Vi kjører gjennom Zone 5 i Diepklof, Soweto, Sør-Afrikas største township.Soweto var et kjerneområde for kampen mot apartheid. South West Townships, som området opprinnelig ble kalt, ble opprettet som et svart boligområde sørvest for Johannesburg, og hit ble alle svarte som bodde i selve Johannesburg dumpet på 1950? og 60-tallet, inkludert kjente ledere som Nelson Mandela, Walter Sisulu, Oliver Tambo. De fikk ikke bo i «hvite» områder.Det var Soweto som kokte over i 1976 under studentopprørene, og fikk hele verdens øyne rettet mot apartheid-regimet. Det boblet videre gjennom hele 1980-tallet, til Sør-Afrika fikk sin frigjøring i 1994.Det er fortsatt kamp i Soweto, men nå står kampen om strøm og vann. Fienden er effektiviserings? og privatiseringspolitikken til ANC, «folkets egen organisasjon.»Strøm-piratAlbert Mazibuko bor i Diepklof, Soweto. Zanele Bhengu viser stolt fram hullet i veggen der Alberts strømmåler en gang sto. Nå er den revet ut, og ledningsstumpene er tvunnet sammen med elektrikerteip. Familien Mazibuko fikk i likhet med 250.000 andre husstander i Soweto strømmen kuttet i fjor, fordi de ikke kunne betale strømregninga. Under apartheid turde ikke myndighetene kreve betalt for husleie, strøm eller vann. Sowetos innbyggere hadde ingen politiske rettigheter, men fikk dekket den mest grunnleggende infrastrukturen.Nå krever det statlige strømverket Eskom betalt for strømmen. Eskom skal effektiviserers, og da må man ta betalt for strømmen som brukes. Verken Mazibuko eller de fleste andre i Soweto har penger til strøm.StrømgeriljaNå har Mazibuko strøm igjen. Zanele Bhengu og hennes medaktivister i Soweto Electricity Crisis Committee (SECC) startet Operation Khanyiza, og koblet seg på strømnettet igjen.? En kvart million husstander mistet strømmen. Vi klarte å koble tilbake nesten 100 prosent. Da måtte de slutte med frakoblingene, forteller Zanele. SECC krever at alle som vil ha strømmen tilbake leverer en erklæring på politistasjonen hvor de sier de ikke kan betale for strømmen. Deretter kommer Zanele og hennes geriljaelektrikere og kobler til strømmen igjen.Forhåndsbetalt strømNå har Eskom begynt en ny strategi, og installerer forhåndsbetalte strømmålere i alle hus som ikke betaler. Hver enkelt husstand må da kjøpe seg strøm-tellerskritt i butikken eller kiosken, og så laste ned strøm omtrent som på et norsk kontaktkort mobilabonnement.Et besøk hos Cain Masa viser oss hvordan det går. Cain Masa er arbeidsløs og bor sammen med en syk far. Eskom installerte for en tid tilbake forhåndsbetalt strømmåler, som nå står på sørgelige null. Masa lever nå i mørke, og har ingen strøm overhodet. Ikke har de penger til å kjøpe flere «tellerskritt» heller. Mens det før var strømselskapet som koblet ut strømmen, ser hver enkelt husstand hvordan strømmen raskt tikker ned mot null og forsvinner. Da blir det mørkt og kaldt igjen.? Bli med, da!? Nå? Blir du med på aksjonen vår nå da, sier Zanele til Cain Masa.Jo da, han må jo det.I samme takt som strømselskapet skrur opp nye forhåndsbetalte strømmålere, kommer Soweto Electricity Crisis Committee og skrur dem ned. På kontoret viser Zanele Bhengu og Zodwa Madiba fram en stabel av de nye strømmålerne de har skrudd ned. De har «tusener» av andre, og planlegger å dumpe et lastebillass av dem foran myndighetene ved neste demonstrasjon.Mot privatisering ? ikke ANCANC ruver fortsatt i Sør-Afrikas politiske landskap, og det er vanskelig å drive kampanje mot ANC. Ved valg trekker partiet to tredeler av stemmene ? over 80 prosent blant svarte velgere. Men mellom valgene har det sprunget fram nye kamper og nye organisasjoner. Kamp mot privatisering og markedseffektivisering