Georgias fungerende president Nino Burdzhanadze ba i går folk om å gå tilbake på jobb, etter at de i helga lyktes med å avsette president Eduard Sjevardnadze. Sjevardnadze gikk av søndag kveld etter at opposisjonen lørdag stormet parlamentsbygningen.

? Vi har klart, på en fredelig måte, å overkomme moderne Georgias mest alvorlige krise, uten å spille en dråpe blod, sa Nino Burdzhanadze ifølge BBC søndag kveld.

Hva nå?

Bjørn Engesland, generalsekretær i den norske Helsingforskomite, var nylig i Georgia for å se på menneskerettighetssituasjonen i landet. Han betegner Georgias opposisjon som en sammensatt gruppe:

? Til dels er det snakk om folk som har vært i opposisjon hele tiden, til dels handler det om folk som har hoppet av Sjevardnadzes apparat, sier Engesland. Engesland mener tre ting er avgjørende for om opposisjonen vil kunne klare seg.

? Det første er hvordan de vil klare å samarbeide innbyrdes.

? Det andre avgjørende punktet er hvordan de vil klare å samarbeide med Russland og USA, påpeker Engesland. De to kjempene er viktige for Georgia.

? Videre er det selvfølgelig avgjørende hvordan opposisjonen tar tak i de problemene Sjevardnadze ikke har kunnet løse, sier Engesland.

Store utfordringer

Georgia har flere problemer en korrupsjon og nepotisme i kretsen rundt Eduard Sjevardnadze. En rekke interne konflikter har det siste tiåret plaget landet. Abkhasia er allerede selvstyrt, Sør-Ossetia anerkjenner heller ikke Tblisis makt. En tredje region, Ajaria, kan nå tenkes å rive seg løs.

? Behovet for å få slutt på konflikten i Abkhasia har vært på dagsorden, også har vi jo Sør-Ossetia. Der har ikke Georgia kontroll. Russiske soldater har lenge patruljert langt inne i Georgia. Og i sørvest ligger Ajar. Der ble opposisjonen kastet ut når de forsøkte å drive valgkamp, forteller Engesland.

Georgias urolige grense med Tsjetsjenia har også bydd på problemer. Landet har flere ganger forsøkt å stenge ute flyktninger fra Tsjetsjenia, de siste årene har georgiske soldater vært engasjert i å «rydde» grenseområdene for separatister.

Vestlig tilnærming

Fungerende president Nino Burzhanadze, som var ordfører i det avgående parlamentet, har varslet at Georgia vil fortsette en tilnærming mot Vesten. Målet er Nato- og EU-medlemskap. Etter Israel var Georgia lenge det landet som mottok mest hjelp fra USA, men for noen år siden tørket USAs hjelp til Sjevardnadze inn.

Washington har fortsatt store strategiske og økonomiske interesser i regionen, blant annet i Baku-Tblisi-Ceyan-rørledningen som går fra Azerbadsjan, tvers gjennom Georgia og til Tyrkia. Røret sikrer at kaspisk olje kan nå Svartehavet. Kaspisk olje er viktig som et alternativ til oljen fra Midtøsten.

Bånd til Moskva

Nino Burdzhanadze varslet også at landet må fortsette å ha sterke bånd med Moskva.

Det har vært spent mellom Russland og Georgia de siste årene. Russland har beskyldt Georgia for å huse tsjetsjenske separatister i Pankisi-dalen. Georgia på sin side har beskyldt Moskva for å støtte separatistene i Abkhasia. Russlands utenriksminister Igor Ivanov fløy raskt ned til den tidligere sovjetrepublikken lørdag for samtaler med partene.

Etter Sjevardnadzes avgang lovet Ivanov at Russland ville respektere det georgiske folkets avgjørelse. Men Ivanov ga også uttrykk for at Russland så med skepsis på måten Sjevardnadze ble tvunget til å gå på.

Litt håp

Men Engesland vil ikke avfeie opposisjonenes sjanser, selv om problemene står i kø:

? Foreløpig har opposisjonen holdt hodet kaldt. Sjevardnadze fikk litt tid på seg. Å unngå voldsbruk er jo bra, så langt har opposisjonen spilt sine kort bra, mener Engesland.

Misnøyen har vært stor i Georgia etter et parlamentsvalg 2. november i år. Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som var til stede med valgobservatører i Georgia, rapporterte i etterkant om store uregelmessigheter. De store demonstrasjonene i Tblisi som endte med presidentens avgang kom i gang etter disse beskyldningene.

