Det var duket for en konfrontasjon av de sjeldne i EU, da finansministrene mandag gikk i møte for å diskutere avstraffing av Tyskland og Frankrike. Bakgrunnen var at de to landene hadde underskudd på offentlige budsjetter som var større enn kravet i den såkalte stabilitetspakten.

Denne pakten utgjør grunnmuren for det ene av EUs to prestisjeprosjekter: euroen. Det andre store prosjektet er øst-utvidelsen.

Stabilitetspakten ble inngått for å disiplinere landene som skulle bli med i EUs økonomiske og monetære union (ØMU). Stabilitetspakten forutsetter at medlemslandene begrenser underskuddet på offentlige budsjetter til tre prosent av brutto nasjonalprodukt, at prisstigningen er på noenlunde samme lave nivå i alle ØMU-land og at offentlig gjeld ikke overstiger et visst nivå. Svenskene stemte for øvrig nei til ØMU-medlemskap 14. september.

Etter knallhardt press fra Tyskland og Frankrike ? gjennom et åtte timer langt møte ? valgte EUs finansministere tirsdag å se bort fra paktens bestemmelser om bøtelegging av land som har mer enn tre prosent underskudd på offentlige budsjetter.

Hva skjer med euroen?

Nå spør alle seg hva som blir framtida til EUs felles mynt.

? Euroen vil overleve noen år, men den vil være i faresonen, mener seniorøkonom Herbert Kristoffersen i Gjensidige Nor.

? På lang sikt kan det være en fare for at hele fellesvalutaen i en gitt situasjon kan sprekke, tror han.

? Hvis det som har skjedd fører til at det ikke er sanksjonsmuligheter mot dem som ikke følger stabilitetspakten kan det undergrave euroen. Dette kan føre til at man i en gitt situasjon kan bli nødt til å suspendere et land fra euro-prosjektet. Sjøl om dette skulle være et land med liten økonomiske tyngde, vil det skape et jordskjelv, fordi det vil skape tvil om hele euro-samarbeidet, framhever Kristoffersen.

Han er i utgangspunktet kritisk til norsk inntreden i ØMU, og mener det siste finansministermøtet i EU ikke har gjort det mer attraktivt for Norge å bli med.

Tysk krav

Flere kommentatorer påpeker det ironiske i at Tyskland på 1990-tallet var den fremste pådriveren for en stabilitetspakt med knallharde krav til budsjettdisiplin og en knapt synlig prisstigning. Etter tyskernes oppfatning var nettopp slike dyder medvirkende til det tyske «økonomiske mirakelet» etter andre verdenskrig.

Natt til tirsdag la altså Tyskland all sin tyngde inn på at landet skal slippe å være bundet av paktens krav, til betydelig irritasjon fra flere mindre medlemsland i EU. Mange av disse har jobbet hardt for å kutte i budsjetter for å tilfredsstille EUs krav.

EU-kommisjonen ønsket å ta i bruk bestemmelsene i pakten som åpnet for å bøtelegge land som for tredje år på rad ikke oppfylte de strenge kravene til økonomi-styring. Men EUs økonomikommissær Pedro Solbes måtte imidlertid bite i gresset. Etter det dramatiske møtet truet han med å stevne Tyskland og Frankrike for EU-domstolen.

Dramatisk

EU-landene delte seg i to leirer på finansministermøtet. Spania sto sammen med de landene som ønsket å følge regelverket til punkt og prikke, men led nederlag. Den fransk-tyske maktdemonstrasjonen har gitt forsterket spansk motstand mot de nye stemmerettsreglene i EU-grunnloven, som gir mer makt til de største EU-landene, skriver Financial Times.

Avisa peker på at stabilitetspakten nå har gått fra å være et sett «jernregler» til i praksis å bli frivillige regler.

For ambisiøst?

EU prøver å være én stat, i den forstand at euroen er felles mynt, men budsjettene er fortsatt landenes eget ansvar og det samme er en rekke andre politiske beslutninger. Spørsmålet er om prosjektet med felles mynt er for ambisiøst?

? Denne ukas hendelser kan nok tolkes som et tegn på det, når en av pilarene bak ØMU ser ut til å vike, uttaler Kristoffersen.

Han synes det er paradoksalt at dette skjer når man samtidig legger opp til å ta inn ti nye EU-medlemmer, som også kan bli medlem av valutaunionen fra 2007.

? I utgangspunktet har disse landene en del svakere budsjettbalanse enn de gamle EU-medlemmene. Det betyr at den økonomiske risikoen for euroen øker betydelig etter utvidelsen, hevder Kristoffersen.