er en samlebetegnelse for nye grasrotorganisasjoner som har vokst fram over hele landet. ? Det er ikke ANC vi er mot, men politikken deres, forklarer Zanele Bhengu. Det er dette de prøver å forklare vanlige folk. Grasrota har fortsatt et dypt og nært forhold til ANC, og nøler med å angripe sitt eget parti. Anti-privatiseringTrevor Ngwane var lokalvalgt ANC-medlem, men ble presset ut av ANC da han tok opp kampen mot privatisering. Nå leder han Anti-Privatisation Forum (APF), en koalisjon av mange lokale aksjoner og kampanjer som kjemper mot virkningene av privatisering og effektivisering. De begynner å bli omfattende og mange.? Da vi startet opp APF for tre år tilbake merket vi ennå ikke de virkelige konsekvensene av privatisering. Men nå slår bølgene fra privatiseringen over oss.Eskom, den halvstatlige strømleverandøren, skal effektiviseres slik at den kan blir konkurransedyktig. Resultatet blir en prisøkning på 200 til 600 prosent, forklarer Ngwane.Vannautomater? I Sør-Afrika har staten lenge subsidiert vann, strøm, helse og så videre. Nå ser vi plutselige prisøkninger. Folk pleide å få gratis vann under apartheid. For kort tid tilbake brøt det ut en kolera-epidemi i KwaZulu-Natal-provinsen fordi folk ikke hadde råd til å betale for privatisert vann, forteller Ngwane.Sør-Afrika har funnet opp og perfeksjonert vannautomaten for forhåndsbetalt vann, som er plassert ut i en rekke fattige bydeler. Brukerne må kjøpe et hullkort som de stikker inn i en automat. Ut kommer det vann. I likhet med strømmålerne må man kjøpe «tellerskritt» for vannautomaten. Går man tom, får man ikke vann.De må betale et temmelig høyt beløp for å få vann. ? De som ikke har råd må finne skittent vann i elva, forteller Ngwane.Oppfinnelsen har nå ironisk nok blitt et av Sør-Afrikas eksportprodukter, og blant annet stilt ut på handelsmesser nord på kontinentet. Ifølge Ngwane har man forbudt slike automater i Storbritannia.Mister alt på en gangTrevor Ngwane forteller om en ond sirkel hvor effektivisering fører til oppsigelser. Folk blir arbeidsløse og sittende hjemme, slik at de nå trenger mer strøm ? uten penger til å betale. ? Det er en bitende ironi for folk som har jobbet for kommunen. De blir sagt opp av kommunen, og så kommer folk fra kommunen for å ta strømmen din også. Andre som har jobbet for selskaper som Eskom har nytt godt av tjenesteboliger. Nå mister de både jobb, hjem og pensjon i samme slengen, sier Ngwane.APF har derfor tatt opp i seg et bredt spekter av grasrotkampanjer, som Soweto Electricity Crisis Committee og adhoc-kampanjer som kjemper for et sted å bo eller drikkbart vann. De har klart å vinne enkelte kamper ? nylig fikk 3000 familier beholde boligene sine, selv om selskapet sa dem opp. Andre kampanjer har vært mindre heldige. Enkelte har gått litt over styr. Men APF har klart å etablert seg som et sint politisk uromoment. ANC er ikke lenger politisk enerådende. Trevor Ngwane selv stilte som uavhengig kandidat til lokalvalgene i Soweto og ble valgt inn. ANC er ikke særlig glade for en kritisk Ngwane som spiser stemmene deres. Supermakt? ANC-regjeringa er nyliberal, slår Trevor Ngwane fast. ? De snakker fortsatt som sosialdemokrater, men handler på vegne av den dominerende kapitalistklassen. ANC-ledelsens gradvise kursendring mot privatisering og markedsliberalisme har store konsekvenser; ikke bare for Sør-Afrika, men for hele kontinentet. I første omgang er det nå Sør-Afrika som får merke følgende av privatiseringspolitikken og effektiviseringspolitikken. Men i forlengelsen av denne foregår det en voldsom sørafrikansk økonomisk ekspansjon nordover.? Sør-Afrika er nå alltid på samme side som den utviklede