? Da Samlaget for om lag et år siden opprettet en ny redaksjon for tidsskriftet Syn og Segn, lokalisert i Bergen, var ideen å få fram nye friske tanker på siden av den Oslo-baserte meningsproduksjonen. Hvis kvotering av meninger i det offentlige rom skal bli argumentet fra den kanten, kan tidsskriftet like gjerne legge ned seg selv. Dette er vulgærfeminisme, det nærmer seg et angrep på ytringsfriheten, sier Jon Hustad, tidligere kulturjournalist i Klassekampen. Nå er han forsknings- og sakprosaredaktør i Morgenbladet.

Før vi går videre, en kjapp oppsummering av debatten: Onsdag i forrige uke gikk redaktørene av tidsskriftet Syn og Segn, Marit Eikemo og Hilde Sandvik, ut og kritiserte både Klassekampen og andre medier for å dyrke wonderboykulturen i offentligheten; de unge, freidige, mannlige skribentene. De fikk støtte av tidligere politiske redaktør i Fædrelandsvennen, Beate Nossum. Dagbladets kommentator, Sissel Benneche Osvold, mener derimot at man umulig kan kvotere inn kvinnelige meningsprodusenter i offentligheten.

Hustad er enig med Benneche Osvold:

? I det offentlige rom skal argumentet være bærende, ikke personen. Hvor langt skal vi trekke kvoteringstanken? Skal den også gjelde trøndere, homser, ungkarer fra Sogn og Fjordane?

Han legger til at det er en fordel å få flere kvinner inn i offentligheten, så lenge dette øker kvaliteten.

Feminisering

Hustad viser til de nylige omleggingene av Dagbladet og Aftenposten, hvor tanken har vært å feminisere avisene. Minst én av kommentarartiklene på førsteoppslaget skal i Dagbladet skrives av en kvinne. Aftenpostens tabloiddel kombinerer kulturstoff med «varmt og nært» featurestoff ? tilpasset hva de tror et kvinnelig publikum vil ha.

? Avisene har tidligere vært basert på en klassementalitet: Dagbladet som venstresideavis for middelklassen, Aftenposten som avis for overklassen og den høyreorienterte middelklassen, VG for «røkla». Hva står vi igjen med? Med unntak av VG: mangel på identitet. Vi har fått en avisoffentlighet tilpasset ei 23 år gammel jente med bokklubbmedlemsskap og to års høyere utdanning. Og det blir for snevert. Det tjener ikke det offentlige rom.

Er ærlig

Jon Hustad får selv karakteristikken «utbasunerende meningsytrer» i lederartikkelen i den nye utgaven av Syn og Segn, lederartikkelen som utløste hele debatten.

? Føler du deg som en «wonderboy»?

? På ingen måte. Det er to år siden jeg skrev mitt første ord i offentligheten. Tidligere har jeg vært lærer og bonde. Jeg synes Syn og Segn-redaktørene strekker wonderboy-begrepet vel langt, et begrep som viser til denne bestselgerromanen til Henrik Langeland, der hovedpersonen, en overmodig businessmann, kjører norsk forlagsbransje på dunken.

Hustad har aldri reflektert over sin egen rolle i offentligheten, påstår han.

? Jeg synes tvert imot det er for mye av den slags. Folk er så opptatt av rådende doktrine, å være politisk korrekt, å posisjonere seg. Jeg forsøker å skrive ærlig. Det virker som sjelden kost der ute.

Kvinnemangel

Etter redaktørskifte og overgang til tabloid, har Morgenbladet fått to underredaktører, i tillegg til ansvarlig redaktør. Alle er menn. Ukeavisen har fire faste journalister. Alle er menn. Redaksjonssekretær og redaksjonssjef er kvinner, administrasjonen like så.

? Dette er et problem for oss, innrømmer Hustad.

? Også når det kommer til kildevalg. Jeg forsøkte å få en kvinnelig historiker til å kommentere saken jeg skrev om Karsten Alnæs' manglende kildehenvisninger i verket «Historien om Norge». Etter å ha ringt 12, lykkes jeg til slutt med å få en kvinne til å uttale seg, sier Hustad og legger til:

? Samtidig er det faktisk sånn at det fortsatt sitter mange menn i posisjon med interessante synspunkter på lager.

? Kvinner må bli flinkere til å uttale seg, og gjerne med brodd?

? Det er liten tvil om at kvinner holder mer igjen enn menn. Men det er jo også en kvalitet. Hvem er det som ønsker seg en offentlighet bare på menns premisser?

Debatter som den Syn og Segn-redaktørene nå har dratt igang blir så små, påpeker Hustad. Dette er noe veldig få er opptatt av, tror han.

? Hvis dette er hva som virkelig opptar feminister om dagen, har de det godt.

Hustad har problemer med å se debattens logikk:

? Det satses jo på kvinner over alt.

