold, eller feministisk utenrikspolitikk?

Feministisk krigsdekning er også sjelden vare, ifølge forskeren.

? Hvor er kvinnene i gatereportasjene fra Irak? Svaret er enkelt. Kvinnene er ikke i gata. De holder seg innendørs. Hvilke reportere er det som banker på de irakiske kvinnenes dør? Dette handler ikke om å trenge inn i intimsfæren. Det handler om å løfte den personlige historien, kvinnehistorien, opp på et politisk plan. Journalister som Unni Rustad, Elisabeth Eide og i noen grad Åsne Seierstad har heldigvis bidratt til dette, påpeker von der Lippe, og avslutter med en kommentar til historikeren Nils Rune Langelands nylanserte begrep «den vaginale staten»:

? Den eneste politiske sammenheng der det er relevant å bruke begreper knyttet til «vaginal», er i krigsherjede områder, der menn ikke bare okkuperer land, men også det vaginale rom.

? Pirk borti guttas verden og du møter en hel armè. Jeg synes Syn og Segn-redaktørene er utrolig tøffe som tar opp debatten. Reaksjoner fra menn i maktposisjoner lar ikke vente på seg. Og de nøler ikke med å bruke kraftige våpen, sier språk- og medieforsker ved NMH/BI, Berit von der Lippe.

Det var Marit Eikemo og Hilde Sandvik i nynorsktidsskriftet Syn og Segn som dro igang en debatt som skulle vise seg å bli opphetet. Redaktørene pekte på mannsdominansen i norske medier generelt og i Klassekampen spesielt. Nå møter tidsskriftredaktørene motbør hos Klassekampens redaktør og hos forskningsredaktøren i det mannstunge Morgenbladet ? sist på P2s aktualitetsmagasin, «Dagsnytt 18». I kveld arrangerer Klassekampens diskusjonsforum «Halv7» debatt om temaet på klubben Mono i Oslo.

Guttas krig
Von der Lippe, som til daglig forsker på medier, kommunikasjon og kultur, har i det siste jobbet spesielt med medieframstillingen av kjønn i «krigen mot terror».

? Krig er kamp om næringsinteresser og land, en arena som knapt kan kalles feminin. Dette er guttas domene, guttas krig og guttas kamp om posisjoner. Unntak finnes selvfølgelig. Du finner en Krohn Devold eller en Condoleezza Rice som går inn i politikken på menns premisser. Likevel karakteriseres krigen mot terror som kjønnsløs fordi mannen fremdeles ser ut til å være normen.

? Men du hevder ikke, som den svenske feministen Linda Skugge etter sigende skal ha gjort, at krigen mot terror ikke er viktig å dekke. At kvinner er mye mer opptatt av familien og de nære ting?

? Nei, nei. Når Skugge sier det, tar hun ikke høyde for at medienes bilde av krigen konstrueres ut fra et maskulint perspektiv. Dette er et bilde der kropp, nærhet og kjødelighet knapt gjelder. Struktur og strategi blir i krigssituasjoner uttrykk for et maskulint maktapparat, sier forskeren og legger til hvordan kvinner under en krig sidestilles med barn og eldre.

Det er altså ikke bare i kommentarstoff og meningsjournalistikk at mannsdominansen er påfallende.

Kritisk offentlighet
Morgenbladets Jon Hustad argumenterer i et intervju i Klassekampen den 25. november for at feminisering av offentligheten, slik vi ser det i de nylige omleggingene av Dagbladet og Aftenposten, medfører en forringelse.

? Dette er en noe kunnskapsløs uttalelse fra en forskningsredaktør, kommenterer von der Lippe tørt og trekker fram den tyske sosialfilosofen Jürgen Habermas, mest kjent for sin doktorgradsavhandling fra 1961, «Borgerlig offentlighet».

? I «Borgerlig offentlighet» snakker Habermas om hvordan den engang kritiske offentligheten, som en demokratisk idealtype, apolitiseres av markedet. Ved kommersialiseringen av mediene får et kritisk publikum, de tenkende borgere, en applauderende funksjon.

Von der Lippe presiserer at Habermas' anliggende aldri var å påpeke kjønnsulikhet, men at han likevel kan brukes til å belyse emnet:

? «Massen» har alltid vært ansett som feminin. En hegemonisk tanke har vært at kvinnen styres av ytre stimuli, mens mannen er indre styrt. Medienes nye markedsføringsstrategier overfor et kvinnelig publikum ser kvinnen som apolitisk og ukritisk.

Kvinner blir en viktig målgruppe for mediene som forbrukere, ikke som del av en viktig, demokratisk offentlighet?

? Nettopp. Derfor har ikke, som Syn og Segn-redaktørene påpeker, markedstilpasset feminisering og feminisme noe med hverandre å gjøre. Markedsføring fungerer sjelden som en radikal eller feministisk kraft, sier forskeren og viser til Habermas' 40 år gamle teori:

? Sosialsfæren blir mer og mer offentlig, og det samme gjør intimsfæren. Fritiden overtar den litterære offentlighet og får preg av forbruk. Det skjer en overgang fra det resonnerende til det konsumerende.

Forandre premissene
Språk- og medieforskeren ser ikke noe galt i å kvotere inn kvinnelige meningsytrere i offentligheten så lenge kvinner tillates en ytringsform som passer dem.

? Når menn velges inn i styrer og topposisjoner kalles det ikke kvotering, fordi det er snakk om en «naturlig kvotering». Kvinner derimot, kvoteres «kunstig» inn.

Von der Lippe er kritisk til en markedstilpasset statsfeminisme som vil ha kvinner inn i maskuline maktarenaer som forsvaret og mediene, uten å forandre premissene for deltakelsen.

? Jeg har ofte takket nei til mediedebatter, fordi arrangørene har villet ha meg inn i en krigersk retorikk. Jeg ønsker ikke krig med noen. En slik debattkultur forandres neppe av seg selv. Vi må ta grep om vi vil ha forandring. Kvotering av dyktige kvinner er et slikt grep.

? Ekskluderes kvinner bevisst?

? Nei da. Eksklusjonen skjer så naturlig at den foregår ubevisst. Menn er stort sett innforstått med at vi har likestilling. Mange ser ut til å ha sluttet å bry seg om representasjon av kjønn. Igjen: Når man slutter å se kjønnsdimensjonen, blir mannen lett til norm. Han blir kjønnsløs, det samme blir bildet av virkeligheten.

Feministisk krigsdekning
? Har du noen gang hørt om feministisk krig? Eller feministisk markedsføring, spør von der Lippe.

? Hva med feministisk korrupsjon, et feministisk bankvesen, feministisk konkurranseutsetting, feministisk vold, eller feministisk utenrikspolitikk?

Feministisk krigsdekning er også sjelden vare, ifølge forskeren.

? Hvor er kvinnene i gatereportasjene fra Irak? Svaret er enkelt. Kvinnene er ikke i gata. De holder seg innendørs. Hvilke reportere er det som banker på de irakiske kvinnenes dør? Dette handler ikke om å trenge inn i intimsfæren. Det handler om å løfte den personlige historien, kvinnehistorien, opp på et politisk plan. Journalister som Unni Rustad, Elisabeth Eide og i noen grad Åsne Seierstad har heldigvis bidratt til dette, påpeker von der Lippe, og avslutter med en kommentar til historikeren Nils Rune Langelands nylanserte begrep «den vaginale staten»:

? Den eneste politiske sammenheng der det er relevant å bruke begreper knyttet til «vaginal», er i krigsherjede områder, der menn ikke bare okkuperer land, men også det vaginale rom.