verden mot Afrika. De er i ferd med å posisjonere seg som en «sub imperial power» [mini-supermakt] i Afrika.AU og NepadDe siste årene har sørafrikanske selskaper ekspandert voldsomt, og Sør-Afrika er nå den største investoren på det afrikanske kontinentet. Butikkjeder som Shoprite og Pick n' Pay har etablert seg så langt nord som i Egypt. Eskom kjøper opp kraftverk i Zimbabwe og Ghana, og selger strøm i Nigeria. Ifølge ryktene flys det brøddeig til Tanzania som så stekes i sørafrikanske butikker der.I tospann med næringslivet kjører den sørafrikanske regjeringen en offensiv politisk kampanje, og vært primus motor bak Den afrikanske union (AU) og Nepad (New partnership for Africa's development). Mens AU er et politisk prosjekt, er Nepad, også kalt «en Marshall-plan for Afrika», en økonomisk plan som skal redde Afrika. Utviklingen av AU har gått treigt. Man krangler ennå om hvor det afrikanske parlamentet skal ligge. Utviklingen av Nepad har gått raskere. Kritikerne mener Nepad er i ferd med å åpne kontinentet for markedsliberalisme.ANC-kritikkTracy Fared jobber for forskningsinstitusjonen Alternative Information and Development Centre i Mowbray, Cape Town. Hun deler, som mange andre, kritikken av ANCs linje i forhold til landene nord for grensa:? Det er åpenbart at Sør-Afrika spiller en imperialistisk rolle på det afrikanske kontinent. Regjeringen har et ønske om å være et slags mini-USA i Afrika. De ønsker å dominere Afrikas økonomi, slår Fared fast. Hun mener Nepad er et eksempel på hvordan ANC forsøker å dytte sin agenda på resten av kontinentet. ? De kaller det Nytt partnerskap for Afrikas utvikling, men burde heller kalt det Nytt partnerskap for Sør-Afrikas utvikling. Det er uten tvil noe Sør-Afrika vil tjene på, ikke resten av kontinentet.Hele skalaenMange mener markedsliberalistene har klart å kapre ANC. Det er vanskelig å finne noe som likner på norsk venstreside i Sør-Afrika. ANC har lenge hatt klare sosialdemokratiske trekk, men samtidig rommet et politisk spekter like allsidig politisk som hele den norske partiskalaen fra NKP til Frp, fra kommunister til markedsliberale. ANC er en frigjøringsbevegelse ? og henter lojalitet fra velgerne på grunn sin frigjøringstroverdighet, sin appell til landets svarte majoritet og litt på grunn av Nelson Mandela.Det er vanskelig for mange å kritisere sitt eget ANC. Fagbevegelsen Cosatu og SACP, som er i formell allianse med ANC, har lenge fungert som vaktbikkjer. Enkelte kritiserer dem for å fylle rollen dårlig.Nytt parti?ANC tar et sted mellom 80 og 90 prosent av stemmene fra landets svarte velgere. Alternativet er å ikke stemme. Å stemme på de «hvite» partiene er uaktuelt. Nelson Mandela er en av de få som kan kritisere ANC med myndighet. Han har gått av med verdighet, og sjuende far i huset kommer nå med små politiske stikk i ny og ne ? til ANC-ledelsens store fortvilelse.Men Mandela stiller aldri til valg igjen, og er heller ingen virkelig opposisjonell. Mange har derfor begynt å mumle om at det trengs et nytt parti, også Trevor Ngwane:? Antiprivatiseringsforumet er en del av de nye sosiale bevegelsene, og hører til i anti-globaliseringsbevegelsen, i den anti-kapitalistiske bevegelsen. Men spørsmålet om en venstrealternativ organisering er noe flere av oss snakker om. Alt er nå veldig flytende. ? Så lenge vi ikke lager noe alternativ vil folk fortsatt være lojale til ANC, slår Trevor Ngwane fast.@sitat:En kvart million husstander mistet strømmen. Vi klarte å koble tilbake nesten 100 prosent.Zanele Bhengu, strømpirat@@sitat:Så lenge vi ikke lager noe alternativ vil folk fortsatt være lojale til ANCTrevor Ngwane, Anti-Privatisation Forum (APF)@