@sitat:Dette nærmer seg et angrep på ytringsfriheten

@@sitat:Hvis dette er hva som virkelig opptar feminister om dagen, har de det godt

@

? Da Samlaget for om lag et år siden opprettet en ny redaksjon for tidsskriftet Syn og Segn, lokalisert i Bergen, var ideen å få fram nye friske tanker på siden av den Oslo-baserte meningsproduksjonen. Hvis kvotering av meninger i det offentlige rom skal bli argumentet fra den kanten, kan tidsskriftet like gjerne legge ned seg selv. Dette er vulgærfeminisme, det nærmer seg et angrep på ytringsfriheten, sier Jon Hustad, tidligere kulturjournalist i Klassekampen. Nå er han forsknings- og sakprosaredaktør i Morgenbladet.

Før vi går videre, en kjapp oppsummering av debatten: Onsdag i forrige uke gikk redaktørene av tidsskriftet Syn og Segn, Marit Eikemo og Hilde Sandvik, ut og kritiserte både Klassekampen og andre medier for å dyrke wonderboykulturen i offentligheten; de unge, freidige, mannlige skribentene. De fikk støtte av tidligere politiske redaktør i Fædrelandsvennen, Beate Nossum. Dagbladets kommentator, Sissel Benneche Osvold, mener derimot at man umulig kan kvotere inn kvinnelige meningsprodusenter i offentligheten.

Hustad er enig med Benneche Osvold:

? I det offentlige rom skal argumentet være bærende, ikke personen. Hvor langt skal vi trekke kvoteringstanken? Skal den også gjelde trøndere, homser, ungkarer fra Sogn og Fjordane?

Han legger til at det er en fordel å få flere kvinner inn i offentligheten, så lenge dette øker kvaliteten.

Feminisering
Hustad viser til de nylige omleggingene av Dagbladet og Aftenposten, hvor tanken har vært å feminisere avisene. Minst én av kommentarartiklene på førsteoppslaget skal i Dagbladet skrives av en kvinne. Aftenpostens tabloiddel kombinerer kulturstoff med «varmt og nært» featurestoff ? tilpasset hva de tror et kvinnelig publikum vil ha.

? Avisene har tidligere vært basert på en klassementalitet: Dagbladet som venstresideavis for middelklassen, Aftenposten som avis for overklassen og den høyreorienterte middelklassen, VG for «røkla». Hva står vi igjen med? Med unntak av VG: mangel på identitet. Vi har fått en avisoffentlighet tilpasset ei 23 år gammel jente med bokklubbmedlemsskap og to års høyere utdanning. Og det blir for snevert. Det tjener ikke det offentlige rom.

Er ærlig
Jon Hustad får selv karakteristikken «utbasunerende meningsytrer» i lederartikkelen i den nye utgaven av Syn og Segn, lederartikkelen som utløste hele debatten.

? Føler du deg som en «wonderboy»?

? På ingen måte. Det er to år siden jeg skrev mitt første ord i offentligheten. Tidligere har jeg vært lærer og bonde. Jeg synes Syn og Segn-redaktørene strekker wonderboy-begrepet vel langt, et begrep som viser til denne bestselgerromanen til Henrik Langeland, der hovedpersonen, en overmodig businessmann, kjører norsk forlagsbransje på dunken.

Hustad har aldri reflektert over sin egen rolle i offentligheten, påstår han.

? Jeg synes tvert imot det er for mye av den slags. Folk er så opptatt av rådende doktrine, å være politisk korrekt, å posisjonere seg. Jeg forsøker å skrive ærlig. Det virker som sjelden kost der ute.

Kvinnemangel
Etter redaktørskifte og overgang til tabloid, har Morgenbladet fått to underredaktører, i tillegg til ansvarlig redaktør. Alle er menn. Ukeavisen har fire faste journalister. Alle er menn. Redaksjonssekretær og redaksjonssjef er kvinner, administrasjonen like så.

? Dette er et problem for oss, innrømmer Hustad.

? Også når det kommer til kildevalg. Jeg forsøkte å få en kvinnelig historiker til å kommentere saken jeg skrev om Karsten Alnæs' manglende kildehenvisninger i verket «Historien om Norge». Etter å ha ringt 12, lykkes jeg til slutt med å få en kvinne til å uttale seg, sier Hustad og legger til:

? Samtidig er det faktisk sånn at det fortsatt sitter mange menn i posisjon med interessante synspunkter på lager.

? Kvinner må bli flinkere til å uttale seg, og gjerne med brodd?

? Det er liten tvil om at kvinner holder mer igjen enn menn. Men det er jo også en kvalitet. Hvem er det som ønsker seg en offentlighet bare på menns premisser?

Debatter som den Syn og Segn-redaktørene nå har dratt igang blir så små, påpeker Hustad. Dette er noe veldig få er opptatt av, tror han.

? Hvis dette er hva som virkelig opptar feminister om dagen, har de det godt.

Hustad har problemer med å se debattens logikk:

? Det satses jo på kvinner over alt.
@sitat:Dette nærmer seg et angrep på ytringsfriheten
@@sitat:Hvis dette er hva som virkelig opptar feminister om dagen, har de det godt

@