Tidligere artikler i serien har stått på trykk 17. november, 20. november og 24. november. @sitat:Så langt har opposisjonen spilt sine kort bra

Bjørn Engesland, Helsingforskomiteen

@

Georgias fungerende president Nino Burdzhanadze ba i går folk om å gå tilbake på jobb, etter at de i helga lyktes med å avsette president Eduard Sjevardnadze. Sjevardnadze gikk av søndag kveld etter at opposisjonen lørdag stormet parlamentsbygningen.

? Vi har klart, på en fredelig måte, å overkomme moderne Georgias mest alvorlige krise, uten å spille en dråpe blod, sa Nino Burdzhanadze ifølge BBC søndag kveld.

Hva nå?
Bjørn Engesland, generalsekretær i den norske Helsingforskomite, var nylig i Georgia for å se på menneskerettighetssituasjonen i landet. Han betegner Georgias opposisjon som en sammensatt gruppe:

? Til dels er det snakk om folk som har vært i opposisjon hele tiden, til dels handler det om folk som har hoppet av Sjevardnadzes apparat, sier Engesland. Engesland mener tre ting er avgjørende for om opposisjonen vil kunne klare seg.

? Det første er hvordan de vil klare å samarbeide innbyrdes.

? Det andre avgjørende punktet er hvordan de vil klare å samarbeide med Russland og USA, påpeker Engesland. De to kjempene er viktige for Georgia.

? Videre er det selvfølgelig avgjørende hvordan opposisjonen tar tak i de problemene Sjevardnadze ikke har kunnet løse, sier Engesland.

Store utfordringer
Georgia har flere problemer en korrupsjon og nepotisme i kretsen rundt Eduard Sjevardnadze. En rekke interne konflikter har det siste tiåret plaget landet. Abkhasia er allerede selvstyrt, Sør-Ossetia anerkjenner heller ikke Tblisis makt. En tredje region, Ajaria, kan nå tenkes å rive seg løs.

? Behovet for å få slutt på konflikten i Abkhasia har vært på dagsorden, også har vi jo Sør-Ossetia. Der har ikke Georgia kontroll. Russiske soldater har lenge patruljert langt inne i Georgia. Og i sørvest ligger Ajar. Der ble opposisjonen kastet ut når de forsøkte å drive valgkamp, forteller Engesland.

Georgias urolige grense med Tsjetsjenia har også bydd på problemer. Landet har flere ganger forsøkt å stenge ute flyktninger fra Tsjetsjenia, de siste årene har georgiske soldater vært engasjert i å «rydde» grenseområdene for separatister.

Vestlig tilnærming
Fungerende president Nino Burzhanadze, som var ordfører i det avgående parlamentet, har varslet at Georgia vil fortsette en tilnærming mot Vesten. Målet er Nato- og EU-medlemskap. Etter Israel var Georgia lenge det landet som mottok mest hjelp fra USA, men for noen år siden tørket USAs hjelp til Sjevardnadze inn.

Washington har fortsatt store strategiske og økonomiske interesser i regionen, blant annet i Baku-Tblisi-Ceyan-rørledningen som går fra Azerbadsjan, tvers gjennom Georgia og til Tyrkia. Røret sikrer at kaspisk olje kan nå Svartehavet. Kaspisk olje er viktig som et alternativ til oljen fra Midtøsten.

Bånd til Moskva
Nino Burdzhanadze varslet også at landet må fortsette å ha sterke bånd med Moskva.

Det har vært spent mellom Russland og Georgia de siste årene. Russland har beskyldt Georgia for å huse tsjetsjenske separatister i Pankisi-dalen. Georgia på sin side har beskyldt Moskva for å støtte separatistene i Abkhasia. Russlands utenriksminister Igor Ivanov fløy raskt ned til den tidligere sovjetrepublikken lørdag for samtaler med partene.

Etter Sjevardnadzes avgang lovet Ivanov at Russland ville respektere det georgiske folkets avgjørelse. Men Ivanov ga også uttrykk for at Russland så med skepsis på måten Sjevardnadze ble tvunget til å gå på.

Litt håp
Men Engesland vil ikke avfeie opposisjonenes sjanser, selv om problemene står i kø:

? Foreløpig har opposisjonen holdt hodet kaldt. Sjevardnadze fikk litt tid på seg. Å unngå voldsbruk er jo bra, så langt har opposisjonen spilt sine kort bra, mener Engesland.

Misnøyen har vært stor i Georgia etter et parlamentsvalg 2. november i år. Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som var til stede med valgobservatører i Georgia, rapporterte i etterkant om store uregelmessigheter. De store demonstrasjonene i Tblisi som endte med presidentens avgang kom i gang etter disse beskyldningene.

Tidligere artikler i serien har stått på trykk 17. november, 20. november og 24. november. @sitat:Så langt har opposisjonen spilt sine kort bra
Bjørn Engesland, Helsingforskomiteen
@