Vi kjører gjennom Zone 5 i Diepklof, Soweto, Sør-Afrikas største township.Soweto var et kjerneområde for kampen mot apartheid. South West Townships, som området opprinnelig ble kalt, ble opprettet som et svart boligområde sørvest for Johannesburg, og hit ble alle svarte som bodde i selve Johannesburg dumpet på 1950? og 60-tallet, inkludert kjente ledere som Nelson Mandela, Walter Sisulu, Oliver Tambo. De fikk ikke bo i «hvite» områder.Det var Soweto som kokte over i 1976 under studentopprørene, og fikk hele verdens øyne rettet mot apartheid-regimet. Det boblet videre gjennom hele 1980-tallet, til Sør-Afrika fikk sin frigjøring i 1994.Det er fortsatt kamp i Soweto, men nå står kampen om strøm og vann. Fienden er effektiviserings? og privatiseringspolitikken til ANC, «folkets egen organisasjon.» Strøm-piratAlbert Mazibuko bor i Diepklof, Soweto. Zanele Bhengu viser stolt fram hullet i veggen der Alberts strømmåler en gang sto. Nå er den revet ut, og ledningsstumpene er tvunnet sammen med elektrikerteip. Familien Mazibuko fikk i likhet med 250.000 andre husstander i Soweto strømmen kuttet i fjor, fordi de ikke kunne betale strømregninga. Under apartheid turde ikke myndighetene kreve betalt for husleie, strøm eller vann. Sowetos innbyggere hadde ingen politiske rettigheter, men fikk dekket den mest grunnleggende infrastrukturen.Nå krever det statlige strømverket Eskom betalt for strømmen. Eskom skal effektiviserers, og da må man ta betalt for strømmen som brukes. Verken Mazibuko eller de fleste andre i Soweto har penger til strøm. StrømgeriljaNå har Mazibuko strøm igjen. Zanele Bhengu og hennes medaktivister i Soweto Electricity Crisis Committee (SECC) startet Operation Khanyiza, og koblet seg på strømnettet igjen.? En kvart million husstander mistet strømmen. Vi klarte å koble tilbake nesten 100 prosent. Da måtte de slutte med frakoblingene, forteller Zanele. SECC krever at alle som vil ha strømmen tilbake leverer en erklæring på politistasjonen hvor de sier de ikke kan betale for strømmen. Deretter kommer Zanele og hennes geriljaelektrikere og kobler til strømmen igjen. Forhåndsbetalt strømNå har Eskom begynt en ny strategi, og installerer forhåndsbetalte strømmålere i alle hus som ikke betaler. Hver enkelt husstand må da kjøpe seg strøm-tellerskritt i butikken eller kiosken, og så laste ned strøm omtrent som på et norsk kontaktkort mobilabonnement.Et besøk hos Cain Masa viser oss hvordan det går. Cain Masa er arbeidsløs og bor sammen med en syk far. Eskom installerte for en tid tilbake forhåndsbetalt strømmåler, som nå står på sørgelige null. Masa lever nå i mørke, og har ingen strøm overhodet. Ikke har de penger til å kjøpe flere «tellerskritt» heller. Mens det før var strømselskapet som koblet ut strømmen, ser hver enkelt husstand hvordan strømmen raskt tikker ned mot null og forsvinner. Da blir det mørkt og kaldt igjen. ? Bli med, da!? Nå? Blir du med på aksjonen vår nå da, sier Zanele til Cain Masa.Jo da, han må jo det.I samme takt som strømselskapet skrur opp nye forhåndsbetalte strømmålere, kommer Soweto Electricity Crisis Committee og skrur dem ned. På kontoret viser Zanele Bhengu og Zodwa Madiba fram en stabel av de nye strømmålerne de har skrudd ned. De har «tusener» av andre, og planlegger å dumpe et lastebillass av dem foran myndighetene ved neste demonstrasjon. Mot privatisering ? ikke ANCANC ruver fortsatt i Sør-Afrikas politiske landskap, og det er vanskelig å drive kampanje mot ANC. Ved valg trekker partiet to tredeler av stemmene ? over 80 prosent blant svarte velgere. Men mellom valgene har det sprunget fram nye kamper og nye organisasjoner. Kamp mot privatisering og markedseffektivisering