En tyrkisk domstol siktet i går ni presoner i forbindelse med terroraksjonene mot det britiske konsultatet og London-banken HSBC i Istanbul sist torsdag, fem dager etter at to synagoger i byen ble sprengt. Siktelsen gjelder mistanke om tilhørighet til, hjelp til og aktivitet i, en ulovlig organisasjon. To grupper, blant dem den sjiamuslimske Hezbollah, tar tatt på seg ansvaret. Men myndigheter og internasjonal presse har umiddelbart knyttet dem til al-Qa'ida.

  Al-Qa'ida har blitt stalinorgelet av anklager som blir brukt av USA i sin «krig mot internasjonal terrorisme». Enhver terrorhandling blir umiddelbart knyttet til al-Qa'ida for å gi inntrykk av at det fins en sentralkommando som bestiller terroraksjoner.

Det skal rettferdiggjøre USAs fortsatte krigføring i Irak og Afghanistan og politiske og militære trusler mot såkalte «røverstater» ? og det skal dekke over den motstanden som USAs politikk møter, enten gjennom militær angrep eller terror. Dermed blir Irak utropt til al-Qa'idas nye base.

  Bilbombene i Saudi-Arabia og Tyrkia blir uten videre stemplet som «typisk al-Qa'ida», angivelig fordi det skjer flere aksjoner samtidig. Bilbomber er imidlertid en «enkel» aksjonsform, og det var en slik aksjon mot USAs ambassade i Beirut 18. april 1983 fra al-Jihad al-Islami som førte til at amerikanske styrker trakk seg ut av Libanon.

Terroraksjonen i Riyadh kom etter flere politiraid mot den islamistiske opposisjonen, og tyrkiske myndigheter har brukt Hezbollah i terroren mot den kurdiske opposisjonen i sørøst.

  Aksjonene har ulike motiver; de er rettet mot USA (anti-imperialisme/ anti-vestlig), mot Israel (anti-sionisme/jødehat) og mot kongehus og myndigheter. Men det er USAs politikk som har utløst handlingene, uten at de dermed kan tilskrives al-Qa'ida.

  En tyrkisk domstol siktet i går ni presoner i forbindelse med terroraksjonene mot det britiske konsultatet og London-banken HSBC i Istanbul sist torsdag, fem dager etter at to synagoger i byen ble sprengt. Siktelsen gjelder mistanke om tilhørighet til, hjelp til og aktivitet i, en ulovlig organisasjon. To grupper, blant dem den sjiamuslimske Hezbollah, tar tatt på seg ansvaret. Men myndigheter og internasjonal presse har umiddelbart knyttet dem til al-Qa'ida.

  Al-Qa'ida har blitt stalinorgelet av anklager som blir brukt av USA i sin «krig mot internasjonal terrorisme». Enhver terrorhandling blir umiddelbart knyttet til al-Qa'ida for å gi inntrykk av at det fins en sentralkommando som bestiller terroraksjoner.

Det skal rettferdiggjøre USAs fortsatte krigføring i Irak og Afghanistan og politiske og militære trusler mot såkalte «røverstater» ? og det skal dekke over den motstanden som USAs politikk møter, enten gjennom militær angrep eller terror. Dermed blir Irak utropt til al-Qa'idas nye base.

  Bilbombene i Saudi-Arabia og Tyrkia blir uten videre stemplet som «typisk al-Qa'ida», angivelig fordi det skjer flere aksjoner samtidig. Bilbomber er imidlertid en «enkel» aksjonsform, og det var en slik aksjon mot USAs ambassade i Beirut 18. april 1983 fra al-Jihad al-Islami som førte til at amerikanske styrker trakk seg ut av Libanon.

Terroraksjonen i Riyadh kom etter flere politiraid mot den islamistiske opposisjonen, og tyrkiske myndigheter har brukt Hezbollah i terroren mot den kurdiske opposisjonen i sørøst.

  Aksjonene har ulike motiver; de er rettet mot USA (anti-imperialisme/ anti-vestlig), mot Israel (anti-sionisme/jødehat) og mot kongehus og myndigheter. Men det er USAs politikk som har utløst handlingene, uten at de dermed kan tilskrives al-Qa'ida.