Gårsdagens tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsløsheten øker blant alle grupper av første generasjons innvandrere i Norge. Ved utgangen av august måned var 12,6 prosent av disse uten arbeid eller på tiltak. Til sammenligning var tallet 11,9 prosent for andre kvartal. I tredje kvartal i fjor var 10 prosent arbeidsløse eller på tiltak. Fra i fjor til i år økte andelen arbeidsløse i befolkningen generelt fra 3,7 til 4,8 prosent. Med andre ord er arbeidsløsheten mer enn dobbelt så stor blant innvandrere enn i befolkningen generelt. Hva betyr dette for deres mulighet til å delta i samfunnet?

Utenfor

? Selv om mange har en jobb er det et problem at store grupper står utenfor arbeidsmarkedet. Hovedproblemet for både første og andre generasjon er at de ikke får jobb selv om de har kvalifikasjonene. I Norge fokuserer vi sterkt på integrering, og stiller høye krav. Samtidig vurderes ikke de samme personene i arbeidsmarkedet. Hvis man ikke er en del av arbeidsmarkedet er det nesten umulig å integreres, sier lederen for antirasistisk senter Naddem Butt til Klassekampen.

? En stor del av problemet ligger i arbeidsgivernes holdninger. Mange har vent seg til situasjonen og tenker at det bare er sånn at arbeidsløsheten blant etniske minoriteter er høyere enn blant nordmenn, legger han til.

Fattigdomsproblem

Han mener at denne aksepten legger grunnen for et todelt samfunn der også noen av de som er født her i landet mister troen på en rettferdig behandling.

? Mange kommer til kort uansett og er ikke en del av fellesskapet. Vi ser at noen innvandrerungdom har gitt opp, fordi de ser at foreldrene ikke får jobb, sier Butt.

Han setter spørsmåltegn ved hva slags holdning dette skaper til samfunnet.

Samtidig er Butt opptatt av hva man realistisk kan forvente av de som kommer til Norge. Det er to forhold som spiller inn, mener han; hvor lenge folk har vært her, og hva slags forutsetning for integrasjon hver enkelt har.

? Skalaen spenner fra analfabeter til folk med lang utdanning, sier Butt.

? Samtidig vil man alltid stigmatisere den sist ankomne gruppen. Først var det nordlendinger, så pakistanere og nå somaliere. Det er ikke helt tilfeldig at somaliere har et dårlig utgangspunkt, fordi de kommer fra en krigssituasjon, har lite skolegang og lite kunnskap som kan overføres. Poenget er at de vil jobbe, men sliter med et rykte som gjør det vanskelig å få jobb, sier Butt.

Forventninger

Jon Rogstad er sosiolog og forsker på arbeidsmarked og etniske minoriteter ved Institutt for samfunnsforskning. Han er enig med Butt i at det er vanskelig å være synlig minoritet på arbeidsmarkedet. Samtidig mener han at man ikke kan forvente samme sysselsettingsnivå i enkelte etniske minoriteter som i resten av befolkningen. Han mener det er et spørsmål om hva nullnivået er for hver enkelt etnisk gruppe.

? Den høye arbeidsløsheten ikke nødvendigvis et uttrykk for forskjellsbehandling. Det er ikke sikkert at det er gitt at alle skal i arbeid til enhver pris. Vi stiller helt andre krav til etniske nordmenn som har hoppet av ungdomsskolen enn vi gjør til innvandrere, sier Rogstad til Klassekampen.

? Hvis du er analfabet, er det ikke sikkert at det å begynne med å lære et fremmed språk er den mest fornuftige bruken av tid, legger han til.

FAKTA: Arbeidsløshet og innvandrere:   Arbeidsløsheten er økende blant innvandrere, også blant vestlige. Dette gjelder førstegenerasjons innvandrere som er personer født i utlandet av utenlandske foreldre.   SSB viser at 11 prosent var helt uten arbeid ved utgangen av august måned i år. I tillegg er 1,6 prosent på tiltak. Arbeidsløsheten er på 12,6 prosent.   I befolkningen generelt var antallet uten arbeid 4,3 prosent til samme tid.  Innvandrere fra Afrika har høyest registrert andel uten arbeid med 20,5 prosent. I tillegg var 2,7 prosent på tiltak i tredje kvartal.   Økningen i andelen uten arbeid var størst blant ikke-vestlige innvandrere utenom Øst-Europa.   Innvandrere fra Vest-Europa utenfor Norden har hatt større økning i andelen uten arbeid det siste året enn nordiske.