er en samlebetegnelse for nye grasrotorganisasjoner som har vokst fram over hele landet. ? Det er ikke ANC vi er mot, men politikken deres, forklarer Zanele Bhengu. Det er dette de prøver å forklare vanlige folk. Grasrota har fortsatt et dypt og nært forhold til ANC, og nøler med å angripe sitt eget parti. Anti-privatiseringTrevor Ngwane var lokalvalgt ANC-medlem, men ble presset ut av ANC da han tok opp kampen mot privatisering. Nå leder han Anti-Privatisation Forum (APF), en koalisjon av mange lokale aksjoner og kampanjer som kjemper mot virkningene av privatisering og effektivisering. De begynner å bli omfattende og mange.? Da vi startet opp APF for tre år tilbake merket vi ennå ikke de virkelige konsekvensene av privatisering. Men nå slår bølgene fra privatiseringen over oss.Eskom, den halvstatlige strømleverandøren, skal effektiviseres slik at den kan blir konkurransedyktig. Resultatet blir en prisøkning på 200 til 600 prosent, forklarer Ngwane. Vannautomater? I Sør-Afrika har staten lenge subsidiert vann, strøm, helse og så videre. Nå ser vi plutselige prisøkninger. Folk pleide å få gratis vann under apartheid. For kort tid tilbake brøt det ut en kolera-epidemi i KwaZulu-Natal-provinsen fordi folk ikke hadde råd til å betale for privatisert vann, forteller Ngwane.Sør-Afrika har funnet opp og perfeksjonert vannautomaten for forhåndsbetalt vann, som er plassert ut i en rekke fattige bydeler. Brukerne må kjøpe et hullkort som de stikker inn i en automat. Ut kommer det vann. I likhet med strømmålerne må man kjøpe «tellerskritt» for vannautomaten. Går man tom, får man ikke vann.De må betale et temmelig høyt beløp for å få vann. ? De som ikke har råd må finne skittent vann i elva, forteller Ngwane.Oppfinnelsen har nå ironisk nok blitt et av Sør-Afrikas eksportprodukter, og blant annet stilt ut på handelsmesser nord på kontinentet. Ifølge Ngwane har man forbudt slike automater i Storbritannia. Mister alt på en gangTrevor Ngwane forteller om en ond sirkel hvor effektivisering fører til oppsigelser. Folk blir arbeidsløse og sittende hjemme, slik at de nå trenger mer strøm ? uten penger til å betale. ? Det er en bitende ironi for folk som har jobbet for kommunen. De blir sagt opp av kommunen, og så kommer folk fra kommunen for å ta strømmen din også. Andre som har jobbet for selskaper som Eskom har nytt godt av tjenesteboliger. Nå mister de både jobb, hjem og pensjon i samme slengen, sier Ngwane.APF har derfor tatt opp i seg et bredt spekter av grasrotkampanjer, som Soweto Electricity Crisis Committee og adhoc-kampanjer som kjemper for et sted å bo eller drikkbart vann. De har klart å vinne enkelte kamper ? nylig fikk 3000 familier beholde boligene sine, selv om selskapet sa dem opp. Andre kampanjer har vært mindre heldige. Enkelte har gått litt over styr. Men APF har klart å etablert seg som et sint politisk uromoment. ANC er ikke lenger politisk enerådende. Trevor Ngwane selv stilte som uavhengig kandidat til lokalvalgene i Soweto og ble valgt inn. ANC er ikke særlig glade for en kritisk Ngwane som spiser stemmene deres. Supermakt? ANC-regjeringa er nyliberal, slår Trevor Ngwane fast. ? De snakker fortsatt som sosialdemokrater, men handler på vegne av den dominerende kapitalistklassen. ANC-ledelsens gradvise kursendring mot privatisering og markedsliberalisme har store konsekvenser; ikke bare for Sør-Afrika, men for hele kontinentet. I første omgang er det nå Sør-Afrika som får merke følgende av privatiseringspolitikken og effektiviseringspolitikken. Men i forlengelsen av denne foregår det en voldsom sørafrikansk økonomisk ekspansjon nordover.? Sør-Afrika er nå alltid på samme side som den utviklede