Det var duket for en konfrontasjon av de sjeldne i EU, da finansministrene mandag gikk i møte for å diskutere avstraffing av Tyskland og Frankrike. Bakgrunnen var at de to landene hadde underskudd på offentlige budsjetter som var større enn kravet i den såkalte stabilitetspakten.

Denne pakten utgjør grunnmuren for det ene av EUs to prestisjeprosjekter: euroen. Det andre store prosjektet er øst-utvidelsen.

Stabilitetspakten ble inngått for å disiplinere landene som skulle bli med i EUs økonomiske og monetære union (ØMU). Stabilitetspakten forutsetter at medlemslandene begrenser underskuddet på offentlige budsjetter til tre prosent av brutto nasjonalprodukt, at prisstigningen er på noenlunde samme lave nivå i alle ØMU-land og at offentlig gjeld ikke overstiger et visst nivå. Svenskene stemte for øvrig nei til ØMU-medlemskap 14. september.

Etter knallhardt press fra Tyskland og Frankrike ? gjennom et åtte timer langt møte ? valgte EUs finansministere tirsdag å se bort fra paktens bestemmelser om bøtelegging av land som har mer enn tre prosent underskudd på offentlige budsjetter.

Hva skjer med euroen?
Nå spør alle seg hva som blir framtida til EUs felles mynt.

? Euroen vil overleve noen år, men den vil være i faresonen, mener seniorøkonom Herbert Kristoffersen i Gjensidige Nor.

? På lang sikt kan det være en fare for at hele fellesvalutaen i en gitt situasjon kan sprekke, tror han.

? Hvis det som har skjedd fører til at det ikke er sanksjonsmuligheter mot dem som ikke følger stabilitetspakten kan det undergrave euroen. Dette kan føre til at man i en gitt situasjon kan bli nødt til å suspendere et land fra euro-prosjektet. Sjøl om dette skulle være et land med liten økonomiske tyngde, vil det skape et jordskjelv, fordi det vil skape tvil om hele euro-samarbeidet, framhever Kristoffersen.

Han er i utgangspunktet kritisk til norsk inntreden i ØMU, og mener det siste finansministermøtet i EU ikke har gjort det mer attraktivt for Norge å bli med.

Tysk krav
Flere kommentatorer påpeker det ironiske i at Tyskland på 1990-tallet var den fremste pådriveren for en stabilitetspakt med knallharde krav til budsjettdisiplin og en knapt synlig prisstigning. Etter tyskernes oppfatning var nettopp slike dyder medvirkende til det tyske «økonomiske mirakelet» etter andre verdenskrig.

Natt til tirsdag la altså Tyskland all sin tyngde inn på at landet skal slippe å være bundet av paktens krav, til betydelig irritasjon fra flere mindre medlemsland i EU. Mange av disse har jobbet hardt for å kutte i budsjetter for å tilfredsstille EUs krav.

EU-kommisjonen ønsket å ta i bruk bestemmelsene i pakten som åpnet for å bøtelegge land som for tredje år på rad ikke oppfylte de strenge kravene til økonomi-styring. Men EUs økonomikommissær Pedro Solbes måtte imidlertid bite i gresset. Etter det dramatiske møtet truet han med å stevne Tyskland og Frankrike for EU-domstolen.

Dramatisk
EU-landene delte seg i to leirer på finansministermøtet. Spania sto sammen med de landene som ønsket å følge regelverket til punkt og prikke, men led nederlag. Den fransk-tyske maktdemonstrasjonen har gitt forsterket spansk motstand mot de nye stemmerettsreglene i EU-grunnloven, som gir mer makt til de største EU-landene, skriver Financial Times.

Avisa peker på at stabilitetspakten nå har gått fra å være et sett «jernregler» til i praksis å bli frivillige regler.

For ambisiøst?
EU prøver å være én stat, i den forstand at euroen er felles mynt, men budsjettene er fortsatt landenes eget ansvar og det samme er en rekke andre politiske beslutninger. Spørsmålet er om prosjektet med felles mynt er for ambisiøst?

? Denne ukas hendelser kan nok tolkes som et tegn på det, når en av pilarene bak ØMU ser ut til å vike, uttaler Kristoffersen.

Han synes det er paradoksalt at dette skjer når man samtidig legger opp til å ta inn ti nye EU-medlemmer, som også kan bli medlem av valutaunionen fra 2007.

? I utgangspunktet har disse landene en del svakere budsjettbalanse enn de gamle EU-medlemmene. Det betyr at den økonomiske risikoen for euroen øker betydelig etter utvidelsen, hevder Kristoffersen.