Gårsdagens tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsløsheten øker blant alle grupper av første generasjons innvandrere i Norge. Ved utgangen av august måned var 12,6 prosent av disse uten arbeid eller på tiltak. Til sammenligning var tallet 11,9 prosent for andre kvartal. I tredje kvartal i fjor var 10 prosent arbeidsløse eller på tiltak. Fra i fjor til i år økte andelen arbeidsløse i befolkningen generelt fra 3,7 til 4,8 prosent. Med andre ord er arbeidsløsheten mer enn dobbelt så stor blant innvandrere enn i befolkningen generelt. Hva betyr dette for deres mulighet til å delta i samfunnet?

Utenfor
? Selv om mange har en jobb er det et problem at store grupper står utenfor arbeidsmarkedet. Hovedproblemet for både første og andre generasjon er at de ikke får jobb selv om de har kvalifikasjonene. I Norge fokuserer vi sterkt på integrering, og stiller høye krav. Samtidig vurderes ikke de samme personene i arbeidsmarkedet. Hvis man ikke er en del av arbeidsmarkedet er det nesten umulig å integreres, sier lederen for antirasistisk senter Naddem Butt til Klassekampen.

? En stor del av problemet ligger i arbeidsgivernes holdninger. Mange har vent seg til situasjonen og tenker at det bare er sånn at arbeidsløsheten blant etniske minoriteter er høyere enn blant nordmenn, legger han til.

Fattigdomsproblem
Han mener at denne aksepten legger grunnen for et todelt samfunn der også noen av de som er født her i landet mister troen på en rettferdig behandling.

? Mange kommer til kort uansett og er ikke en del av fellesskapet. Vi ser at noen innvandrerungdom har gitt opp, fordi de ser at foreldrene ikke får jobb, sier Butt.

Han setter spørsmåltegn ved hva slags holdning dette skaper til samfunnet.

Samtidig er Butt opptatt av hva man realistisk kan forvente av de som kommer til Norge. Det er to forhold som spiller inn, mener han; hvor lenge folk har vært her, og hva slags forutsetning for integrasjon hver enkelt har.

? Skalaen spenner fra analfabeter til folk med lang utdanning, sier Butt.

? Samtidig vil man alltid stigmatisere den sist ankomne gruppen. Først var det nordlendinger, så pakistanere og nå somaliere. Det er ikke helt tilfeldig at somaliere har et dårlig utgangspunkt, fordi de kommer fra en krigssituasjon, har lite skolegang og lite kunnskap som kan overføres. Poenget er at de vil jobbe, men sliter med et rykte som gjør det vanskelig å få jobb, sier Butt.

Forventninger
Jon Rogstad er sosiolog og forsker på arbeidsmarked og etniske minoriteter ved Institutt for samfunnsforskning. Han er enig med Butt i at det er vanskelig å være synlig minoritet på arbeidsmarkedet. Samtidig mener han at man ikke kan forvente samme sysselsettingsnivå i enkelte etniske minoriteter som i resten av befolkningen. Han mener det er et spørsmål om hva nullnivået er for hver enkelt etnisk gruppe.

? Den høye arbeidsløsheten ikke nødvendigvis et uttrykk for forskjellsbehandling. Det er ikke sikkert at det er gitt at alle skal i arbeid til enhver pris. Vi stiller helt andre krav til etniske nordmenn som har hoppet av ungdomsskolen enn vi gjør til innvandrere, sier Rogstad til Klassekampen.

? Hvis du er analfabet, er det ikke sikkert at det å begynne med å lære et fremmed språk er den mest fornuftige bruken av tid, legger han til.

FAKTA: Arbeidsløshet og innvandrere:   Arbeidsløsheten er økende blant innvandrere, også blant vestlige. Dette gjelder førstegenerasjons innvandrere som er personer født i utlandet av utenlandske foreldre.   SSB viser at 11 prosent var helt uten arbeid ved utgangen av august måned i år. I tillegg er 1,6 prosent på tiltak. Arbeidsløsheten er på 12,6 prosent.   I befolkningen generelt var antallet uten arbeid 4,3 prosent til samme tid.  Innvandrere fra Afrika har høyest registrert andel uten arbeid med 20,5 prosent. I tillegg var 2,7 prosent på tiltak i tredje kvartal.   Økningen i andelen uten arbeid var størst blant ikke-vestlige innvandrere utenom Øst-Europa.   Innvandrere fra Vest-Europa utenfor Norden har hatt større økning i andelen uten arbeid det siste året enn nordiske.