verden mot Afrika. De er i ferd med å posisjonere seg som en «sub imperial power» [mini-supermakt] i Afrika. AU og NepadDe siste årene har sørafrikanske selskaper ekspandert voldsomt, og Sør-Afrika er nå den største investoren på det afrikanske kontinentet. Butikkjeder som Shoprite og Pick n' Pay har etablert seg så langt nord som i Egypt. Eskom kjøper opp kraftverk i Zimbabwe og Ghana, og selger strøm i Nigeria. Ifølge ryktene flys det brøddeig til Tanzania som så stekes i sørafrikanske butikker der.I tospann med næringslivet kjører den sørafrikanske regjeringen en offensiv politisk kampanje, og vært primus motor bak Den afrikanske union (AU) og Nepad (New partnership for Africa's development). Mens AU er et politisk prosjekt, er Nepad, også kalt «en Marshall-plan for Afrika», en økonomisk plan som skal redde Afrika. Utviklingen av AU har gått treigt. Man krangler ennå om hvor det afrikanske parlamentet skal ligge. Utviklingen av Nepad har gått raskere. Kritikerne mener Nepad er i ferd med å åpne kontinentet for markedsliberalisme. ANC-kritikkTracy Fared jobber for forskningsinstitusjonen Alternative Information and Development Centre i Mowbray, Cape Town. Hun deler, som mange andre, kritikken av ANCs linje i forhold til landene nord for grensa:? Det er åpenbart at Sør-Afrika spiller en imperialistisk rolle på det afrikanske kontinent. Regjeringen har et ønske om å være et slags mini-USA i Afrika. De ønsker å dominere Afrikas økonomi, slår Fared fast. Hun mener Nepad er et eksempel på hvordan ANC forsøker å dytte sin agenda på resten av kontinentet. ? De kaller det Nytt partnerskap for Afrikas utvikling, men burde heller kalt det Nytt partnerskap for Sør-Afrikas utvikling. Det er uten tvil noe Sør-Afrika vil tjene på, ikke resten av kontinentet. Hele skalaenMange mener markedsliberalistene har klart å kapre ANC. Det er vanskelig å finne noe som likner på norsk venstreside i Sør-Afrika. ANC har lenge hatt klare sosialdemokratiske trekk, men samtidig rommet et politisk spekter like allsidig politisk som hele den norske partiskalaen fra NKP til Frp, fra kommunister til markedsliberale. ANC er en frigjøringsbevegelse ? og henter lojalitet fra velgerne på grunn sin frigjøringstroverdighet, sin appell til landets svarte majoritet og litt på grunn av Nelson Mandela.Det er vanskelig for mange å kritisere sitt eget ANC. Fagbevegelsen Cosatu og SACP, som er i formell allianse med ANC, har lenge fungert som vaktbikkjer. Enkelte kritiserer dem for å fylle rollen dårlig. Nytt parti?ANC tar et sted mellom 80 og 90 prosent av stemmene fra landets svarte velgere. Alternativet er å ikke stemme. Å stemme på de «hvite» partiene er uaktuelt. Nelson Mandela er en av de få som kan kritisere ANC med myndighet. Han har gått av med verdighet, og sjuende far i huset kommer nå med små politiske stikk i ny og ne ? til ANC-ledelsens store fortvilelse.Men Mandela stiller aldri til valg igjen, og er heller ingen virkelig opposisjonell. Mange har derfor begynt å mumle om at det trengs et nytt parti, også Trevor Ngwane:? Antiprivatiseringsforumet er en del av de nye sosiale bevegelsene, og hører til i anti-globaliseringsbevegelsen, i den anti-kapitalistiske bevegelsen. Men spørsmålet om en venstrealternativ organisering er noe flere av oss snakker om. Alt er nå veldig flytende. ? Så lenge vi ikke lager noe alternativ vil folk fortsatt være lojale til ANC, slår Trevor Ngwane fast.@sitat:En kvart million husstander mistet strømmen. Vi klarte å koble tilbake nesten 100 prosent.Zanele Bhengu, strømpirat@@sitat:Så lenge vi ikke lager noe alternativ vil folk fortsatt være lojale til ANCTrevor Ngwane, Anti-Privatisation Forum (APF)@